Mandag før påske er ingen grunn til å ikke gi seg selv en sjanse til å oppdage nye plater. Scoopet har ekstra trøkk på ny musikk de siste ukene og vil derfor tilby leserne 10 nye plater de tre første dagene i uke 14, hvor en av dem vil inkludere bare hard rock og metal. Selvfølgelig er det også Spotify-link med en låt fra hver utgivelse.
Uke 14 – mars. Fairport Convention påstås å være skaperne bak britisk folkrock, og siden ingen eldre artister nesten legger på røret, er også Fairport aktuelle med ny plate. Plateselskapet til Mike Pattons heter Ipecac som gir ut en finurlighet med bandet ZU i tillegg til nytt fra Jon Spencer Blues Explosion til Jury & the Saints, Country/roots-artisten Allison Moorer og mer.
Fairport Convention
Myth and Heroes (Matty Grooves/Border)
Kjent britisk band med 13 nye låter som påstås å være skaperne bak britisk folkrock. Fairport ble dannet i 1967 av blant andre Richard Thompson, Simon Nicol og Ashley Hutchings. Bandet består i dag av Simon Nicol, Dave Pegg, Ric Sanders, Chris Leslie og Gerry Conway.
Murder by Death
Big Dark Love (Bloodshot Records/Border)
Selv om dette høres ut som et metalband, er det langtfra sannheten. En lytt på Murder by Death avslører en forkjærlighet til eldre bautasteiner innen pop og rock, hvor de er inspirerte av alt fra roots, indie og rock i tillegg til gothballader og psykedelisk rock. David Bowie anyone? Et finurlig band som er langt fra en ordinær A4-mal.
Les også: Nye plater – uke 13
Dan Deacon
Gliss Riffer (Domino/Playground)
La oss kategorisere Dan Deacon i en elektronisk alternativ bås med en gang, så er det gjort. Deacon har brukt store deler av det siste året til å være support for Arcade Fire men er nok hakket skeivere enn de mer kjente A.C.
Zu
Cortar Tudo (Ipecac/Border)
Dette er Zu sin første fullengder på fem år, men det er kanskje like interessant at de er signerte til Ipecac Records. Dette er nemlig Mike Pattons selskap, og Patton kjenner vi alle fra Faith no Moore. Siden Zu er i godt selskap med Patton, er det verdt å nevne at årsaken til dette er Pattons sideprosjekt – de noe mer finurlige Tomahawk, Mr. Bungle, Fantomas, men også den norske artisten Kaada.
Italienske Zu er mildt sagt nok et eksperimentelt band som passer bra i Pattons finurlige mangfold.
Jury & the Saint
Jury & the Saint (Steamhammer/Border)
Kvartett fra New Zealand som spiller fengende rock som grunsjer alt fra Seattle til mer typisk hardtslående og kommersiell amerikansk rock. Jury & the Saint har kvaliteter som kan kategoriseres i hjel og ville gjort seg bra i alt fra skatevideoer til surfing og smiskitten liten klubbarena. Ikke tenk på det, forstår ikke egentlig selv hva jeg mente med dette.
RA
Scandinavia (Adrian Recordings/Border)
Debutalbum fra Malmø-band som har en forkjærlighet for både postpunk og new wave. Produksjonen gir en ekte livefølelse, og lydbildet er generelt ganske upolert og røft. RA vil trolig ikke bli spilt på de mest komersielle radiostasjonene, men kanskje indierockere vil høre dette på sin favorittkanal.
The Jon Spencer Blues Explosion
Freedom Tower: No Wave Dance Party 2015 (Bronzerat/Border).
Spencer var en gang frontfigur i Pussy Galore, men i 1990 dannet han eget band. Etter utgivelsen av Damage fra 2004 skiftet de navn til bare Blues Explosion, men nå er det fullt navn igjen. Forvent funk, blues og rock fra et band som har en viss status – også i Norge. Dette albumet ligger ikke på Spotify for øyeblikket, så derfor får du en YouTube-link.
Wand
Golem (In the Red/Border)
Andre album fra Los Angelesbandet Wand som har stor tro på å skru opp fuzzgitar til 11 av 10 mulige. Wand fikk karakter 7,4 på Pitchfork.com for fjorårets album, og har noe for seg av fans av alternativ fuzzrock hvor alt er lov, som igjen er det meste som kategorien alternativ står for. En liten eim av new wave og 80-tallets elektroniske gothpop er også referanser en kan dra frem.
Monochrome Set
Space Everywhere (Tapete/Border)
Dette gir meg følelsen av noe som Mark Knopfler fra Dire Straits ville likt. Med få voldsomme uttrykk, smyger Monochrome Set seg gjennom 10 låter med alt fra hammondorgel og banjo til fløyte og selvfølgelig de mer ordinære instrumentene. Anbefales visstnok til de som merkelig nok liker Belle & Sebastian, men også til fans av Franz Ferdinand og The Strokes.
Allison Moorer
Down to Believing (Proper/Border)
Ganske folkelig, fengende og rocka country og roots-inspirert artist som har blitt Grammy-nominert flere ganger. Moorer kaller seg selv for en americana-artist og dette er hennes niende album.
spotifyLINK til en låt fra hver låt – uke 13
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
