Lørdag 7. juni. En merkedag for Stavanger, og nok et hakk i revolverskjeftet til arrangørene bak Musikkfest 2014. Rundt 100 konserter og 80 artister i løpet av et døgn. Hva kunne gå galt? Egentlig lite, kanskje ingenting. Få vil klage på billettprisen. Det var nemlig gratis.

Arneageren

Arneageren

MUSIKKFEST 2014 – DAG. Scoopet har sansen for Musikkfest. Derfor ble det på forhånd gjort intervju med sjefen sjøl, i tillegg til å presentere intervju fra 20 artister/band som skulle spille.

 

For å få mest ut av Musikkfest, bestemte Friestad seg for å kjøre full pakke med hotell. Dessuten var det buss for tog denne helgen, så hjemreise var uansett uaktuelt.

 

 

Første konsert skulle starte 10.40 på Arneageren, og et ambisiøst prosjekt var å få sett og fotografert alle de 20 artister/band som sendte inn svar på scoopet.nets forhåndsspørsmål. Hvert band spiller kun 15 minutt, men det gikk bare nesten. Ingen får sett alle band på en dag som denne, og derfor er det viktig å planlegge på forhånd. En forsinkelse på 10 minutt, viste seg å være gull verdt for undertegnede som til slutt fikk fotografert og sett 35 artister.

 

Det er også noen spørsmål en må stille seg selv. Skal en anmelde alle artistene? Når skal det sjekkes inn på hotell, og når er det tid for å slappe av og ta en pause?

 

 

Starter Musikkfest 2014. Michael Ray & the Royal Flush.

Starter Musikkfest 2014. Michael Ray & the Royal Flush.

Valget på det første spørsmålet ble et klart nei. Personlig er jeg svært mangfoldig i musikalske toner, men det er allikevel ikke alle artistene som er like lette å lage liveanmeldelse av, og ting tar tid. Når det er sagt, var det egentlig bare et band jeg ikke syns var bra nok, som sier en del om kvaliteten på artistene.

 

Arneageren

10 minutt etter skjema var Michael Ray & the Royal Flush på scenen for åpningskonserten med bluesrock som tidvis minnet litt om Jeff Healey, og ble en fin start på starten av en lang dag og kveld.

Alien Ken var neste band ut, og sjefen (Ken Ove Gunvaldsen) er kanskje minst kontroversiell på en scene? Mannen bak fjorårets kornsirkel på Jæren har også gitt ut en skamfet musikkvideo, i tillegg til å være en av deltagerne på høstens The Hit, som skal vises på NRK. Alien Ken spiller hard, fengende og solid rock, hvor bandet blir mer og mer tight for hver gang jeg ser dem.

Alien Kens Ken Ove

Alien Kens Ken Ove

Flere medlemmer har vært, og er, i andre band, og senere på kvelden var Ken Ove   innleid gitarist for bandet Ingenting i Kvinesdal. Teeny Grownups gjorde også jobben bra med sin litt skeive indiepop/rock, hvor det av og til er sammenlignbart med Marcy Playground, men bare av og til. Etter en gratis kaffe på Narvesen, og et kjapt blikk på Kjell Reianes, var det tid å bevege rauå til Byparken.

 

Byparken

Hovedgrunnen til å være i Byparken klokken 12.00 var Alterna, Adopting Peter og Mountains of Mars, som alle hadde sin forhåndspresentasjon på scoopet.net. Det var tid for sjanger ca. hardcore, punk, nymotens metal og thrash-sound. Alle hadde bra kontakt med publikum, men en kan føle litt på at de to første banda er forholdsvis unge.

Alterna synger på dialekt, og er aktuelle med Kaldt og Jævligt EP og musikken er lett tilgjengelig rufsen rock. Adopting Peter gjorde en fin figur, hvor vokalist Magnus Bokn så ut til å trives i Byparkens paviljong. Jeg er usikker på om festligheten vedrørende bassist Petter Knutsen og bandnavnet Adopting Peter ble en innertier hos alle. Uansett to fine band som gleder live.

Andreas Ringstad i Mountains of Mars

Andreas Ringstad i Mountains of Mars

Selv om Scoopet hadde bestemt å ikke synse for mye om artistene, vil det være vanskelig å ikke fremheve noen av artistene som jeg fikk sett første gang.  Mountains of Mars spiller blytung stonerrock og kjører fullt trøkk som liveband. Selv om gutta ikke imponerer like mye på plate, ble dette blant de bedre konsertene.

 

Go West?

Jeg er ikke så flink med himmelretninger, og måtte faktisk spør Mr. knows it all om veien til Øvre Holmegate, hvor jeg skulle være på plass før Sveinar Heskestad spilte. Langs veien føltes det greit å få med seg litt hippa hopp pop fra Bvis & DJ Pursuit. Var det ikke selveste Tore Pang som var gjesteartist? Jeg kan like denne sjangeren, og syns bl.a. at Kriminell Kunst er knallbra, og at Hålogalandslaget er en annen favoritt (som ikke spilte på Musikkfest).

 

 

Øvre Holmegate

I denne fargegaten var det singer/songwriter-scene. Det var tid for shuttletrafikk fra Arneageren og Øvre Holmegate. Det er bare 1,5  minutters gåavstand, og selv om avstanden ikke blir lengre av å møte kjentfolk, tar det gjerne lenger enn 1,5 minutt.

 

 

Da artistene på Arneageren var 10 minutt forsinket, var det faktisk mulig å gå frem og tilbake for å se Sveinar Heskestad og Half a King – Shadowmind, The Rumble LinesMaribelleSkogmusSlutface – Marianne Sund og Deathbed Reunion, før en avsluttet på Arneageren med Hoovering Orville.

Sveinar Heskestad og Ole Forus (bass)

Sveinar Heskestad og Ole Forus (bass)

Fra klokken 13.00-16.00 ble det tre hektiske timer, hvor det egentlig var appellerende med så mange forskjellige musikalske sjangre på kort tid. Kanskje jeg ble mest imponert over Skogmus (gotta love the slide), og The Rumble Lines. NÅ var det tid for innsjekk på hotellet, og en tur til Nytorget klokken 17.20. Trist, men nødvendig at noen artister blir nedprioritert, men sånn måtte det bare bli.

 

 

Nytorget

For å være helt sikker, spurte jeg Sir Knows a lot om veien til Nytorget, og selv uten kart og kompass hadde jeg vært i området flere ganger. Mørkemenn stod på scenen etter at jeg hadde hatt et velfortjent glass med Arctic Panzer Wolf  -imperial IPA (Three Floyds) på hotellrommet, og publikum så ut til å like bandet. Togga Gundersen hadde fått med seg Bente Thoresen Bårseth på koring, og her var det mye positivitet på scenen. Bente er kanskje mest kjent som frontfigur av Miss B & the Bluecats, men står også pådriveren av Jæren Bluesklubb.

Togga Gundersen - positiv fyr.

Togga Gundersen – positiv fyr.

Om en skal lage en topp 3-liste over de mest positive band og artister, tror jeg Togga Gundersen havner på første plass. Selv om musikken er litt utenfor min komfortsone, var det stor trivsel. Det er heller ingen ulempe at Mr. Togga minner meg om skuespiller Gary Oldman i hans beste rolle noensinne. Filmen heter State of Grace, er fra 1990, og har også Ed Harris, Sean Penn og Robin Wright (House of Cards) i hovedrollene.

Sons of Zero er det nye bandet til Tor Arne Fassotte (Artifact), og sjangeren er i et mørkt, kjølig og rocka landskap. For anledningen hadde de fått med seg Tore Hedén (eks Trenchtown) på gitar. Et interessant band, hvor Fassottes vokal var tidvis vanskelig å få med seg.

Kal-Elvar flinkere til å varme opp publikum enn for eksempel Nite Rain gjorde senere på kvelden. Hvor sistnevnte fikk tekniske problem med ryggen til publikum, valgte Kal-El å gire opp fansen mens trommeslager Bjødda, gjorde seg klar.  Kal-El begynner for alvor å bli et bra liveband, og i tillegg til nysignert kontrakt med italienske Worm Hole Death Records, blir også albumet Pakal,  sluppet i Japan 24. juni. Forhåpentligvis vil det glede stonerrock-fansen, der og.

 

 

Les også: Musikkfest 2014 – kveld

 

 

 

Det var igjen tid for tur til hotellrom for mat og generelt påfyll. Planen var å være på plass rundt Folken klokken 20.15 for å se Subject Delta. Dette gikk ikke helt etter planen, men jeg rakk frem til Convincing Clearity.

Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no