Doro Pesch. Den karismatiske frontfiguren som har vært en av hardrockens største solstråler i snart 32 år. Først med Warlock og deretter debyt som soloartist med Force Majeure i 1989.
DORO KINOKINO. Tirsdag 28. april spilte Doro live på Sandnes for e nostalgisk publikum hvor jeg vil gjette at rundt 280 stk. hadde møtt opp.
Etter supportjobb fra norske Spitfire var det tid for en av verdens mest sjarmerende vokalister. Dessuten vil jeg også påstå at dette er en av verdens beste livevokalister om en også tenker på fartstid. Doro Pesch synger like bra som på studioalbum, og en får tanker om det er playback eller ikke. Selvfølgelig er det ikke det, men Pesch har en livestemme som nesten imponerer til tårer, og definitivt uten sprekk og fiksfakseri.
Doro Pesch fyller faktisk 51 år den 3. juni, og dama holder seg bra og vel så det. Publikum får ingen følelse av en avdanket vokalist som gjør sine siste krampetrekninger før pensjonist-tilværelsen. En kan også anta at det har vært lite narkotika og generelt alkoholmisbruk rundt den karismatiske frontfiguren.
Ekte og ærlig
Doro Pesch er glad i publikum. Noen ganger kan hun nesten fremstå som litt for glad, da hun ofte jager publium til allsang og moshpit med HEY, HEY.
Det er ekte, og jeg har sett det før. Doro virker regelrett glad for at folk møter opp og hun gir publikum solid hardrock med ærlig fremtoning og flere ekstranummer.
Kveldens konsert ga bare gode følelser. Night of the Warlock, Für Immer, Burning the Witches, All We Are og Love Me In Black er bare noen blant kveldens utvalgte, og når en egentlig tror det er slutt, er det flere låter igjen. Doro spør publikum om hva de vil høre, og får akkurat det. Selv fikk jeg ønsket oppfyllt med East Meets West, og var godt fornøyd med det.
Hyller Priest og Dio
Doro har også sansen for legendene i sjangeren metal og hard rock. En hyllest til Ronnie James Dio med Catch the Rainbow og med en hyllest til Judas Priest var det tid for Breaking the Law.
Konserten var en flott opplevelse til verdens ukronede metaldronning. Hun er ikke 25 år lenger, men alder er bare et tall, og ingen kan nekte for at dette var bra. Personlig er det kjekt at trommeslager Johnny Dee tidligere har vært i kongekule band som Britney Fox og Waysted, hvor hele bandet gjorde en god jobb, med en gitarist som ønsket å vise at han også var på scenen. Helt okei det.
Jeg vil ellers gi skryt til både lyd og lokalet hos KinoKino, som var veldig bra. I tillegg fikk en kjøpt Sandnes-øl som bestod av en pilsner og en weissbier. Sistnevnte var litt for søt, men ikke helt på jordet. En stor kudos til arrangørene fra Sandnes Rockeklubb og Sandnes Kulturhus.
Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
