Noen musikkformer er vanskeligere å beskrive enn andres. Monosapiens musikk er som bilder. Det er også et jazzinspirert landskap med rock som tidvis er like hard som for eksempel Hitler-tennene på Brusand.
HER KJEM DEN VELDIGE MUSIKKEN. Monosapiens er et knippe med etablerte musikere fra Rogaland, og resultatet har blitt et forholdsvis nyskapende lydbilde med poetiske toner. Som de selv sier; – Her vil du finne alt fra blytunge gitarer til lekende trompettoner, marokkansk perkusjon og kvinnelig jazzvokal.
Scoopet forsøker seg på en litt poetisk beskrivelse, og i kveld (fredag 25. april), har de plateslipp i Stavanger.
Pratsom instrumentalmusikk
Teia som en Stein
En småond Helge Torvund flettes inn i et eksperimentelt landskap, hvor låten jazzer ut i en sjanger som jeg slett ikke er helt komfortabel med. Samtidig er det noen småheavy og artige rockeparti mot slutten som i finurlighetens navn gir meg relasjoner til Mike Pattons Mr. Bungle. Så, noe for en hver smak med andre ord.
Tung bør
åpner som tung eksperimentel stoner-rocker med 70-talls inspirasjon. Egentlig en ganske tøff låt med fremtredende blåserekke som gir sangen enda mer muskler.
Ikkje la optimistane ta knekken på deg
En litt åpnere og mindre underfundig Torvund mellom knitrande gitar og mindre voldsomme bilder. – Kan en realistisk pesimist få gje deg eit råd, spør Torvund? Klart han kan.
Hjulkapselen som var ein pupil
Instrumental skulle en tro, men så kjem Torvund inn for å fortelja om Hjulkapselen som var ein pupil, før sangen tones ut med jazza funktoner.
Hitler-Tennene
Ken Ove Gunvaldsens gitarriff er et viktig element i denne, som også er Scoopets favorittlåt. Torvunds milde gode stemme gjer et snev av fløyelsmyke øyeblikk i kontrasten til tøffe tunge og rocka toner.
Grønnblå Fjør
Her lar Monosapiens rockefoten hvile. Deretter er det i et sløvt landskap av ambient industri som flørter med sjangeren pop, men ingenting varer evig. Gitaren ønsker å fremføre kvalitet, og leder en nærmest satanistisk gitarsolo som gjerne skulle vært lenger.
Firfislereplikken
Eit av di mest jazza øyeblikk. Selv om jazzen alltid er nær i Monosapiens bilder og uttrykk, er det også gjort rom for lek, variasjon og Torvunds poetiske inntreden.
Den veldige musikken
Dette er en av sangene hvor Helge Torvund får vise seg frem. Kanskje fordi setningen «Den veldige musikken» er full av kraft?
Bynatt
Fin sangtittel. En kan nesten føle eit sveip frå helikopter over en storby. Blinkende lys, mørke, stillhet og en påminnelse om at folk også sover i storbyen.
Alt i alt er Monosapiens et særdeles fargerikt tilskudd som absolutt bør få oppmerksomhet blant alle nysgjerrige individ.
- Les også: Intervju med Monosapiens Hans Berge Stokkeland.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad