Scoopet.net pratet med Arild Østin Ommundsen da filmen Eventyrland ble satt opp på kino i mars 2013.
Intervjuet blir nå publisert for aller første gang, etter at Eventyrland også har blitt lansert på DVD og Blu-ray.
ARILD ØSTIN OMMUNDSEN. Eventyrland ble plukket ut som en av årets Oscar-kandidater fra Norge. Selv om valget falt på JEG ER DIN, er det jo en bragd å bli nominert. 27. september ble Ommundsen også tildelt VIP-stipend på 200.000 kroner fra Norsk Filminstitutt.
Ommundsen er en travel mann for tiden. Ikke bare har filmen Eventyrland høstet god kritikk over hele landet. Han må endatil bruke tiden både før og etter premierehelgen til intervju med alt fra NRK, TV2 og mange flere.
Hvordan står det så til med Ommundsen etter premierehelgen, og hva vet vi så langt?
Arild Østin Ommundsen er gift med Silje Østin Salomonsen som også har hovedrollen i Eventyrland. Ommundsen har laget spillefilm i Rogaland uten sin kone, men ingen uten Silje Salomonsen. Forvirret?
Arild og Silje hadde nemlig kjent hverandre i 10 år før de ble kjærester, og i 2001 var det tid for spillefilmdebuten Mongoland, som ble en stor suksess.
Fem år etterpå var det tid for Monstertorsdag før det kom en nedtur med Rottenetter i 2009. Dette var en film som hverken publikum eller presse satte spesielt stor pris på. Deretter valgte Arild å lage film hvor han ikke lenger hadde ansvaret for manus og produksjon. Han ble «bare» regissør på Knerten i knipe. En film som ble godt mottatt av både barn og voksne i 2011.
Nå er det derimot Eventyrland som gjelder. Dette er en film hvor Ommundsen igjen har gjort det aller meste med filmen utenom å være foran kamera. Filmen ble laget i løpet av et år, og kostet ikke mer enn halvparten av Mongoland. Med et budsjett på 3,5 millioner kom de seg allikevel i mål.
Ommundsen bor i Stavanger, og på sitt eget kjøkken var Ommundsen i en ordentlig dagen derpå-modus. Premierekvelden levde definitivt opp til forventningene, og feiringen var knapt nok slutt da jeg møtte opp på mandagen. Allikevel var det en noe skuffet filmskaper som ventet på at kaffen skulle bli klar.
– Det er litt deprimerende, sier Ommundsen og prater om det forholdsvis lave besøkstallet premierehelgen.
– Eventyrland gikk opp på 45 kinoer i Norge, men kun 2000 så den premierehelgen. Eventyrland har jo høstet gode karakterer i hele landet, men få velger å se den premierehelgen. Jeg får lyst til å kalle det for en krise. Rottenetter fikk dårlig kritikk, men hadde allikevel 6000 besøkende første helg. Hva skal da til for å få publikum til kino, og hva er vitsen?
– Det er bare å gi opp, det er en trend i tiden at folk vil se film, men de kommer seg ikke på kino. Om vi venter en uke, er filmen tatt av plakaten om ikke publikum møter opp, og da er det for seint. Kanskje det om tre år ikke er annet å finne på kino enn 3D-filmer og komedier hvor folk fiser i en fløtekake?
Eventyrland er en ganske billig produksjon med kjempelavt budsjett, og det behøves kun 14.000 solgte billetter for å gå i null. Knerten måtte for eksempel ha 200.000 besøkende på kino, men fikk hele 330.000. Men med Eventyrland får jeg kommentarer om at dette er den beste filmen de har sett på lenge. Jeg har aldri opplevd lignende. Veldig mange har sendt meg god feedback. Jeg vet jo hva det vil si å lage en film som ingen liker. Endatil flere blant mine beste venner lot være å kommentere etter at de så Rottenetter. Dette er utrolig kult for meg, men om det ender opp med at vi går i minus med Eventyrland, er det kanskje mest deprimerende for de som har investert i filmen. (Eventyrland ble totalt sett av rundt 16.000 personer på kino, og økonomisk går Ommundsen & co i pluss – RED).
Ommundsen har mye på hjertet, og han er ikke redd å prate «rett fra levra» om kinobesøk og holdninger.
– Årsaken til denne mentaliteten som har blitt en realitet er en blanding av Netflix og andre tjenester som tilbyr film, og det samme som med musikk. Selv kjøpte jeg den siste CD-platen dagen før Spotify kom, og etter det har jeg kun kjøpt Motorpsychos Blissard fordi jeg leste Johan Harstads bok om utgivelsen, og ikke fant plata på Spotify.
Musikere tjener stort sett penger på store eventer nå om dagen, som for eksempel å plassere Morten Abel med band på Galdhøpiggen og gjøre dette til en folkefest. Kaizers Orchestra har gjort suksess med teater, og Abel har jo allerede vært i Stavanger Konserthus med symfoniorkester.
Tom Brekke på Checkpoint Charlie i Stavanger har i årevis booket band fra bl.a. USA. Band som er skambra, men besøket uteblir ofte. Sånn har det blitt.
– Folk i filmbransjen er redde, og kommer til å bli enda reddere nå, og nesten ingen tør å distribuere film om den ikke er bankers av typen barnefilm eller en historisk fortelling om Slaget på Stiklestad. Regissør Geir Henning Hopland fikk for eksempel støtte til en ny film fra NFI. Allikevel turde ingen å bli med på satsning av de siste to millionene, som gjorde at han måtte levere pengestøtten tilbake.
– hvordan fikk du sjansen til å lage film om Knerten?
– Produsent Finn Gjerdum hadde produsert den forrige filmen om Knerten, og mente jeg kunne lage film. Han sendte meg faktisk en tekstmelding for å spør om jeg ville lage Knerten 3. To måneder senere var vi i gang.
– hvordan var det å jobbe med Knerten?
– En veldig annerledes og veldig teknisk opplevelse. Jeg skal passe meg for å si det var kjekt, ler Ommundsen.
– Det var et fulltallig mannskap hvor jeg denne gangen var kun regissør. Aller mest handlet det for min del å være sync med Anne Cath Vestly, og jeg hadde flere samtaler med sønnen; Jo Vestly. Etter premieren ringte både Jo og Håkon Vestly for å fortelle at jeg traff spikeren på hodet med filmen.
– Hvordan filmer man Knerten?
– Noen ganger filmet jeg ingenting…tomme rom, mens andre ganger er det en pinne som har dioder på hodet. Kroppen er figuren, men den har ingen armer eller bein. Av og til brukte vi også noe som heter en Animatronic – en dibbedutt som kan bevege hode og armer.
– Mange av forberedelsene var gjort på forhånd, og det var jo teknisk mye merkelig filming i den forstand at man filmer noe som ikke er der. Åsleik Engmark hadde lest inn alle replikkene på forhånd, og ganske mye var allerede gjort på forhånd.
– Har det vært et travelt år med Eventyrland?
– Ja, absolutt, spesielt fordi vi har et minimalt lanseringsbudsjett, hvor vi selv henger opp plakater for filmen. Samtidig har det aldri vært så bred pressedekning som denne gangen. Hvor mye det har hjulpet gjenstår å se.
Ommundsen sier at det ikke var noen form for påkjenning under innspillingsåret av Eventyrland, men at det var mye arbeid, som igjen er det motsatte av påkjenning.
– Det var opp klokken 04.30 og jobbe til kvelds. Men jeg var helt fri, og gjorde som jeg ville. Ingen har fått lov til å blande seg inn, utenom skuespillere og andre involverte, og det var akkurat som å lage Mongoland. Med Mongoland visste vi ikke bedre. Vi hadde lite penger og arbeidet over tid, og kostnadene ble det dobbelte av Eventyrland. Skuespillerne arbeidet på kreditt under innspillingen av Mongoland, men denne gangen fikk de like mye lønn som de hadde fått om filmen hadde hatt et budsjett på 25. millioner. Det måtte være slik denne gangen. Det er en uting at de som gjør jobben ikke skal få betalt.
– Hvor tidkrevende var det med research før innspilling av Eventyrland?
– Jeg var ekstremt ærlig med meg selv og spurte meg selv om hva jeg bryr meg om. Svaret ble familie og de nære ting, men jeg ville heller ikke lage en film om en fyr som bare sitter med familien rundt seg. Derfor ble det om en dame som gjerne har lyst til det, men som ikke får det.
–Er det andre lokale artister utenom Thomas Dybdahl som bidrar med musikk i Eventyrland?
– Uteonom Dybdahl er det to sanger med Hellfire og Nina Nielsen. Sistnevnte varmet også opp for Dybdahl i Kulturhuset i Sandnes.
Ommundsens datter (Iben Østin Hjelle) har også en større rolle i filmen.
– Hvordan er det å arbeide med din egen datter på film?
– Det var en praktisk løsning hvor jeg slipper barnevakt på settet, hehe. Iben er ikke spesielt interessert i å være med i film, som er positivt. Ganske ofte får unger med feil motivasjon sjansen til å spille i film – unger som bare vil være på TV. I amerikansk film er dette sjeldnere et problem. Det blir gjerne arbeidet i årevis med å finne den rette ungen.
– Når vi var unger, var drømmen å bli som Oddvar Brå, bli skøyteløper eller kanskje en ishockeyspiller, men i dag vil ungene bare bli kjent. Hvorfor det? Vi får en gjeng med unger som hermer etter de voksne, og de voksne forbildene er ikke alltid så bra i dag. Kanskje jeg begynner å bli en gammel moralist, ler Ommundsen.
– Det er jo mye lort på TV for tiden, og hvem blir egentlig profilert? Det er nesten ikke mulig å leve av å gjøre noe fornuftig, men det er godt mulig å leve av å være kjendis. En artist selger ikke plater, men idioti på TV selger. Derfor liker jeg TV-program som Trygdekontoret. Der kommer gjester som ikke nødvendigvis hadde blitt vist på andre kanaler, og de prater om ting som ikke handler om gele og Tone Daamli Aaberg-saus! Og til slutt får vi høre en bra artist mot slutten som ikke nødvendigvis er trendy, men allikevel spiller bra.
– Tor Salomonsen (Siljes onkel) var forresten hjernen bak Stavanger-bandet Asfalt (populære på 80-tallet), og han skrev allerede da at musikken i dag ikke er for de med god smak.
– Vil du anbefale andre ektepar å arbeide sammen?
– Om de er tilstrekkelig glad i hverandre. Folk er opptatt av disse greiene, men jeg har en følelse av at mange ektepar ikke egentlig har lyst til å være sammen, og at de da ville tenkt at de ikke lenger hadde «fri» på jobb. Silje og meg jobbet dessuten sammen i 10 år før vi ble kjærester.
– Kan det komme en dag da du har et filmmanus hvor Silje ikke passer i filmen?
– Silje sa jo at hun ikke kunne spille rollen i Eventyrland, og sa at hun ikke passet å spille en kvinne som hadde sittet i fengsel. Derfor måtte vi ta en tur til et fengsel for å se hvordan kvinnene så ut der. Etterpå sa hun ja. Det er ellers ingen selvfølgelig at hverken hun eller Vegar Hoel skal være med, selv om de begge har vært med i alle mine egne filmer til nå. Men til nå har det vært som å spille i et band, og sånn er det bare. Derfor er de to alltid med.
– Når Silje slipper ut fra fengsel i Eventyrland, får hun tilbake 417 kroner. Hvorfor akkurat dette beløpet?
– Hehe. Det er en tilfeldig sum, men en av fengselsbetjentene mente at det også var en realistisk sum.
– Hvorfor går ikke Silje til politiet i Eventyrland?
– Hennes erfaring med politiet er ikke så kul, men hun tenker på det. Bankmannen foreslår at hun skal gjøre det. Hun har ikke tro på at det er så mye hjelp å få hos politiet, og velger derfor å la vær. Kanskje fordi hun ikke har så høy stjerne hos politiet etter det hun har gjort, men for historien er det jo også viktig at politiet ikke kommer for å ordne opp. Husker selv en gang jeg ringte politiet etter at et bilskilt var forsvunnet. Jeg vente 12 minutt i telefonen og la på.
– Du er ellers mannen bak begrepet Stavanger-bølgen. Hva er det?
– Vet ikke. Det er litt merkelig at når jeg kommer med en film som jeg har laget helt alene, blir jeg fortsatt omtalt som en gjeng. Da er jo jeg gjengen. Jeg har aldri helt relatert med dette uttrykket, og det var ikke jeg som kom på det. Men jeg må bare erkjenne at jeg er Stavanger-bølgens far . Det er ellers mange som tror at jeg hver gang bruker de samme skuespillerne. Utenom Vegar og Silje er det nesten bare nye fjes i Eventyrland.
– Hva er din største styrke som regissør?
– Å være en gjeng, hehe. Har ingen peiling. Kanskje det ser ut som skuespillerne er glad i å arbeide med meg, og det er ikke vanskelig å få skuespillere til å trives. Jeg vet ikke hvorfor, men kan være fordi Kristoffer Joner sa at uansett hvor dum du føler deg, er det en større idiot – meg (Ommundsen).
– Det var en kvinnelig regissør som spurte meg om hvordan jeg kunne gi fra meg autoriteten slik. Men for meg handler det ikke om å være best og å være mest sjef. Jeg vil heller behandle folk som folk.
– Clint Eastwood sier «When ever you are ready» når han regisserer skuespillere. Hva sier du?
– Jeg er sikkert litt lettliva og sier at nå går kamera. Eastwood er forresten et forbilde for meg. Jeg har hørt at han holder seg litt på avstand som regissør, og at han gir skuespillerne frie tøyler. Eastwood ble ellers bedre og bedre med aldren, og Unforgiven er jo en fantastisk film.
– Eventyrland er laget i kronologisk rekkefølge. Hvorfor gjøres dette så sjelden?
– Fordi det er dyrt om du har stort crew, tror eg. Den andre grunnen er for at det egentlig ikke er sånn man lager film. I begynnelsen tenker man kanskje at man starter med begynnelsen og slutter med slutten, men når man lærer å lage film, gjøres det ikke slik lenger. Men det finnes unntak. Nicolas Winding Refn (Pusher, Bleeder, Valhalla Rising, Drive) arbeider kronologisk, og gjorde det også med Drive. Refn insisterer på å gjøre det når det lar seg gjøre.
– Det som styrer norsk film er kalkyleskjemaet til Norsk Filminstitutt, hvor det meste er alt for detaljert. Det er liksom 30 poster før pre.manus. Jeg vet det er mange som har forsøkt å lage film med mindre mannskap (Crew), men blir nedstemt av tregheten i systemet, hvor alt helst må være som det var sist gang, hvor det bare er sånn vi gjør det.
– Jeg kjenner flere fotografer og regissører og skuespillere som er klar til å skyte i kronologisk rekkefølge, og å bruke lengre tid på innspillingen. Selv om alle med peiling er enige i at en film skal skytes på 60 dager, blir det aldri slik. Men når denne kvernen og angstens pøl setter i gang, så blir det bestemt å gjøre det som sist gang, med 30-35 dager innspilling i dette tunggrodde systemet. Derfor blir det ingen endring på dette. Hvorfor skal man for eksempel ha et script når alt er digitalt?
– Visste skuespillerne hele historien når de begynte, eller ble de fortalt litt etter litt om utviklingen av deres karakter?
– Ja, spesielt Silje. Men ganske mange visste bare sin del, og fikk aldri lese hele manuset. Thomas Alf Larsen visste for eksempel ikke om han noen gang kom til å bli kjæreste med Silje i filmen.
– Slosscenen med filmens største bølle og Silje Salomonsen er troverdig, og det har jo blitt uttalt at det ble noen blåmerker. Ble det gjort mange tagninger av denne scenen, hvor den for eksempel var for mye eller for lite voldsom?
– Hele sekvensen blir gjort de siste 20. minuttene før solen gikk ned. Det falske blodet hadde vi plassert i buskene, og steinen som Silje bruker, hadde jeg lagt på plass tidligere. Først måtte Silje bli trygg på å bli slengt rundt i hytt og ver, mens angriper Romsdal også måtte lære seg å faktisk være voldsom med Silje.
– Kunne du tenkt deg å arbeidet med film i utlandet?
– Jeg har det godt i Stavanger. Merker at om jeg har vært i Oslo en uke, at det er ett eller annet med luft, himmel og lys som jeg savner med Stavanger. Jeg har flere venner som ikke vil hjem til Stavanger igjen, men selv etter å ha bodd to år på østlandet, er det her jeg hører til.
– Har du lyst til å nevne noen norske filmer som er bra og noen som er dårlige?
– Vanskelig å svare på dette, men Arme Riddere var «skamlaust» underholdende. Stein Østbøs anmeldelse av Arme Riddere i VG er det absolutt laveste øyeblikket i norsk anmelderi. Å blande inn Utøyamassakren i anmeldelsen ødela nok en del for filmen. Arme Riddere er ellers en film jeg gjerne skulle laget selv.
– Var det vanskelig å få satt Eventyrland opp på kino. Hvordan fungerer det?
– Christin Berg (kinosjef i Oslo) var den første som så filmen ferdig. Heldigvis likte hun filmen, og valgte å sette den opp. 45 kinosjefer har nå satt den opp, men det er ingen selvfølge, og det er heller ingen selvfølge at filmen blir vist i mer enn tre dager om den går dårlig. Folk tenker ikke på kino som så hardcore forretning som det egentlig er. Vi har ikke så mye penger til markedsføring, og har for hånd hengt opp plakater i både Stavanger og Oslo.
– Hva blir ditt neste filmprosjekt?
– Det er ikke godt å si. Tror jeg må la Eventyrland få synke inn. Er det for eksempel liv laga å gjøre flere filmer? Det er jo ingen vits å lage filmer som folk liker om ingen ser den. Det er jo ellers litt income med produksjonsselskapet Chezville, som er et filmproduksjonsselskap med fokus på produksjon av spillefilm og dokumentar for både kino og TV. Vi gjør også reklamefilmer. Akkurat nå er den kommende filmen Pornopung i klipperommet.
Scoopet.net ønsker den sympatiske filmskaperen lykke til med kommende prosjekt.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Scoopet.net på Facebook.