Det mest imponerende denne uken er kanskje The Sonics. Bandet som ikke har gitt ut plate siden 1967, og som i 2015 høres ut som de fortsatt eksisterer i 1967.
Nye plater – april uke 17. Apolyptica fra Finland er klare med ny fullengder. Du vet – de som covret metalband for mange år siden, og som hadde en spesiell forkjærlighet til Metallica. Som vanlig er denne spalten fullspekket med mindre kjente artister som skal pirre nysgjerrigheten til de aller fleste som ønsker nye musikalske impulser. I løpet av den siste måneden har over 80 artister fått omtale i denne spalten.
Vamps 
Bloodsuckers (Spinefarm/Petting Zoo). Ganske eksponert band fra Japan, hvor albumet inneholder singelen Worlds End som ble brukt for Xperia UK mobile og Vampire´s Love som ble valgt til å promotere filmen Dracula Untold. Musikalsk så er det et vidt spekter fra 80-tallets synthpop til upolerte hardrockere.
Vamps skal ellers på turné i USA med SIXX:AM og Apocalyptica i april. Bloodsuckers er produsert av Josh Wilbur som også har arbeidet med Lamb of God og Gojira.
Turbowolf
Two Hands (Spinefarm/Petting Zoo). Band fra Bristol som hadde en radiohit med Rabbits Foot i 2014. Turbowolf er et litt udefinerbart og alternativt rockeband med psykedeliske fuzzgitarer og synth hvor eventuell syretrip er erstattet med en forkjærlighet til 70-tallets rockescene.
Turbowolf skal på turne med bl.a. Death from Above og Red Fang i 2015. Tom Dalgety (Opeth, Band of Skulls, Royal Blood) er medprodusent på albumet. Nylig slapp de video fra låten NINE LIVES.
Mammoth Mammoth
Volume IV; Hammered Again (Napalm/Border). Småtung fuzzbasert stonerrock fra Melbourne, Australia. Forholdsvis nytt band som hadde store problem før de fikk spilt live første gang. Cherry Bar brente nemlig ned før de kom seg på scenen. Blant andre problem kan nevnes vokalist Mikey Tucker som havnet på sykehus etter en omgang juling fra usiviliserte bøller!, mens bassist og gitarist Cuz og Gash såvidt overlevde en heftig skyteepisode på strippeklubben Kittens. Nåvel. Bandet er going strong i 2015 og er klare med sitt tredje album og var i fjor på en Australia-turné med John Garcia fra Kyuss.
Minsk
The Crash and the Draw EP (Relapse Records/Petting Zoo). Det er mange band i ca. doomsjanger som blomstrer og gir ut ny musikk for tiden. Minsk er fra Chicago og et sted i post/metal-landskap. Kanskje dette vil blitt resultatet om en tok noen doser Meshuggah og kombinert det med Opeth på sine hårdere dager. Kanskje de to i utgangspunktet er potato, poteto, selv om få sier sistnvente lenger. Uansett en fet utgivelse som vil fylle selv de trangeste øregangene med dyster, tyng doom lenge etter at du har forlatt Sinsen-krysset.
Apocalyptica
Shadowmaker (Harmageddon Records/Border Music). Det er sikkert flere som lurer på hva Apocalyptica har gjort etter at de ble kjent for å gjøre klassisk og celloversjoner fra bl.a Metallica. For Whom the Bells Tolls, One, Nothing Else Matters og Fade to Black var noen forslag fra Apocalyptica på Inquistion Symphony. Faith No Moore og Sepultura fikk også covrede cello-versjoner av From out of Nowhere og Refuse/Resist. En artig sjangervri som allikevel ikke var spektakulær nok til å bergta Scoopet i lengden.
Finske Apocalyptica holder det fortsatt gående, og heldigvis har de vokalist med seg, og egentlig har de blitt et nytt band, hvor cello har havnet i bakevjen. Bandet spiller snill antatt hardrock som har nok sampling og melodiøse parti til å gå rett hjem på en hvilken som helst radiostasjon, egentlig. Apocalyptica har fortsatt en forkjærlighet til å sviske ned kjente klassikere, hvor en blant annet kan høre en om arrangert sviske av Aerosmith med Hole in My Soul som neppe blir det samme etter dette.
The Sonics
This is The Sonics (ReVox/Border). Garasjerock fra Washington som vissnok ikke har gitt ut studioplate siden 1967. Slik høres det egentlig ut da de har beholdt det meste av garasjepreget 60-talls produksjon, som i seg selv er ganske imponerende. Forvent et knippe med vitale rockelåter som gir referanser til eldgammelt godt Whitesnake til tjukk hasjrøyk på en eventuell Woodsstock-festival i nåtid. Gjerne i form av en reise tilbake til fremtiden, eller var det motsatt?
Originalmedlemene Jerry Roslie, Larry Parypa og Rob Lind har fått med seg Freddie Dennis (The Kingsmen, Liverpool Five) og Dusty Watson (Dick Dale, Agent Orange) og er produsert av Jim Diamond (The White Stripes, Dirtbombs).
Les også: Nye plater uke 16
Kyle Gass Band (KGB)
Kyle Gass Band (Steamhammer/Border). Dette minner meg kanskje mest om en litt mer rocka utgave av selveste Jeff Haley (1966-2008) som også hadde kontroll på kombinasjonen av rock og blues. Kyle Gass Band er faktisk bandet til Tenacious D sin gitarist og vokalist Kyle Gass.
Kyle Gass Band er bluesrock med fin tyngde og ordentlig elektrisk gitarblues med en eim av sørstatsblues.
Wire
Wire (Pink Flag/Border Music). Wire begynte som en britisk punkgruppe i 1976 som ofte blir glemt som en av pionérene innen punk. I dag er det lite punk igjen, men heller en nymotens new wave-interesse som kanskje mest omfavner mest den britiske popscenen fra 60-tallet. Dette vil være mer behagelig og tilgjengelig enn en kunne tro, så denne bruker du ikke til å skremme bort kattene i nabolaget, eller din egen, for den saks skyld. Siste spor er en livefavoritt fra 2013 som er mer mot et episk landskap i tyngre rock med fuzzgitar.
Les også: Mørk glede fra Portugal
Alborosie Meets King Jammy
Dub of Thrones (Greensleeves/Border). Her har vi ikke minst et artig ordspill og omslag som relaterer til Game of Thrones. Men det slutter egentlig der, for musikken er faktisk instrumental Dubb-Reggae. I følge presseskrivet er dette et møte med to generasjoner. King Jammy (Lloyd James – født 1947, Montego Bay, Jamaica) og Alborosie (Alberto D´Ascola – født 1977 i Marsala, Sicilia) har produsert denne utgivelsen, og det er en interessant og likande konsultasjon mellom retro reggae og nymotens dubb.
Tal National
Zoy Zoy (Fat Cat/Border). Afrikansk gruppe fra Niger som har holdt på siden 2000. Til tross for flere plateutgivelser, fikk de internasjonal oppmerksomhet med Kaani fra 2013. Vokalist Hamadal Issoufou Moumine og resten av Tal National blir nevnt i samme åndedrag som Tuareg-grupper som Etran Finatawa og Bombino, så får en vel se hvor langt denne rytmiske sporstgymnastikken vil føre dem i løpet av året.
Ukens spilleliste finner du her.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no