Tirsdag 30. september ble det satt opp to forestillinger med teaterforestilling av Karius og Baktus. Dette må være svært populært da de også var på besøk med samme forestilling i februar 2014. Scoopet.net var på plass da, og relanserer anmeldelsen. Plutselig var den fersk igjen.
TANNTROLL. Det er Victoria Productions som står bak forestillingen om Karius og Baktus, og den er på fire deler og 40 minutt. Fra tidligere har de erfaring med bl.a. Jul i Mummidalen, Emil og Pippi.
I begynnelsen er det en del psykotisk latter og sinnsforvirrelse fra Karius og Baktus. De innvonde tanntrollene godter seg over guttungen Jens dårlige tannhygiene. For å strø ekstra sukker i såret, hamrer de på tanngarden slik at det gjør ekstra vondt. AU!, sier Jens. Karius og Baktus ender opp i massiv latter nok en gang, og godter seg med godterier og andre søtsaker. De planlegger også ny bolig, må vite.
Selv om alt er bare fryd og gammen i Kardemommeby, er det slett ikke tilfelle for Jens, og en ulykke kommer sjelden alene – heller ikke for Karius og Baktus. Før de får sjansen til å fortelle skrekkhistorien om Jens sitt forhold til sunn mat, kommer tannbørsten frem. Etter hvert er det tid for tannlegen, og en vet hvordan det hele ender til slutt.
Syns vi så synd på Karius og Baktus? Nei, vi gjør ikke det. De to er mindre sympatiske i denne teaterforestillingen enn på TV, og dessuten er Baktus en latsabb.
Kulissen består av en stor tanngard hvor tanntrollene arbeider og bor. Effektiv lys og lydbruk gjør at dette fungerer. Selv lurte jeg på hvordan de skulle takle scenene med tannbørste og tannlege, og det er her den tredje personen kommer inn. Han er nemlig både fortelleren, tannlegen og tannpusser. Det er ganske enkelt der han løper med sin store tannbørste og rydder opp. Det er en god løsning – og trolig den eneste?
Teaterforestillingen varte i 40 minutt. Det er ikke så alt for lenge, men samtidig er det grenser for hvor mye Torbjørn Egners fortelling kan drøye ut.
Alt i alt vil jeg tro at både store og små var fornøyde med forestillingen, men ikke alle foreldrene fikk se ferdig forestillingen. Det gjorde heller ikke foreldrenes unger. Under en hver barnlig forestilling er det alltid en eller flere unger som blir litt skremt. Enden på visa er at et fåtall som forsvinner ut av salen. Sånn er livet, det er typisk,, og alle som har små unger, har erfart dette. Kanskje det var den psykotiske latteren som tok knekken på et par av småsneipene denne kvelden?
Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
