Okei, I Know. Det er noe seint å komme med anmeldelse av første sesong av The Americans nå. Denne har vært tilgjengelig en god stund på både fysisk format og diverse abonnementstjenester. Det er allikevel begrenset med tid og alt for mange TV-serier, så denne ble ikke viet tid til før nå.
THE AMERICANS – Sesong 1. Dette var en Tv-serie jeg anbefalte til meg selv etter et par episoder men så avtok det etter hvert. Den handler i korte trekk om tidlig 80-tall og kald krig. Ekteparet Liz og Philip lever bare nesten som familier flest. De har to uvitende barn som ikke vet at de faktisk er russiske KGB-agenter som bor i USA. Innimellom sine dagligdagse liv utøver de sin kalde krig på amerikansk jord, hvor trusler, spionting! og drap forekommer mer hyppig enn ungene får sjansen til å si familieferie.
Om The Americans hadde blitt levert med et spionbarrometer, ville det målt svært høyt. Her er allikevel en stillstand som bremser fremdriften jeg ønsker. Samtidig har jeg ikke allverdens med erfaring og kunnskap om denne kalde krigen som foregikk. Det er trolig ganske troverdig, men byr allikevel på noe anonyme skuespillere og et ektepar som en egentlig ikke føler noe spesielt for.
En skulle tro at serien fikk mer nerve når deres nye nabo flytter inn. Han arbeider nemlig for CIA, hvor deres hovedoppgave er å fakke spioner som arbeider for KGB. Begge sider har spioner i motsatt leir, men til tross for flere kule elementer, noen artige vrier og historiske bilder, blir The Americans aldri den der nervepirrende affæren en kunne ønske. Kanskje det tar seg opp i sesong 2 – kanskje ikke.
En skal også legge merke til godt utført klesgarderobe som igjen vil si en røys med stygge klær både her og der. Den må ellers være populær i USA da sesong 4 er under planlegging.
sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
