Så er det slutt. Søndag 20. juli ble det aller siste showet til Monty Python vist på satelittoverføring til ca. 1500 kinoer. SF kino Stavanger og Bryne Kino var blant dem.
INGENTING NYTT. Selv om dette kunne vært en anmeldelse av Sandnesbandet Ingentings glimrende plate; Ingenting Nytt -2003, er det en omtale av det aller siste showet til Monty Python.
Showet skulle starte 20.30, men allerede klokken 20.00 skulle det være et førshow eller noe i den duren. Dette viste seg å være forberedelser før selve showet, og det var så pass fint vær ute, at flere prioriterte å trekke litt frisk luft frem til 20.30.
Jeg er trolig ikke så stor fan av Monty Python som jeg kanskje trodde. Eller for å omformulere litt.
– 4+ av 6 tenker jeg vi sier. Jeg synes det var et godt show. Men noe av det er rett og slett ikke min humor, så da blir de nok dessverre straffet for det. Mens andre ting er hysterisk morsomt. Opplevelsen var bra, Kjekt med live-overføring av showet.
Bente Thoresen Bårseth
De fleste sketsjene var nye for min del, og få hadde jeg sett før.
Når spilletiden på showet er på godt over to timer, forstår de fleste at det må være rom for annet enn sketsjer, men allikevel. Da jeg også er ganske allergisk mot cabaret, folk som danser og løfter føttene opp i luften, ble det i overkant for mye av dette. Ofte ble disse fremført uten Python-gjengen. Sånn sett kan en gjerne si at vi skulle sett dem fremføre enda flere sketsjer. Det var også overraskende mye «griseprat» og for mye fokus på sperm (spam!).
En herlig fremføring av The Parrot-sketsjen ble et høydepunkt. Den fungerer kanskje mest fordi det var mye improvisasjon. Michael Palin og John Cleese storkoste seg med fremføringen, og det gjorde publikum i salen og. En kunne høre stor ståhei og stemning i O2 Arena, mens det var hakket roligere på Bryne Kino. Sketsjen Blackmail var et annet høydepunkt, og et kjært gjensyn med Mike Myers (Austin Power). Problemet med sketsjen var at den har et elendig og nesten poengløs brå slutt.
Ellers er det jo en del blasfemi å spore. Dette er langtfra like kontroversielt som det var i gamle dager, men tidvis ganske festlig.
Showet var vel verdt å få med seg siden det nå var det siste showet (men kommer nok ikke til å kjøpe DVD-en…). Et sted mellom godkjent til bra, litt vel mye dansing til tider, men sketsjene holder seg fortsatt, selv om det går litt treger. Litt morsomt når de legger inn nye småting/spark (Cleese’s skilsmisseadvokat o.l.) og kommer ut av det. Var et par jeg ikke hadde sett, men har funnet ut det ikke var noe nytt.
Ole Ellingsen
Scoopet tok med flere gode venner på forestillingen, og har valgt å legge ut bilder av de fleste, på grunn av klarsignal fra redaktøren, som i dette tilfellet er meg selv. Noen syns showet var ganske så bra, mens andre var skuffet.
Selv var jeg også skuffet over et litt for upersonlig show. Når Python-gjengen først er på scenen, blir det ofte trivelige og festlige øyeblikk, men jeg savner en personlig prat med publikum mot slutten. Hva tenker de nå, siste show, hva vil fremtiden bringe?
Ikke uventet avsluttet showet med den småkjedelige (jepp, jeg tør si det) Always Look on the Bright side of Life, hvor de med falkeblikk kunne se at John Cleese har for korte bukser på. Avslutninglåten var trolig et kjærkomment nummer for de fleste fansen.
På SF Kino i Stavanger var det 166 blant publikum, mens det på Bryne Kino var 154 stykk. Kinoansvarlig Erlend Serigstad var ellers kjempefornøyd med showet, og mente det ble en topp opplevelse.
Scoopet var fornøyd med feststemt publikum og gode sketsjer når Monty Python først viste seg frem live. Skulle allikevel ønsket enda mer sketsjer, samtidig, og som tidliger nevnt; en litt upersonlig forestilling.
Se settlisten her.
I nostalgiens navn får showet en svak firer.
Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
