Ringnes bryggeri på Gjelleråsen i Nittedal utenfor Oslo, er blitt Norges største anlegg for produksjon av øl og brus. Nylig fikk Scoopet fire vareprøver fra bryggeriet. En brygger de selv, mens de tre andre ølsortene blir importert.
BORTE BRA, HJEMME BEST. Alle vil være med på den store ølrevolusjonen som har vært i Norge i flere år, og Ringnes er intet unntak. Dette er egentlig på både godt og vondt. Godt fordi de bryr seg (om enn i liten grad) om å brygge ordentlig øl. Vondt fordi de hyperpopulære ølsortene som f.eks. Weiss og IPA blir brygget av de mest kommersielle bryggeriene. So far, so good, but not.
Problemet er at de største bryggeriene føles ukvalifisert til å gi folket gode nok øl innen sjangeren. Disse er tilgjengelige på de aller fleste stedene som selger øl. Dette resulterer i at folk som for eksempel skal smake dette før første gang, kan gå på en smell og bli villedet. Hansa IPA er for eksempel en helt grei øl, men det har lite å gjøre med sjangeren IPA. En del andre butikkmerker som er lett tilgjengelig har noen gode resultat innimellom. Aass sin Weizen er derimot et skrekkeksempel. Se anmeldelse her.
Det finnes som sagt unntak, men det er greit å poengtere at de norske håndtverksbryggeriene alltid har bedre alternativ innen de mer normale sjangerne.
Les også: Noen å hate
Her er en anmeldelse av de fire nye ølene som tilbys av Ringnes.
Smithwick’s Pale Ale – 4,5%
Dette er en helt streit Pale Ale fra Irland som i følge dem selv er brygget på 100% Pale Malt og aromahumle.
Det er fortsatt grunn til å være skeptisk til en del engelsktalende bryggeri på grunn av tradisjonen å brygge heller tamme øl, uansett sjanger. De siste årene har det allikevel poppet opp flere spennende bryggeri, hvor jeg velger å nevne The Kernel og Siren som positive referanser – begge fra England.
Smithwick’s Pale Ale er en mild og lettdrikkelig øl med fin karbonering (kullsyre) og ganske bra humlestikk etter forholdene. Noen øl skal en faktisk nyte i kjøleskapstemperert tilstand, og dette er en slik øl. Når den ble noen grader varmere, forsvant litt av aroma, og en kunne nesten kjenne en smak av metal og uønsket brun maltbitterhet. Jeg ble allikevel litt sjarmert av friskheten i ølet, og i sjangeren butikkøl er dette helt okei, selv om jeg ikke forstår hvorfor en skal importere en slik ordinær øl når det allerede finnes bedre alternativ fra Norge.
Karakter: 3,5/6
Franziskaner Weissbier – Naturtrüb 5%
Bryggeri fra Munchen som har holdt det gående siden 1363. Fin aroma (og noe jeg velger å kategorisere som banan), fin fylde og sødme, og ganske tro mot sjangeren Weissbier. Ølet har fin syrlighet og god karbonering som nøytraliserer sødmen, samtidig som den gir et fint stikk på tungen.
Entusiaster innen sjanger vil nærmest juble for at denne har kommet til Norge. Derfor er det helt okei at Ringnes velger å importere dette tradisjonsrike ølet som er brygget slik sjangeren er ment å være. Personlig syns jeg Weiss kan bli litt før søtt, men da er vi inne på smak og bak. 46 kroner på polet er en overkommelig pris.
Karakter: 4,5/6
Franziskaner Weissbier – Dunkel 5%
Jeg er mer kjent med Belgisk Dunkel Wit, hvor denne blir Tysklands svar på cirka samme ølstil. Denne bærer et mindre preg av både sødme og aroma enn navnebroren over og mister karakter og identitet fra en ordinær Weissbier. Derfor føles den mer utvannet og anonym, og en kan føle en mild smak av brunt sukker – ikke knekk. Originalen er å foretrekke, og denne føles faktisk litt unødvendig å bruke både tid og transport på.
Karakter 3/6
Polaris Baltisk porter 2014 – 7%
Dette er en oppskalert utgave av resepten til Steinar Hamre og Anders Christensen som begge vant Ringnes Porter-konkurranse i hjemmebrygging. I april brygget de sin Baltiske Porter med Garreth Oliver fra Brooklyn brewery og Anders Racz på Ringnes bryggeri.
Dette er av ypperste klasse, og det beste Ringnes har å by på i dag.Den har herlige toner av både karamel, kaffe og litt sjokolade, hvor førstnevnte er mest fremtredende. Et slikt øl skal nytes med både andakt og følelser, og det er rett og slett snadder i glasset. Den kunne faktisk blitt oppjustert til full pott om det hadde vært mindre antydning av karamell og knekk (sukker) og et enda mer tydelig hint av kaffe.
Polaris Baltisk Porter skal du uansett ikke ignorere om du finner den på Vinmonopolet eller på et utested. Dette er en spennende og god porter som også kan nytes til sjokolade.
Karakter 5/6
Tekst og foto: sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
