Det er Hobbit-feber i store deler av verden, og onsdag 10. desember er det tid for det tredje kapittelet om Hobbiten. I den anledning er det en glede å presentere et tidligere upublisert intervju med selveste «Gollum», som ble gjort av Nils Vermund Gjerstad. Når en prater om Gollum, betyr det egentlig  skuespiller Andy Serkis, men poteto, potato… er det noen som egentlig sier poteto? 

 

Det er ikke så mange uker siden gjesteskribent Nils Vermund Gjerstad leverte et ferskt intervju med de legendariske progrockerne fra Caravan, og nå gjør han det igjen. Nils møtte Andy Serkis i 2010, som var aktuell med et jordnært portrett og en krevende rolle som punkikonet Ian Dury (The Blockheads). Serkis var allerede kjent som både skuespiller og stemmen bak Gollum fra Ringenes Herre-filmene. I nyere tid er han også mannen bak Caesar fra de nyere Planet of the Apes-filmene. TIl neste år blir Serkis å se i den kommende Star Wars-filmen, massemorderen Ian Brady og Avengers: Age of Utron.

Serkis spilte punkikonet Ian Dury i filmen; Sex & Drugs & Rock & Roll, og Nils Vermund Gjerstad møtte Skuespilleren i Berlin. Gjett hvem som fikk Serkis til å prate som Gollum?

andy-serkis-sex-drugs-

 

INTERVJU: NILS VERMUND GJERSTAD VS. ANDY SERKIS.  Filmfestivalen i Berlin pleier å ha minst en solid rockefilm. Rocke-høydepunkt på årets festival var «Sex & drugs & Rock &Roll», som handler om den britiske rockemusikeren Ian Dury (1942-2000).

Han var en fighter, far, underdog, og en rockepoet som hadde samme glød som den britiske bulldogen. Han beviste først og fremst for omverden at dersom du kan gå gjennom motgang og være tro mot deg selv, overvinner du alle odds og kan oppnå det utrolige. Tekstene var ofte satiriske og krasse, men det var også rom for ironi og en utstrakt bruk av det engelske språket. Durys to første album solgte en million eksemplar. Dury hadde påvirkning på både musikk, mote og populærkultur, og han inspirerte band som The Clash, The Sex Pistols og The Pretenders. Mest kjent er han kanskje for å ha gitt liv til uttrykket «Sex, Drugs and Rock and Roll», som er en god beskrivelse av hans liv. Passende nok har det også blitt tittelen på filmen om Dury.

Etter visningen av filmen møter jeg «mannen med de tusen aksikt» på Berlinale Palast. Skuespilleren er først og fremst er kjent for å ha spilt (og hatt stemmen til Gollum) i Ringenes Herre, samt King Kong i Peter Jacksons King Kong og som Captain Haddock i Steven Spielbergs Tin Tin. Serkis er faktisk en ganske viktig person i arbeidet med såkalt Motion Capture-technology.

 

Serkis forteller at han og manusforfatter Paul Viragh har arbeidet med filmprosjektet i nesten tre år. Kanskje Serkis valgte å tolke Ian Dury siden han også har hatt en ganske så utagerende livsstil?

 

Har du alltid vært fan av Ian Dury?

– Jeg husker spesielt godt Hit Me With Your Rhythm Stick. Det var et viktig øyeblikk for meg, som det også var for en hel del andre på min alder. Det var den første plata som jeg virkelig kan stå inne for å ha kjøpt. Sangen snakket direkte til meg. Første gang jeg hørte den var på bussen, på radioen. Vi var på skoletur faktisk. Den tryllet frem en hel del fantastiske bilder.

 

Ian Dury er et myteomspunnet rockeikon. Hvordan er filmens versjon av Durys liv?

– Vi ville ikke at det skulle bli en standard rockebiografi hvor du går fra begvnnelse til slutt med oppturer og nedturer. Vi vil ha essensen av Ian – hvem var han? Selv om han ikke er med oss lengre, har han vært tilstedeværende i filmen på flere måter. Vi vil bruke energien han etterlot seg. Begynnelsen på filmen er veldig Dury-aktig, hvor entertaineren kommer tilbake for å fortelle sin historie fra scenekanten og inviterer publikum å bli med på reisen.

 

Hva handler filmen egentlig om?

– Bortsett fra en mann som lider av polio og kjemper for at hans stemme skal bli hørt, handler det om familie og forhold mellom ham selv og andre mennesker rundt. Dury elsket folkene rundt seg, men de ble ofrer for hans kreative driv. Definitivt er det en universell historie om moderne foreldre og mennesker som vil nyte sine liv til det ekstreme, om folk som vil både være kreative og ha en familie og lykkes. Det var et enormt press på Ian. Hans egen far forlot ham og hans mor da han var veldig ung. Forholdet til hans far har også påvirket hans personlighet som rockeartist, på scenen.

 

Hvor mange bilder og film av Ian Dury studerte du på for å få gestene og bevegelsene i samsvar med skuespillet, og hvor mye research ligger det bak en slik rolletolkning?

– Jeg har vært gjennom enorme mengder bildemateriale av Dury, og studert det i detaljer. Jeg har ikke vært slavisk med hver enkelt detalj, ettersom mye kommer fra «self-expressing» og hva jeg selv føler og hvordan jeg personlig knytter meg til hans musikk. En kombinasjon av å gjøre research men samtidig viktig å fjerne seg fra følelsen av at nå etterligner jeg Ian Drury. Jeg har spilt en del andre mennesker fra det virkelige liv og diskutert med andre skuespillere hvordan man gjør det. De fleste er enig i at det ikke dreier seg om personifisering, men å finne den følelsen du forbinder med personen. Måten han avgir konserter på minner mye om en skuespiller som fremfører et stykke.

– Det var også en utfordring å spille en mann som lider av polio. Han hadde et spesielt tilfelle av polio, både muskler og ben var påvirket av polio på hele hans venstre side. Men han så aldri på seg selv som en handikappet person og ønsket ikke medlitenhet fra andre. Dury lot ikke sykdommen påvirke hans arbeid og vilje, og han var dedikert til sine prosjekt. Akkurat der har vi mye til felles.

 

Hva er din favorittsang av Ian Dury,  og hvorfor?

Journalist Nils Vermund Gjerstad pratet med Andy Serkis i 2010

Journalist Nils Vermund Gjerstad pratet med Andy Serkis i 2010

– Det er et vanskelig spørsmål. La meg se. What A Waste er en utrolig sang. My Old Man er vakker, men Reasons to be Cheerful er kanskje den største favoritten fordi min datter lærte meg å synge den. Det er en ganske komplisert tidlig rap-låt, en tidlig «hopping list song» som jeg digger sammen med måten han maler et bilde med sine tekster.

 

Hvordan var det å gå i studio og spille sammen med et ekte band?

– Det var en utrolig opplevelse. Helt klart noe av det mest tilfredsstillende for meg med dette prosjektet. Vi spilte sammen før vi filmet. Samtidig var det skremmende. å stå i samme rom som de originale Blockheads. Jeg var litt satt ut i begynnelsen, og det må ha vært litt merkelig for dem også. Heldigvis er de en elskverdig gjeng som alle var lidenskapelig med på dette prosjektet.

 

Ifølge ryktene var The Blockheads så pass imponert over deg som sanger at de ville ha deg med på turné.

Hva tenker du om det?

– Ha! Det vil jo være utrolig kult. Kanskje jeg har funnet min «Inner rock star»? Jeg elsker å stå på scenen og fremføre – spesielt med materiale som jeg har et personlig forhold til. I likhet med artister som Nina Simone og Tom Waits er Ian Durys tekster av det slaget man virkelig må lytte på.

 

Ian Dury døde i mars 2000 etter noen ukers kamp med kreft. Like før, spilte han sammen med The Blockheads på London Palladium.

 

Til slutt fikk jeg Andy Serkis til å si noen velvalgte Gollum-fraser til den utskremte journalisten fra Norge.

Lydklippet kan du høre her:

 

Tekst: Nils Vermund Gjerstad og Sølve Friestad