Scoopet.net går inn i en liten feriemodus i noen få dager. Derfor havner de mest populære intervju på forsiden med ujevne mellomrom i løpet av uken, samtidig som retrointervju med Rob Halford, også vil bli publisert om få dager. Hegerberg-intervjuet ble først publisert 10. desember 2012.
I Scoopets enormt populære spalte over gamle, slitte intervju – såkalt retro, er turen denne gangen kommet til Egil Hegerberg, som i tillegg til å være soloartist, soloartist for seg selv som soloartist, soloartist for soloartisten som er soloartist for seg selv, også kjent som en av medlemmene i Norges fremste musikalske politiske parti; Black Debbath.
–Først og fremst vil jeg gratulere deg med den nyopprettete bloggen bareegilblogg.no
– Takk skal du ha.
-Du er svært aktiv, og legger ut koselige filmsnutter – blant annet om det kolossale førstesideoppslaget du fikk i Vårt Land forleden. Har du fått mange trusler fra kristne fundamentalister etter at du stod fram i Vårt Land med din latterliggjøring av de gladkristne?
Det er klart jeg tråkket rett i et vepsebol og at det ikke er så lett å være meg nå, men vi har tross alt ytringsfrihet her i landet og noen må ta kampen opp mot disse falskt smilende hyklerske jævlene som hevder at de forfekter idealene til salige herr Jesus Krist, mens de i virkeligheten står for noe mørkt og kjettersk. Og selv om mitt liv er totalt forandret nå, og jeg må leve dekning, var det verdt det. Noen må ta støyten i striden mot disse mørkeste av de mørke krefter fra middelalderen.
– Du har spilt på uttallige festivaler, og bedrevet konserter i en årrekke, men nå er det Norway Rock og Kvinesdal som gjelder. Hvilke tanker har du om å ta med Black Debbath til Kvinesdal, og er det en festival du har hørt mye om?
– Jeg kjenner godt til festivalen. Jeg har jo spilt uhorvelig mange ganger i Kvinesdal med ymse band, og synes alltid det er utrolig stas. Jeg tror Black Debbath er et band som passer perfekt inn på Norway Rock Festivals profil og at det blir en festkveld av uante dimensjoner.
– Kan du kort gjøre rede for Black Debbaths tilblivelse?
– Black Debbath hadde sitt utspring i den musikalsk schizofrene trioen L.Y.D. (Lek, Ytringsfrihet og Demokrati) som i sin tur var en videreføring av punkgruppa Aasen, som i sin tur representerte en avlegger av Gartnerlosjen. I L.Y.D. spilte vi musikk innen enhver tenkelig sjanger. Vi skapte på øving låta Problemer innad i Høyre, som raskt ble en publikumsfavoritt på konsertene. Vi var på det tidspunktet midt i innspillingen av vårt debutalbum Takk for kniven, men vi fikk plutselig litt ekstra fot for denne politisk engasjerte tungrocken og på null komma svisj hadde vi lagd låter nok til et helt album med tung, tung politisk rock.
– En av mine favorittlåter med Black Debbath er «La ungene slippe korps», som vel egentlig bare var et bonusspor på en EP. Her syns jeg både tekst og det baktunge lydbildet er perfekt. Hva er dine refleksjoner rundt korpsmusikk, og dets miljø?
– Jeg har aldri selv vært engasjert innen korpsmiljøet, og jeg synes jo messingblås generelt er noe skvæk, så personlig har jeg ikke noe til overs for korpsvesenet. Men jeg har jo forståelse for at det kan være stas for unga å få spille litt musikk og få litt instruksjon med på kjøpet, så jeg skal ikke disse korpset for mye selv om jeg selvfølgelig står 100 % inne for det vi sier i sangen.
– Hvorfor skal publikum glede seg ekstra til Black Debbath i Kvinesdal?
– Black Debbath gjør i 2010 bare et meget ekslusivt håndplukket jobber og vi kommer med et skarpskodd utvalg best of-låter som vil få en hvilken som helst forsamling til å komme så i godlaget at de vel aldri har sett maken til det.
– Er det noen band du ser spesielt frem til å se på vår festival?
– Jeg gleder meg til å se Tool, Soundgarden, Melvins, Cumshots, Gojira, Opeth, Stonegard, Masters of Reality og Culture Club med originalbesetningen.
– Før i tiden var musikkbransjen mer magisk. Artistene var ikke like eksponerte som i dag, og en konsert med band som var mer utilgjengelig, kunne gi en helt annen følelse på kroppen, enn hva den gjør i dag. Jeg husker selv da NRK skulle vise en liten reportasje med Kiss på fjernsyn, og gledet meg som en unge (som jeg vel også var). Har du hatt noen spesielt fine opplevelser når du dro på konsert med et favorittband?
– Ja.
– Hvordan syns du utviklingen har vært i musikkbransjen de siste årene, og hvor mye vanskeligere er det å leve av musikken i vår digitale verden?
– Takk som spør. Utviklingen har vært veldig fin. Det er mye vanskeligere å leve av noe som helst i en digital verden. Det blir jo mye mer penger når verdiene ikke bare består av enere og nuller. En nier på pengeseddelen er jo for eksempel mye mer enn en nuller eller ett ettall.
– Du har mange jern i ilden. Vet du selv hvor mange musikalske prosjekt du egentlig er med på for tiden?
– Jeg spiller stort sett i Bare Egil Band i forskjellige versjoner, Black Debbath og Hurra Torpedo. Så det er ikke så innmari vanskelig for meg å holde styr på. I hvert fall ikke for meg.
– Er det noe du skjemmes over å ha vært med på som artisten Egil?
– Jeg synes det var litt ekkelt når Morten Abel, Marius Holst og jeg voldtok Marianne Aulie på en fest en gang. Det ble litt mye av det gode.
– Jeg har for lengst lært meg teksten: Jeg har følgende forslag for endringer av vedtektene i borettslaget…, og det er jo en vakker låt. Om lytteren følger med her, får de ganske sikkert et inntrykk av at du har erfart sure kjerringer som klager i et borettslag. Stemmer det?
– Jeg vil ikke tre noen tolkning av låtene mine ned over hodene på folk. Den sangen får stå for seg selv.
Da vil jeg takke for din tålmodighet, og ønske deg lykke til med både Bare Egil og ikke minst med Black Debbath-konserten på Norway Rockfestival.
(Bilder: «Lesebilde» fra Norway Rockfestival 2010. «Se dypt inn i kamera-bilde» fra Tribute, Sandnes 2012.
Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no