NÅ er det slutt. Den svingode TV-serien om Spartacus fikk tre sesonger og en prequel. Sam Raimi (The Evil Dead, Spiderman) er en av produsentene.
SPARTACUS – War of the Damned. Det er liten tvil om at denne serien er inspirert av Zack Snyders blodepos; 300 fra 2006. I filmen (som i TV-serien) er det en overdrevet blodsprut som en kanskje ikke har sett siden Shogun Assassin fra 1980.
Filmen 300 presenterte blodsprut som om det skulle vært et penslet kunstverk på lerret, og istedenfor å føle spekulativ avsky, gikk tankene heller til en forherligelse av tegneserier og visuell kunstnerisk frihet.
I tillegg til blodsprut, har Spartacus en fabelaktig historie, bare overkropper, sex, sandal og svert i hauer og lass.
Den første sesongen viste Spartacus som en Thrakiansk kriger, ektemann og leder for et velmenende folkeslag. Et samarbeid med romerne gir fatale utslag, og snart er de slaver. Det progressive handlingsforløpet er allerede nå, imponerende.
Godt skuespill og en sympatisk Andy Whitfield som Spartacus, skulle allikevel gi en stor og trist skuffelse før sesong 2.
Spartacus – Vengeance satte store spørsmål med selveste Spartacus. Skuespilleren Andy Whitfield døde av kreft før innspilling av sesong 2, og en mindre karismatisk Liam Mcintyre overtok rollen. En blir etter hvert vant med Mcintyre som Spartacus, og handlingen fortsetter der sesong 1, slapp. Nå flukter Spartacus og venner fra romerne, og lager et hekkans leven i rettferdighetens navn. Her legger en kanskje spesielt merke til Viva Bianka som Illithya og Lucy Lawless som Lucretia. Den estetiske filmkunsten fortsetter.
Det ble produsert en prequel mellom sesong 1 og 2. Spartacus – Gods of the Arena vil derfor være et naturlig valg før en starter på sesong 1. Om du ikke har sett denne TV-serien enda, gjør som jeg sier.
Sesong 3 av Spartacus skal gi et endelig svar på hvem som blir seierherre av Spartacus og hans menn, eller romerne. Spartacus har samlet en hel hær med krigere, mens romerne ser ut til å lide mest. En definitiv slu plan kan gjøre romerne til seierherre, og Julius Caesar vil spille en viktig rolle. Den progressive utviklingen fortsetter og viser mennesket fra gode og dårlige sider. Svik, helter, feiginger, kjærlighet, hat, styrke, svakhet og manipulasjon er bare noen av temaene som dukker opp.
Det er synd det er slutt, men det er samtidig et kvalitetstegn at publikum skulle ønske flere sesonger. Av og til er det helt okei at TV-serier avsluttes på fornuftig måte – og før den blir utvannet. I blodsprutens navn er blod tykkere enn vann, og i en eventuell kjønnsrolledebatt kan vi også konkludere med at kvinner kan være like sterke som menn i Spartacus.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
