Publikum. Konsertgjenger. Disse kvinner og menn som er så vanskelige å glede, eller er det sånn? Har dagens tilbud på gode stoler og bedagelig sofa, blitt for bra? Skulle det vært færre konserter, har publikum blitt for kravstore, eller bør konsertarrangøren begrense seg? 

cheap-thrill

CHEAP THRILL. To ganger i året arrangers BryneRocken. En ordinær utgave og en kjøligere versjon om vinteren. Ofte pleier det å være beinkaldt, men inne er det varmt. Fredag 2. mai hadde gutta i BryneRocken lyst til å forsøke seg på en ekstra konsertkveld.   I tillegg til flere lokale band, hadde de også fått inn Shock Hazard fra Norfolk og et band fra USA, hvor Troy Patrick Farrell og Eric Brittingham også spilte i fjorårets Lost Angels. Konseptet er det samme, og settlisten består blant annet av coverlåter fra 80- og 90-tallsband de har vært med i selv. I fjor ble det langtfra utsolgt med Lost Angels, men allikevel blir det gjentagelse. Denne gangen var det enda færre publikumere, og arrangementet gikk noen tusenlapper i minus.

brynerocken-2014

Hvorfor det?

Troy Patrick Farrell (Gilby Clarke, Pretty Boy Floyd) spilte trommer etter White Lions glanstid og en hel del år etter den solide; Mane Attraction fra 1991. Etter dette har bandet kun gitt ut Return of the Pride (2008), hvor Farrell spilte trommer.

Eric Brittingham var allerede bassist på Cinderellas store gjennombrudd; Night Songs fra 1986, og det er jo for såvidt fett. Cinderella ga ut fire studioplater og alt for mange samleplater. Den siste studioplaten er Still Climbing – en godt bevart hemmelighet fra 1994. Selv om svisken; Nobody´s Fool ble spilt, uteble den helt store magien.

Om White Lion-vokalist Mike Tramp hadde vært en del av Cheap Thrill, ville dette konseptet appellert mer. Om Cinderella-vokalist Tom Keifer hadde vært i Cheap Thrill, ville dette appellert mer. Om trommeslager og gitarist har spilt i kjente band, er disse allikevel ikke profilerte nok (I Norge) til å lokke folk til konsert. Jeg antar at dette er en helt annen sak i USA. Det er litt på grensen å kjøre på med plakater som aller mest inneholder store logoer av både White Lion og Cinderella. Noen kan bli forvirret, og selv om det høres spektakulært ut, var det tydeligvis ikke det.

Publikum har talt, og kanskje det er perler for svin. Kanskje det er å kaste penger ut vinduet å tro at folk vil se slike band i Norge.  Som ganske ivrig White Lion og Cinderella-fan i glansdagen, var heller ikke appellen særlig stor hos meg.

ct2 ct1

 

 

 

 

 

 

Mine tanker er at dette føles litt urettferdig for Cheap Thrill, som ser ut som en likande gjeng som kan spille musikk. At et amerikansk band må nøye seg med så få blant publikum, har de egentlig ikke fortjent. Nå hadde gutta riktignok flere konserter i Norge, så arrangøren skal slettes ikke ha dårlig samvittighet for noe, men det blir litt ris til egen bak. Et annet spørsmål om 350 kroner er for høy pris for varen som blir levert.

Jeg tror lokale artister fra Norge, og gjerne fra Rogaland, ville økt publikumsantallet drastisk. Se bare på Stavanger Allstars. En gjeng ildsjeler som hvert år får med seg lokale artister blant fete Rogalands-band. Resultatet blir knallbra, og alltid utsolgt. I en slik setting er det heller ikke så viktig at originalvokalistene ikke er med. Jeg forstår godt at konsertarrangøren blir ekstra trigget av å ikke bare plassere Pelle Parafins Bøljeband på scenen, men kanskje et godt lokalt band fra Norge som trekker folk, i tillegg til et mer internasjonal gruppe ville vært en god løsning?

 

Digresjon

Great White er også gamle travere i 80- og -90-tallets hardrockverden. For få dager siden spilte de konsert på Arena Rock Show med originalvokalist Jack Russel. Jepp, her var endatil originalvokalisten på plass, men allikevel var det kun 20 tilskuere. For min del er dette fullt forståelig da Great White alltid har vært et pissekjedelig band. For fansen (om de fortsatt finnes), må det derimot være trist.

 

Kveldens gullkorn. – Når starter White Lion i kveld?

 

En må heller ikke glemme de frivillige. Uten dem ville det slettes ikke blitt konsert, og de som møter opp på konsert, er ofte de samme engasjerte glade menneskene som setter pris på at noe skjer i byen. Noe for dem. Noe som rocker og noe som de brenner for. Det er disse som gir håp til BryneRocken. Det er disse som gjør sitt beste for å spre budskapet om at snart vil det bli sjansen til nye konserter i mølla, på Bryne. Kanskje det blir flere som møter opp 5. og 6. september?

Jeg setter pris på ildsjeler og engasjerte mennesker som forsøker å få til noe positivt, og ønsker alle som er involverte i BryneRocken lykke til med neste arrangement. Jeg er helt sikker på at festivalen er kommet for å bli. En må bare ikke slutte å tenke innenfor boksen av og til.

Publikum. Konsertgjenger. Disse menn og kvinner som er så vanskelige å glede. De er som du og meg. De er oss.

Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

Twitter: @SolveFriestad