Kellys Helter er en minneverdig klassiker. Synd at George Cloney ikke så filmen flere ganger før han laget sin egen versjon.
THE MONUMENTS MEN. – Dette er filmen for alle som mener at det ikke lenger lages gode filmer, trodde jeg. Halveis ut i filmen fikk pipa en annen lyd.
Filmens essens er kunst, og se ikke bort fra at en lærer noe av den. En spesialenhet med kunst og muséumserfaring får i oppdrag å redde verdifull kunst som nazistene stjal under krigen. Selv om Adolf ikke kom seg inn på kunstskole, ser det jammen ut som han var interessert i kunst. Han planla et eget kunstmuséum, men historien ville det annerledes.
Våre kunsteksperter fokuserer først på å redde flest mulige kunstverk, men så blir en av dem drept. For å gjøre opp for dette, er det spesielt et kunstverk de leter etter. Innimellom flettes det inn noen øyeblikk av krigens grusomheter, men det kunne Cloney spart seg (og oss) for. Vi har sett det før, og filmen blir slett ikke bedre, og disse bildene føles som en påtvunget klisjé.
Det mangler ikke på kjente tryner i filmen. Matt Damon er en sånn der litt alvorlig, sympatisk og smådøll type, igjen.
George Clooney er mer karismatisk, Bill Murray er typisk småfjern laidback. Akkurat i denne filmen kan det være at han spør seg om hvorfor han takket ja til å være med. John Goodman og Kate Blanchett er også med, og de har jeg aldri noe vondt å si om.
Kellys Helter (Eastwood, Savalas, Sutherland) er fra 1970 og har en perfekt oppskrift på spesialoppdrag under den 2. verdenskrig. Regissør Brian G. Hutton stod også bak krigsfilmen Ørneredet. Også her var Clint Eastwood i hovedrollen.
Selv om oppdraget er like «nobelt» i klassikeren, er The Monuments Men en konfliktsky, ordinær affære uten det helt store klimakset. Se heller ikke bort fra at de har spart publikum for «juicy details» for å få til en 11. års aldersgrense.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no