– Jeg er alt for lite tilstede i musikklivet. Jeg har lyst til å begynne med det, så det skal jeg begynne med, sier Stavanger-artisten Anne Furubotn som egentlig er oppvokst på Tonstad i Sirdal. Scoopet tok en prat noen dager før Stavanger Visefestival 2015.
ANNE FURUBOTN slapp nylig albumet; Huske du, Mamma?. Fra før har du kanskje lest omtale på Scoopet av singelen; Tivoli som en fargerik, leken og fin låt. Den ble til etter at datteren ville hjem fra tivoli. Hun var både klissete våt, ekkel, svimmel og snart kvalm etter å ha sølt brus over hele seg.
Scoopet tok turen til Stavanger for en trivelig prat med en trivelig artist som er opptatt av både barn og voksne. Kanskje hun er mest fokusert på de jordnære og gode tingene i livet som kan eliminere bort negative tanker?
Anne kommer syklende en fin desemberkveld. Det passet liksom best å møtes i den fine fargegaten i Stavanger som kunne skilte med julebelysning.
Anne har komponert låter og vært opptatt av musikk og harmonier så lenge hun kan huske. Tekstene består gjerne av hverdagslige tema, rettet mot barn og familier. Noen har også uttalt at hun er barnas svar på Bjørn Eidsvåg og en ung Bob Dylan.
Hvem er Anne Furubotn?
– Jeg er mor til to tenåringer, deltids musiker og musikkpedagog i kulturskolen i Stavanger. Jeg er også utdannet yrkesfaglærer i design og håndverk og underviser på vg3 interiør på Vågen videregående. Jeg er også grafisk designer i tillegg til å ha vært frisør i 20 år. Deretter ble jeg frisørlærer på Godalen og masse annet, smiler den kreative artisten.
– Jeg hadde høgskolen og tok deretter grafisk design. Jeg bodde i London og fikk mange fine kontakter og etter hvert muligheten til å spille inn debutalbumet Bestemme selv. Det er innspilt i det gamle The Who-studioet Stella Polaris som også har hatt storfint besøk av blant andre Led Zeppelin. En dag kunne jeg forresten ikke komme i studioet fordi et filmteam var på besøk for å lage dokumentarfilm om The Who. Jeg arbeider ellers med en god produsent som heter Øyvind Aamli som til vanlig arbeider for The Voice i London. Amli har også produsert musikk for Tom Jones og Kylie Minogue. Han er egentlig fra Norge, men har bodd i England i mange år.
Totalt tre uker i studio
– Innspillingen tok lang tid, men det syns jeg bare er en fordel. Jeg var der totalt i tre uker. En om sommeren, en om høsten og en uke om vinteren. På den måten får materiellet satt seg, slik at jeg kan fordøye låtene. I motsetning til forrige plate (Bestemme selv – 2013) slapp jeg tre singler før albumet. Den gang slapp jeg bare albumet, og da fikk det liksom mindre levetid, mimrer Anne.
Scoopet spanderer en Evil Twin – Yin, som er en meget god Imperial Stout. Anne setter pris på ølet. Så bra, tenker jeg.
Hva husker du best som barn?
– Jeg vokste opp på Tonstad i Sirdal. Det var mye musikk og vi sleit ut sangbøker og endatil gitarer som ble så godt brukt at mor måtte kjøpe nye instrument. Både mine foreldre og to søstre har alltid vært voldsomt musikalske. Pappa tullesang for oss, som gir gode minner. Jeg har alltid gjort det samme for mine to døtre, og sånn går det musikalske i arv.
– Tidligere sang jeg sammen med mine to andre søstre. Vi kalte oss for Søstrene Furubotn, og spilte inn en demotape hos NRK. Idag har vi derimot funnet hvert vårt liv og sysler på hver vår kant med musikk.
Anne forteller at hun sitter i styret for Musikk for livets begynnelse. Ideologien er at alle er født med musikk i kroppen, hvor hun mener at ungene får en god begynnelse i livet om de blir stimulert av musikk.
Hvilke musikalske inspirasjoner vokste du opp med?
– DumDum Boys er veldig tøffe. Kan godt være jeg tror jeg har stjålet noe fra de. Rickie Lee Jones, Joni Michell og Susanne Vega har også preget meg. Noen mener jeg ligner på sistnevnte, smiler Anne.
Når barna var små, leste jeg en bok om hvordan jeg skulle bli en perfekt mor. Det endte opp med at jeg kastet boken.
Hvordan vil du selv beskrive Huske du, Mamma?
– Bestemme selv var en barneplate, mens denne er en barnevennlig plate. Jeg vil appellere til nostalgi og den gode følelsen av å tenke tilbake på egen barndom. Jeg tror og håper tekst og melodi kan treffe folk i alle aldre, og mange vil kjenne seg igjen i mye. En dypere beskrivelse er litt vanskelig, da jeg syns det er direkte vanskelig å fortelle hva jeg egentlig holder på med. Melodiene kommer gjerne før teksten, men noen ganger kommer begge deler på likt. Det er et samspill i en boble hvor jeg liker å være, hvor tekstene kanskje er mindre viktige enn melodi. Tekster er vanskelig, men min nye plate inneholder tekster som er selvopplevde, men også litt fiksjon. Til syvende og sist må det være personlig, eller så er det ingen vits å lage låtene.
Har du kastet tekster som avslørte for mye av deg selv?
– Å ja, jeg har dagbøker med dikt og melodi med forskjellige følelser. De er ikke syngbare en plass og får ikke plass blant mine låter. Noen ganger har jeg lagt bort en tekst som gjerne kan passe til en annen anledning.
Du er tekstforfatter og låtskriver. Kunne du skrevet en barnebok?
– Jeg kunne nok gjort det, men ikke der jeg er nå. Jeg er alt for rotete i hodet, men kanskje mer når ungene var mindre. Da diktet jeg historier på samme måte som mine foreldre gjorde for meg. Istedenfor å lese for barn, er det fullt mulig å dikte historier selv.
Du spiller musikk hvor tekstene er en viktig del av helheten.
Har du vært på en livescene hvor publikum ikke hørte etter?
– Ja, veldig mange ganger og spesielt på utekonserter. Publikum kan ha et merkelig forhold til musikk. De kan se meg inn i øynene, men samtidig prate med andre, som om jeg er luft. Musikk bare er der for mange. Det var ganske tøft når jeg begynte å opptre. Folk bryr seg ikke – da behøver heller ikke jeg bry meg, tenkte jeg. Etter hvert har jeg funnet ut at vi ikke må være så høytidelige at alle må høre på oss. I slike tilfeller forsøker jeg å bare være i musikken, så pleier det å fungere bra. Det kjekkeste er konserter hvor de kommer for å høre på meg – gjerne på en intimkonsert, men ikke nødvendigvis. Jeg sang på en Statoil-konsert for 8000. Jeg hadde laget en låt for oppdraget i anledning stemmerets-jubileet. Under fremføring av en annen låt ble alle med på allsang. Det var gøy og jeg tynet låten enda litt, fordi jeg ville gjerne høre publikum synge på refrenget en gang til.
Siden Anne har barnlige tekster med nostalgisk preg, skulle en gjerne tro at mange spurte henne om råd med barn og slikt, men det stemmer ikke helt. Utenom produsenten som gjerne vil ha råd om han blir pappa, forteller Anne at hennes venner er like langt kommet i livet, og har også tenåringsbarn.
Er du en streng mor eller en hønemor?
– Jeg er vel alt og går i alle fellene. Når barna var små, leste jeg en bok om hvordan jeg skulle bli en perfekt mor. Det endte opp med at jeg kastet boken. Det funket ikke.
Det snakkes vel fortsatt om tidsklemme og liten tid til det meste. Dette kan jo også være foreldrenes egen feil.
Hvor mange fritidsaktiviteter bør et barn maks holde på med før det går utover et idyllisk familieliv med alt fra middagsmat til sosialt samvær?
– Det er forskjellig fra barn til barn. Noen behøver å ha det mer strukturert enn andre, men når det blir stress, er det for mye. Turen bort til trening og andre aktiviteter skal være gøy, ikke stress. Kanskje en også har et ansvar å lære opp ungene til å ikke stresse for mye, for da vil de også bli sånn? Mine to jenter er også forskjellige. Den minste ønsker ikke å gå på så mange fritidsaktiviteter. Hun er kreativ og vil ha litt mer ro og fred. Det er altså ingen fasitt og folk er forskjellige.
Hva er tidenes største utfordring med barneoppdragelse?
– Ungene idag er mer en gjeng med individualister enn før, men mange er flinke til det og. La ungene forstå at de ikke behøver å ta seg selv så voldsomt høytidelig. Det er mange krav i dagens samfunn, og det er mange psykiske problem blant ungdommen. Ro ned tempoet og gi beskjed at det de gjør er bra. En må ikke være så flink i alt, men det er flott at de gjør et forsøk som ofte er mer enn godt nok. Som frisør har jeg sett at unge jenter sminker seg mye mer perfekt i dag. Kanskje litt for sminket og perfekt.
Scoopet spør om det var noen spesielle leker som ungene ikke fikk bruke som barn. Hun husker ingen bannlyste leker, men ungene fikk aldri ha leketøyinstrumenter, men heller ordentlige instrumenter som er mye kjekkere å spille på.
Har din familie noen spesielle juletradisjoner som du ser frem til?
– Ja. Jeg gleder meg til pinnekjøtt. I år skal vi feire jul på Jotunheimen med skibakke rett utenfor. Det blir kjekt, smiler Anne. Det begynner å bli småkaldt utenfor en av barene i fargegaten.
Tekst og foto: sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
