Scoopet har vært i Gdansk, Polen. Riktignok var det i fjor, men spørsmål og svar vil være det samme. Er det noe særlig tess med håndtverksøl fra Polen, og hvorfor må jeg alltid drasse norsk øl over grensen? Om en prater med folk som er minimalt opptatt av håndtverksøl, vil en oppdage at mange fortsatt tror USA stort sett består av Budweiser og lyse pilsnere. Øl fra Polen er derimot et noe mer ubeskrevet blad, hvor en langhelg avslørte mer enn pils fra Tyskie, ´Zywiec, ´Zubr, Warka, Leck, Le´Zajsk og Kasztelan.
STAVANGER LUFTHAVN, SOLA – Del 1. Den engasjerende jakten på gode opplevelser, brukbart øl og gode restauranter er en viktig del av en utenlandsreise, men alt til sin tid. Om en restaurant bare tilbyr lungemos, gåselever, frityrstekte katteklør og nyrekatar, velges den enkelt bort for et sted med mer folkelig mat, selv om en ender opp med en pilsner i glasset.
Etter innsjekk på flyplassen er det langtfra uvanlig at de reisende tar en tur innom Tax-Freebutikken. For mitt vedkommende var planen klar og tanken god. – Ta med gode norske håndtverksøl til Gdansk, besøk eventuelt gode ølbutikker og tilby norsk kvalitetsøl til butikkene. Det vil være et tapsprosjekt, men pytt. Positive tanker og stor giverglede er ikke alltid oppskriften på suksess, og turen til Gdansk skulle bevise at dette stuntet ikke vil bli kategorisert i norsk ordbok under «Lukrativ business».
Porter Cieszynski
Browar Zamkowy Cieszyn • Alkohol: 9,8%
Karakter 5/6
Dette er et solid utgangspunkt for en porter. Flott, bekmørk farve og skum, med en perfekt karbonering og munnfølsele for en kraftig Porter. Førsteinntrykk gir en spektakulær aroma av sjokolade, mørkt brød med sirup, brent kaffe, lakris og fin bitter antydning til humle. Etter noen slurker avtar «Nirvana-følelsen», men dette er allikevel snadder. Det er en porter med høy alkoholprosent som blir godt kamuflert i gode råvarer med nyanser av tørr og bitter avslutning.
Porter Cieszynski byr ikke på eksepsjonell magi, men er allikevel en svært spennende kvalitetsporter med særpreg. Ville navnet vært imperial stout, ville den blitt ratet som en balansert og mild utgave med overraskende høyt alkoholinnhold.
Hvem, hva, hvor?
Gdansk er en fin by med flotte mennesker og digg arkitektur med relasjoner til Amsterdam med sine smale, fargerike hus og gater, men hva med ølbutikker? Joda, om en sjekker RateBeer finnes det flere, men hvor er de? Uansett er det et behov for en oppdatering her.
Noen butikker er nedlagt, andre ikke. Blant de nevnte ølbutikken finnes Smak, Alkohole Swiata u Kuli, Bocian, Bomi, Bomi Alfa Centrum og Pelna Butelk. Jeg sjekket langtfra alle, og etter en bomtur i drosje hvor vi ikke fant ølbutikken som skulle vært der, gikk turen til neste sted. Der skulle det vært en ølbutikk som heller ikke var der, men det var i stedet en annen. Kanskje en misforståelse et eller annet sted, men den sympatiske drosjesjåføren bør jo vite slikt. I alle fall var dette et utsalg med godt utvalg. Mine polskspråklige ferdigheter er like bra som innbyggerne i Gdansk sine norskspråklige ferdigheter. For min del var det ganske åpenbart at butikkens navn var «Spozywczo momopolowy», men den gang ei. Spozywczo momopolowy betyr nemlig «Dagligvarebutikk og vinmonopol». Derfor har jeg kun bilde av ølbutikken, og vet faktisk ikke hva den heter. Etter alle drosjeturene rundt omkring, kan jeg heller ikke si eksakt addresse.
Polske bryggeri er gode på mye. De er også gode på informative etiketter hvor IBU (International Bitter Unit) og humler blir oppgitt.
Piwna Kulawy Ork
Black IPA • 6 % • IBU:60
Humle: Centennial, Simcoe, Columbus og Cascade.
Karakter: 4/6
Black IPA ser ut til å være en schlager i Polen da det finnes flere utgaver av denne ølsjangeren. Kulawy Ork har en fin, beksvart farve og et herlig skum som blir værende som et slør rundt glasset. Fin duft av humle og en god BIPA hvor mine favoritter gjerne er noe tørrere i ganen.
Smaken forsvinner noe kjapt, men bitterheten blir værende. Altså føles ølet noe tynt, samtidig som det er godt humlet med litt trekk for syrlige antydninger som jeg ikke liker i mørkere øl. Med bruk av fire humler kan det nesten føles som et overforbruk da ølet ikke har mer karakter enn dette. Allikevel en ganske okei BIPA.
Change beer?
I mitt vanvittig kreative hjørne har jeg tidligere nevnt at det ble kjøpt diverse håndtverksøl fra taxfreebutikken på flyplassen. Disse skulle jeg nå bytte inn mot godt øl fra Polen. Om en tenker på pris, kan en nesten ikke forvente at en skal få solgt de norske ølene for det samme en gir på taxfree-butikkene, men kanskje det var mulig å få litt good will og stor entusiasme fra folka i ølbutikken blir gledelig overasket eller kanskje finner frem noen ordentlige godsaker fra bakrommet?
Den trivelige taxisjåføren insisterte på å fotografere den norske ølhunden foran ølbutiken som kunne tilby mye øl fra Polen, men også noe Mikkeller og Chimay, fruktøl og mer fra Belgia. Jeg viste frem mine egne godsaker fra Nøgne Ø, Lervig og Haandbryggeriet og har sjelden fått mer undrende blikk.
– Hva er det egentlig denne fyren vil, og hvorfor har han med seg øl i en ølbutikk?
De to ansatte forstod egentlig lite engelsk og trolig mindre av mitt egne morsmål. Nå er heller ikke jeg spesielt bevandret i det polske språket, så dialogen gikk heller dårlig. Et forsøk på å fortelle at dette var good stuff from Norway funket ikke, og jeg kjente lukten av kål. Gryten kom frem i lokalet og bålet ble tent. Forsøket kokte ut i kålen.
Enden på visa ble at jeg fant mye spennende øl fra Polen, og etter en viss dialog på IPA, Porter og lignende hadde jeg fått med en fin, fin rekke, hvor spesielt Dr. Brew viste seg å være et kupp. Drosjesjåføren ventet utenfor og var glad på mine vegne. Det var på tide å komme seg tilbake til hotellet hvor vi bodde i øverste etasje på Hotel Hanza, med bra utsikt over elven som renner gjennom byen.
Pinta – Imperium Atakuje
Imperial India Pale Ale
7,8% • IBU 81 • Karakter 3/6
Polske bryggere har sansen for mange humletyper i samme øl. Denne inneholder Cascade, Amarillo, Citra, Columbus, Chinook, Palisade og Zeus.
Akkurat hva som er forskjell på en Double India Pale Ale og en Imperial India Pale Ale er trolig benevnelsen. Ølet har uansett en herlig klar rødfarve som ikke helt minner om den mer brune farven i retning DIPA jeg er mest vant med.
Denne lukter og smaker DIPA som kan være en sjanger som tidvis faller mellom to barstoler. En forsåvidt typeriktig øl som mangler litt futt, som kan skyldes at den ikke er fersk nok. Karboneringen er fin, men avtar kjapt, og ølet føles noe utvannet. Det mangler ikke på humleprofil, men den mangler friskhet, mer substans og en følelse av særpreg. Slettes ingen dårlig øl, bare kjedelig.
Browar Perun Noc Kupaly – Polish Extra Foreign Stout
Alkohol: 6,4% • Karakter 4,5/6
Kall det hva du vil, men denne stouten bikker mot en god BIPA med balansert og milde toner av brent malt og humle. En god BIPA, men hverken ekstrem eller tam. I følge øh…internet skal en Foreign Stout i utgangspunktet være en sterkere variant av en tradisjonell irsk tørr stout, opprinnelig brygget for de mer tropisk steder. Denne varianten skal ha en høyere alkoholprosent enn de mer tradisjonelle ølene og mer preg av humle. I beskrivelsen av en Foreign Extra Stout får en også med den udefinerbare beskrivelsen om at høyere alkoholinnhold og mer humle hjalp denne øltypen med å overleve den lange veien til de britiske kolonier. Altså samme historie som mange kjenner igjen fra historien om IPA, som igjen kan forklare begrepet BIPA, eller Black India Pale Ale.
Tilbake på hotellrommet hadde jeg noen flere flasker enn først antatt. I tillegg til de nyinnkjøpte ølene var det også ei røys med norske øl som jeg ikke akkurat hadde fått spesielt respekt eller forståelse for. Neste mål var å finne en bar som var interessert i godt øl fra Norge. Det er mange nordmenn som har tråkka gatelangs i Gdansk før meg, og den første anbefalingen var å gå på en mindre pub i bakgaten.
Hotellet ligger i gåavstand fra det meste, egentlig. Unntaket viste seg å være når vi skulle besøke krigsmuséet. Etter mye trasking, og om ikke lengre enn langt, så var det allikevel best å få noen hint fra turistkontoret, som jeg også fikk. Muséet jeg så etter var ikke bygd enda, bare planlagt.
Tilbake til puben som ble anbefalt. Eieren var visstnok ølinteressert, men ikke til stede. De ansatte sa han bare var ute en tur, men at jeg gjerne måtte vente. Det aldeles middelmådige utvalget i puben ga meg en anelse av at dette var nok en bomtur med norske øl i plastposen. Om pubeier var svært interessert i håndtverksøl, ville han vel ikke bare servert pils til kundene, eller?
Bednary – Lowickie polish stout
Alkohol: 4,5% • Karakter 4,6/6
Jeg har virkelig blitt fan av flere polske øl og bryggeri. Denne såkalte polske stout er beksort med en god finger skum. Det ser lekkert ut og smaker bra med fint preg av kaffe, brent malt og behagelig bitterhet. Til å være så lav på alkohol er det mulig den er sterkere da en kan kjenne et lite alkoholstikk. Flott tørrhet og finish som varer. Godt håndtverk. Jeg er fornøyd.
Polske bryggeri har ingen problem med å bruke amerikanske eller britiske relasjoner til sine brygg. Den neste er brygget for et band i Polen, uten at jeg vet hvilket. Denne amerikanskinspirerte! hveteølen var en av de kjipeste ølene jeg fant.
Pawna Big CYC – American Wheat
Alkohol: 5% • Karakter 2/6
Antydning til både humle og uheldigvis for mye maltsødme/karamell kandisukker.
Slettes ingen hveteøl og slettes ingen spesielt god øl. Som en pilsner på pub i Polen, ville jeg vært fornøyd med en halvliter med dette her. Som en hveteøl, er jeg ikke like fornøyd som den bastarden den er. En liten syrlig aroma redder ølet fra total fiasko.
Etter lengre ventetid på overnevnte pub, så jeg fortsatt ingenting til eieren. Det endte med at jeg tok ølet med og gikk tilbake til hotellet. De ansatte fikk et telefonnummer eieren kunne ringe om han skulle være interessert i å bytte. Jeg hørte aldri noe, men der igjen så hørte han aldri noe fra meg heller, og det ble ikke flere besøk der.
Det fantes fortsatt håp. Ryktene om en virkelig bra bar i byen kunne vise seg å være korrekt. Var det virkelig et sted som ville bytte øl, eller i det minste selge godt, polsk håndtverksøl?
I mellomtiden fant vi den trivelige trivelig ølbaren Piwo Browarnia som serverte tre hjemmebryggede øl. Jeg ble vel ikke voldsomt imponert, men skal heller ikke klage. De hadde en Hefe-Weizen, en Pale Lager og en type av den udefinerbare møkkasjangeren Schwarzbier.
Dette var i det minste et trivelig sted med greit uteområde, som ofte er å anbefale på varmere dager. Det var kanskje det første hintet om at en bar eller uterestaurant faktisk hadde annet enn pilsnere og weizbier? Dette var kanskje et lite tegn, en god begynnelse på at neste dag skulle det være mulig å finne en ordentlig trivelig ølpub med godt utvalg.
Vi hadde et par dager igjen i byen, og som mange vet, er det viktig for reisende av Wizz Air å sjekke inn på forhånd. Dette visste vi ikke på nedturen, som gjorde at vi måtte betale nesten 500 kroner for at noen skulle stemple et papir. Det var på tide å få sjekket inn i god tid før hjemreisen.
Mer om dette og andre ølomtaler i neste og siste del om tur til Gdansk og polske øl.
AleBrowar – Black Hope
Alkohol: 6,2% • Karakter 5/6
Enda en Black IPA som ikke spriker i noen retninger. Det er en balansert øl med fine toner av det meste en skal ha i en øl som dette. I fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige kan en heller si at dette var en god BIPA, og ferdig med det. AleBrowar var ellers på fjorårets What´s Brewing-festival i Stavanger, hvor det ble servert mye bra. Altså et meget godt bryggeri, dette her.
Uten spesielle notater vil jeg også anbefale disse to:
Doctor Brew – Sunny Ale
Alkohol: 5,2% • IBU: 60 • Humle: Amarillo, Mosaic, Galaxy.
Herlig fruktig duft, fin karbonering og klar gyllen farve. En tørr antydning av kvalitet og en balanse av syrlige frukter i retning og spesielt grapefrukt, og dette er en svært god, fruktig, tørr og bitter øl en skulle hatt flere av.
Browar Perun – Licho Nie Spi – Oatmeal stout
Alkohol: 5,4%.
Nok en øl fra Browar Perun som er brygget med tanke på stilart fra england. En fin havrestout med bra aroma av brent kaffe og malt.
Tekst og foto: sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no