Ti år med Overhead

 

 

 

Februar 2005 skulle forandre rockemiljøet på Kverneland. Det skulle i det minst forandre livet til Håvard, Jan Cato og Geir. De ble Overhead.

BEER DRINKING

A TRIBUTE TO THE HARDEST, FASTEST AND LOUDEST ROCKBAND IN THE WORLD er en selvutnevnt påstand. Denne gangen fra Overhead, men opprinnelig er det Motorhead sin påstand – spesielt om en stryker A TRIBUTE TO… Det er rart med det. Motorheads Lemmy både synger! og trakterer bass. Det samme gjør Håvard Hommeland og begge synger Motorhead-låter. Tilfeldig?

Scoopet tok en prat med Hommeland i anledning jubileet.

 

Det er en ganske drøy påstand å si at en er verdens hardeste, kjappeste og mest støyfulle band i verden?

– De var jo det i sin tid. Det var ingen som spilte høyere enn Motorhead. NWOBHM (New Wave of British Heavy Metal) hadde allerede begynt, og de favnet både punk og metal og hadde både tempo og punkpreg. Det var jo egentlig Rock ´n`Roll, men de har blitt mer hardere med årene da.

 

Motorhead ble til i London, 1975. Er de fortsatt verdig sin egen påstand?

– Manowar påstår å ha spilt høyere, men det tror vi ingenting på, ler Håvard.

– Det var en lydmann som påstod at Lemmy hadde 130 desibel på scenen. Jeg vet ikke om det stemmer, men ser ikke bort fra at det er korrekt.

 

Nord-Korea og Overhead i februar

Februar 2005 var året Nord-Korea annonserte at de var i besittelse av atomvåpen som beskyttelse mot fiendtligheten fra USA. Overhead ble til samme måned.

Tilfeldig?

– Nei, trolig ikke det, ler Håvard.

Dere var jo andre deler av andre band før Overhead ble født og var også barndomsvenner?

– Ja, absolutt. Jeg begynte å spille i band som 13-åring. Geir (Kristiansen) og Jan Cato (Traa) har en fortid med Melizza i flere år før Overhead. Samtidig var jeg i bandet Plague. Vi fikk aldri vokalist der, men vi var nok et av de første norske thrashband når vi startet opp. Jeg må ha vært rundt 17 år den gang, og jeg tror vi startet opp ganske samtidig som Equinox. Når jeg tenker meg om, var jeg jo også i Steel Commandos, som spilte en del sammen med Hell Patrol.

 

overhead-band-ambolten-2015
WE ARE OVERHEAD, AND WE PLAY ROCK `N´ ROLL. Håvard Hommeland, Geir Kristiansen og Jan Cato Traa.

Hvor kom ide til å starte Overhead?

– Før Overhead spilte jeg med Jan Cato i Rip Off, hvor vi covra Slayer, Iron Maiden og slikt. Jeg ville covre Motorheads; Ace of Spades, men ingen kunne spille bass med plekter, så da gjorde jeg det selv. Det var alltid god respons når vi spilte denne låten.

Sammen med Jan Cato pønsket vi ut en plan om å spille Motorhead-låter live. Vi fikk med oss Geir Kristiansen og det funka bra. Deretter ble andre band historie, og det ble Overhead. Geir hadde nylig solgt Harleyen sin, så vi fikk derfor kjøpt utstyr til studio, hvor vi spilte inn den første platen med Overhead. Vi sendte den rundt omkring og fikk gode anmeldelser, som igjen åpnet mange dører til konsertarrangører. De visste hva de fikk, og fikk hva de visste.

 

 

Vi har ellers spilt med brukne armer, lungebetennelse og prolaps, og det er bare en konsert som har blitt avlyst.

 

Du er vel kanskje den største Motorhead-fan i bandet?

– Ja, det er jeg nok. Det har vært favorittbandet mitt siden jeg kjøpte No Sleep ´Til Hammersmith i 1981 som 12-åring.

Er det pur latskap å starte et coverband fordi en ikke orker eller kan skrive låter selv?

– Vi startet Overhead fordi vi var fan av Motorhead, og det var show å spille live. Å få spille favorittmusikken live er jo en takknemlig oppgave, så derfor startet vi Overhead.

 

Bandet har turnert i nesten hele landet. Kan du fortelle om turnelivet?

– Vi mangler kun to fylker som er Bodø og Sogn og Fjordane. Vi har kjørt buss gjennom sistnevnte fylke, men tror ikke vi har spilt der. Vi har ellers spilt med brukne armer, lungebetennelse og prolaps, og det er bare en konsert som har blitt avlyst, og det var ikke vår feil. Et fly måtte nødlande i Stord på grunn av snøstorm. Deretter ble vi satt på buss til Ørstad og nåtte ikke frem til vår egen konsert. Jeg spilte fire konserter med brukken hånd. Jeg trodde først den var forstuet, men den viste seg å være et stygt brudd. Under gipsing passet jeg på å strekke ut fingrene, slik at jeg kunne spille bass på konserter igjen. Det funket, hehe.

 

Les også: Overhead One Piece

 

Hva er det kjekkeste med turnélivet?

– Det er kjekt å komme seg ut, møte mange folk, være på tur – både før, under og etter konsert. Det er jo Rock ´N Roll-liv da, og det liker jeg godt. Det kan jo fortsatt bli en diskusjon om hvem som skal kjøre bilen til og fra konsertene. Dette var egentlig bedre da vi hadde turnébuss som bare Geir kunne kjøre, hehe. Men det ble dyrt med drivstoff. Bilen var så treg at en i bratte bakker kunne gå ut for å pisse i bunn av bakken og gå inn igjen når bussen var på toppen. Jeg er også glad i en god fest og sosialt, så det er også en viktig del av helheten, og ville ikke vært foruten noe.

 

 

smålat-håvard
Håvard Hommeland tar seg en kjapp cowboystrekk.

Er det tilfeldig at du også er glad i Lemmys favorittdrikk, Jack Daniels?

– Ja, det er tilfeldig. Jack Daniels er lettdrikkelig, men jeg blander ikke med brus, slik som Lemmy gjør. Men egentlig foretrekker jeg pils. (Nå er det på tide å si at Mr. Hommeland også har fått sansen for godt håndtverksøl, hvor han har skrytt av både Imperial Stout og Saison. RED).

 

 

De fleste kjenner eller vet hvem Håvard Hommeland er, men vet han det selv?

Hvem er du, egentlig?

– Hva er det slags spørsmål… Det overlater jeg til andre å uttale seg om. Men jeg tror jeg er snill, grei og omgjengelig og ikke minst – supersosial, hehe.

 

Du er utvilsomt hva en kan kategorisere som en rocker.

Er det hardt å være en rocker?

– Nei det er helt fantastisk, smiler Håvard.

– Det er ikke noe jeg forsøker å være, men om folk kaller meg for en rocker, er det helt topp. Jeg har jo holdt på med dette i mange år, og det har alltid vært rock, selv om det første bandet het Flowers, fniser Håvard Hommeland som vanlig uttaler seg på typisk vis. Rett frem, ærlig og ofte med et glimt i øyet. Hommeland påpeker at etter Flowers ble det Steel Commandos, som er et litt barskere navn. Han mener de hermet etter lokale Hell Patrol som var noen år eldre.

 

 

Håvard om familie

overhead-@-brynerocken
Overhead live

– Jeg er født i 1968, og er 47 år nå, men alder er bare et tall, og det mener jeg. Jeg har to døtre på 19 og 21 år.

 

Har du vært mye borte fra familien for å spille i rockeband?

– For det første så blir det bare kjekkere og kjekkere å spille i band. Det kan du si til ungdomene som holder på. Men for å svare på spørsmålet. Det var ingen ulempe å starte opp Rip Off for å kunne øve på fredager. Alle i bandet hadde familie, men jeg har ikke gått glipp av noe av den grunn. Det har blitt mange fotballturneringer i både Danmark og Norge. Jeg tror ikke familien har følt at jeg har vært fraværende.

 

Bor dere oftest på hotell når dere turnerer?

– Vi har ingen spesiell rider som koster skjorta for arrangørene. Vi skriver to kasser øl og tre senger på en tekstmelding, så det blir godt mottatt hos arrangørene. Derfor blir det ofte et hotell i tillegg.

 

Hva er den beste konserten du har sett med Motorhead?

Håvard tenker seg om før han svarer Folken.

– Det var jævlig god lyd og det var herlig å høre dem som trio igjen. Til tross for advarsel ble Lemmy peppret med øl på scenen. Bandet gikk av men kom heldigvis på igjen. Den første konserten med Motorhead var i Figgjohallen. Bandet var ute med No Remorse, men det var dårlig lyd i hallen. Jeg måtte faktisk bomme  to sigaretter av ei dame for å bruke filteret i ørene. Det var endatil for høy lyd for meg, ler Håvard og fortsetter. – Det var endatil for høy lyd på dass, og den beste lydene var faktisk et godt stykke utenfor hallen. Jeg fikk uansett autograf av hele bandet, og det var stas og en stor opplevelse å få oppleve dette.

 

 

Les også: The Howlin´50´s

 

Jeg har tidligere nevnt at du er en rocker. Er det ekte, eller har du et image og rykte å leve opp til?

– Nei, tror ikke det. Det er det i tilfelle andre som har sagt. Jeg er den jeg er, og det er genuint og ærlig. Kall meg gjerne en rocker, og det er oftest rock jeg lytter til. Men skulle jeg høre en god poplåt, sier jeg gjerne ifra om det. En god låt er en god låt uansett sjanger.

 

brynerocken-topp
Hommeland i et litt spesielt One Piece-stunt.

Hvorfor denne fasinasjonen til Motorhead?

– No Sleep… var det tøffeste i verden når den kom og var kassetten jeg sovne til hver kveld. Rundt samme tid kjøpte jeg også debuten til Iron Maiden, men det var Motorhead som ble favoritten. Jeg var imponert over at tre menn kunne lage så mye og god lyd. No Sleep… toppet forresten hitlistene i England, så det var en populær utgivelse for mange.

 

Motorheads tekster var uforskammet lite politiske i forhold til mange andre, men de begynte egentlig å krysse heavy metal og punk et år før sjangeren ble ordentlig populær.

Har de blitt mer politisk engasjerte med tekstene i nyere tid? 

– Lemmy er ateist og har liten sans for politikere, så dette kommer frem i enkelte tekster. Han har jo også dårlig erfaring med plateselskap og folk med for mye penger. Lemmy behandler alle med respekt, og på sin måte har han samfunnsengasjerte tekster. Han skriver forresten tekstene samme dag han synger dem inn. Jeg gjorde det samme før en øving med bandet 12. Låtene ble til i studio etter et par sekspapninger med øl. Det funket, haha.

 

Motorhead ble tyngre når den danske trommeslager Mickey Dee sluttet i King Diamond (Han var med på selveste Abigail) før Motorhead.

Hva tenker du om Motorhead før og etter Dee?

– Jeg liker begge like mye, men det er en god forskjell. Dee er en mer teknisk trommeslager. Samtidig så liker jeg den uskolerte trommingen til Philty (Phil Taylor) som også er jævlig kult.

 

Håvard forteller om gitaristen fra Thin Lizzy ble med. Brian Robertson var med på Dancing on the Grave. Det er et bra album, men han kom på scenen med tights og pannebånd, og passet ikke inn. Dessuten ville han ikke spille gamle låter med Motorhead.

 

Topp 5

I boken History of Heavy Metal kåres No Sleei ´Til Hammersmith som den aller beste liveplaten ever. Motorheads Overkill er med på listen over de 25 beste heavy metal-platene noen sinne.

 

 

Kan du rangere de beste og dårligste Motorhead-utgivelsene?

no-sleep-til-hammersmith

March or Die er den kjipeste platen. Da forsøkte de å være kommersielle men de var for snille. Noen plater er jo bedre enn andre, men jeg blei skuffet over Bomber. Jeg taklet ikke skuffelsen fordi alt blei litt nedpå etter No Sleep…. Men jeg liker Bomber i dag da.

Blant studioalbum er Overkill den beste med flest klassikere.

Ace of Spades på andre plass.

Killers er stein bra,

Overnight Sensation er dritbra og den siste må bli Sacrifice. Jeg kunne sagt flere, men det var topp 5.

 

Hva ville Lemmy sagt om han så deg live på scenen?

– Jeg håper han hadde likt våre versjoner av hans låter, rett og slett.

 

Hva hadde han sagt om vokalen?

– Ler…håper han hadde likt den og. Mangen mener de ikke hører forskjell, og til og med die hard Motorhead-fans har blitt lurt.

 

Holder Overhead ut i 10 år til?

– Ja, det vil jeg tro. Jeg er bare 47 år, hvor gammel er Lemmy? Han er jo 67 år, så hvorfor kan ikke vi gjøre det. Så lenge det er like kjekt å spille, kjører vi på. Det blir bare kjekkere å kjekkere.

 

Håvard mener at Overhead har blitt bedre og tryggere på livescenen i løpet av de siste 10 årene. De har tross alt spilt snart 300 konserter, så det sier seg selv. Trioen koser seg fortsatt på scenen, og det smitter over på folk.

 

Hvor ofte skifter dere ut setlisten?

– Akkurat nå skal vi gjøre det, men det er en base på 15-16 låter vi ikke kan ignorere. Vi jobber med litt mer ukurante låter som ikke er mest kjente, men de fleste er fra de såkalte gyldne årene.

 

 

Les også: Pubstart – Ambolten 1 år.

 

Du er ellers en av eierne av Ambolten pub. Fornøyd med å være pubeier?

– Ja, det er kjekt. Stress, men kjekt. Øl og rock til folket. Det har vært min bane. Jeg begynte jo å arbeide på bryggeri som 18-åring. Å drive pub er mye dugnad, men det er viktig å ha en scene i distriktet. Alle vil ha det, noen må ta ansvar, og vi forsøker så godt vi kan. Vi har holdt på i over to år, og har hatt band eller noe på scenen hver helg, så det har jo blitt en del artister.

 

 

Motorhead-quizz

Det er på tide å avlslutte en lang og trivelig samtale med Mr. Hommeland. Men først må vi kjøre en Motorhead-Quizz.

• I 1982 rocka Lemmy opp en sur sviske sammen med en kvinnelig artist. Navn på låt og artist?

– Lita Ford. Girlschool?

Håvard vet ikke svaret som er Wendy O. Williams. Den sure svisken var Stand by your Man. Håvard påstår han husker det etter å ha hørt svaret. 

 

• I 2003 var han på livescenen med Doro. Hvilken låt ble fremfør?  

Og i 2003 stod han live sammen med Doro på scenen. Hvilken låt ble fremført?

– Håvard svaret at sånn var det, men først etter å ha hørt svaret som var Love me forever. Doro og Lemmy har ellers gjort duett av Alone Again.

 

• Lemmy uttalte at om du ble naboen til Motorhead, villle?

– Plenen dø. Det visste jeg. Når han flyttet til USA ville han drenere kroppen for å fylle på friskt blod. Legen anbefalte å ikke gjøre det, for han ville trolig dø av rent blod i kroppen.

 

Hva slags yrke hadde Lemmys pappa?

– Hva var nå det igjen? (Det var kirketjener, Håvard.)

 

Har Samantha Fox stått på scenen med Lemmy og Motorhead

– Ja, det tror jeg. De var fan av hverandre. Korrekt, i 2000.

 

Hva er spesielt med On Parole-utgivelsen til Motorhead i 1980?

– On Parole er opprinnelig innspilt av den første Motorhead-besetningen; Lucas Fox, Lemmy og Larry Walls i 1975. Jeg tror de var oppvarmere for Uriah Heep i 1975 hvor pressen kalte dem for det verste bandet. Den første offisielle utgivelsen er jo Motorhead hvor også noen låter er de samme som fra On Parole. White Line Fever er vel der. Motorhead-låten er uansett den viktiste låten som Lemmy først sang i Hawkwind. Motorhead ville forresten kalle seg for Bastards, men plateselskapet nektet, så det ble Motorhead.

 

• Hvilken utgivelse (singel) var den eneste på mange år etter at Iron Fist-turneen var over i 1982 og frem til 1984? 

– Killed by Death. Det ble en rettsak med plateselskapet Bronze ga de etter hvert ut No Remorse, hvor de også tok med Killed by Death-låten.

 

• Etter 1984 var Lemmy med i britiske reklamefilmer for hva? 

– Håvard vet ikke det men ler når det er for dressene og svaret er forsikring.

 

• Hva er John Wayne Bobbit Uncut?

– Håvard vet ikke, men det er en pornofilm i regi av Ron Jeremy. Lemmy var med i filmen, men viste heldigvis ikke så alt for mye naken hud. Håvard husker derimot at John Wayne Bobbit var en ekte person som fikk kuttet av sin penis, og som deretter spilte i denne filmen. Akkurat denne infoen gidder hverken Håvard eller jeg sjekke, så det får du nesten gjøre selv.

Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

scoopet-facebook-ny