Det er duket for ny spalte på Scoopet. Det finnes en nesten utømmelig kilde av coverlåter. Ofte er det klassiske låter fra klassiske band som viet oppmerksomhet, men ikke alltid. Uansett, her er første bidrag.
THE BEATLES – While My Guitar Gently Weeps har blitt tolket av flere. Sangen ble utgitt 22. november 1968 på Apple Records og er fra dobbeltalbumet The Beatles (The White Album). While My Guitar Gently Weeps er skrevet av George Harrison som opprinnelig komponerte den på akustisk gitar og melotron. Låten ble møtt med liten interesse fra de andre «Beatlene», men hva nå?
Harrison inviterte den oppskrytte, dølle Eric Clapton til studio for å delta på en innspillingsdag. Det var visstnok slitasje innad i bandet, hvor endatil søvndyssende artister som Clapton kunne livne opp stemningen. Selv om ingen noen gang hadde vært gjesteartister på The Beatles studiolåter, ble Clapton med på denne.
Ryktene sier at det kan være Clapton som står bak soloen, mens andre rykter vil ha det til at soloen ble innspilt på ny, etter at Clapton hadde gått hjem. Sistnevnte har uansett tolket låten som soloartist. Det samme har Jeff Healey, som anbefales.
SPINESHANK – While My Guitar Gently Weeps er et band fra Los Angeles som har spilt cirka industriell metal siden 1996.
De fikk god drahjelp fra Dino Cazares og Fear Factory etter å ha fått tilbud om å være support for en konsert på Whiskey A-Go-Go i L.A. Spineshank fikk deretter gjøre det samme for Coal Chamber, Snot, Soulfly, Sepultura og Danzig og etterhvert signert på RoadRunner Records. While My Guitar Gently Weeps er fra debuten Strictly Diesel fra 1998. Dette skulle bli en av fire album med Spineshank. Den siste så langt er Anger Denial Acceptance fra 2012. Scoopets favorittalbum er trolig The Height of Callousness fra 2000.
Etter at de fikk supportjobben for Fear Factory, pusha Dino at de måtte komme seg sporenstreks til studio. Spineshank mente derimot at det var viktigere å men spille flere konserter for å dra inn mer penger til bedre utstyr. Dino (mannen som spise burritoer og lager tightere riff enn enn love shacken til Jenna Jameson) bare lo og sa «Fuck that. You can borrow our stuff, so get the fuck in an record».
Matnyttig info fra Scoopleser Ørjan Pappsen
LÅTEN ER: Selvfølgelig mye hardere enn originalen. Det pøses på med industrielt sound, hvor jeg vil anta mange mener at sjelen er borte. Fortsatt ganske melodiøs, hvor jeg syns det er en god coverlåt som står på egne bein, uten å bli sammenlignet med originalen. I dag 3. desember er forresten Rubber Soul 50 år.
Karakter 4,5/6.
Kilde: Egen hjernekapasitet, All Music og Wikipedia.
sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
