Mitt første forslag for tittel til artikkelen var «Få knirk i kirken». En fin lek med knirk og kirke som kunne passet fordi årets Strålande Jul-konsert i Brynekirken gikk nesten knirkefritt.

Kim Laland, Børre Bratland og John Gravdal.

Kim Laland, Børre Bratland og John Gravdal.

I LIKHET med i fjor, ble arrangementet nesten utsolgt, hvor det var rundt 40 ledige billetter. I fjor fikk Brigt Skrettingland samlet inn 75.000,- til Ida´s Hjelpefond, og en kan anta at summen blir cirka den samme dette året. Skrettingland hadde nylig uttalt på Scoopet at kveldens konsert skulle vise en enorm bredde av lokale talenter, som forsåvidt var korrekt.

Kveldens program kunne skilte med et bredt innhold, hvor ikke alt er innenfor musikalske sjangre jeg nødvendigvis verdsetter like høyt som kveldens publikum Dette er konserten som jeg oppfattet det.

 

 

Etter at de aller fleste hadde forsynt seg med gløgg, kaffe, mandarin og hjemmebaktst ventet publikum på første akt.

Mitt hjerte alltid vanker er en ganske naken låt med korsang og enkelte parti med flinke solister. Kirkeorgel og gitar i bunn gjør dette til en stemningsfull og fin åpning. Iren Førland imponerer med sine solistiske parti med sin flotte og mektige vokal.

 

 

Det er flere år siden nå, men jeg har fortsatt demoen. Tom Weum ga meg et knippe Slask-låter som kanskje skulle lanseres. Så har fortsatt ikke skjedd, men i tolvte time ble det gjort plass til den Hagbartiøse komikeren som er like mye artist. Tom Weum ga publikum en aukustisk versjon av Snø i april, som er en låt fra tidligere nevnte Slask-demo. Låten handler om å vente på sommeren, men så snør det plutselig i april. Det er selvfølgelig en digresjon som relaterer mer til hvordan livet kan være av og til. En fin låt hvor Weum får Snø i april til å fungere i akustisk versjon, hvor vokalen klarer seg bra uten band.

 

Jan Jonassen er en dude fra Undheim som fremførte Anthem, hvor konserten skifter retning mot musikal. Låten er fra musikalen Chess, og Jonassen stiller med fullt orkester. Bra regi med en cello som burde vært litt lengre frem i lydbildet. Selve låten er så pass dramatisk at den høres ut som en nesten avsluttende affære i den komplette musikalen med Chess. Jan klarer seg bra på vokal, og gjør en fin opptreden.

 

I likhet med Jan, er også Evy Jonassen fra Undheim. Sammen har de over 25 års erfaring med musikk og teater, hvor mange trolig kjenner duoen igjen fra Undheim Revyteater, Fantefølge og Unge Spor. Evy gjør en god opptreden med en mindre dramatisk og mer tradisjonell ballade med One Moment in Time.

 

 

 

 

Karin Hodne har en Romjulsdrøm og girer opp julestemningen for de som savner den. Hodne er jo et talent som mange har sett i flere anledninger tidligere, men og i teateroppsetningen Reisen til julestjernen som blir vist på Bryne kino. Årets Romjulsdrøm er en litt popjazza fremføring i nedstemte toner. Det er vanskelig å skli på et bananskal med denne kjente julevisen.

 

Les også: Teater til Julestjernen

 

Frank Robert Andreassen presenterer en flunk ny låt fra sitt kommende album, hvor han takker Heidi Harbo for tekst. Selv om fyren er fra nord et sted, er han allikevel blant de mest talentfulle artistene på Jæren, hvor han blant annet brilierer i overnevnte teaterforestilling som greven. I tillegg har han hatt brukbar suksess med bandet Sult. Andreassens egenproduserte E på vei gir et okei førsteinntrykk hvor en savner litt mer trøkk på gitar. Låten skal allikevel få stempelet som en rockelåt, og Andreassen er som vanlig en god frontfigur med bra vokal.

Andreassen fortsetter med Nordnorsk julesalme hvor en føler stille stemning og melankoli på scenen med bra arrangement på orgel som etter hvert skrider mot et mektigere landskap. Unektelig den best mottatte låten blant publikum så langt. Noen spør om det er lov å plystre i kirken, og gjør akkurat det.

 

 

Marianne Røise Lygren juler opp enda mer med tradsjonell julesang. Give Love on Christmas Day må vel kategoriseres i retning soulpop. Solisten fortsetter med Himmelen i min favn som er en mer nedstemt visesang. God akustikk i kirken som kler denne type musikk. Lygrens valg av musikk og vokal gjør at det ikke er nå publikum spør sidemannen om kveldens håndballresultat.

 

Plutselig står det en østlending på scenen, eller gjør det? Mannen påstår han er så pass nervøs at han ser et nakent publikum. Kanskje ingen dum idé, men det er ikke Timmy gresshoppe som synger. Mange vil huske Mikael Åsbjørnsson-Hodne sin låt fra «From all og us» du vet, Disneys årlige juleshow. Hodne kan synge og har god rekkevidde med stemmen. When you Wish Upon a Star relaterer definitivt til jul, kanskje mest på grunn av Disney. En fin låt.

 

 

 

 

Kim Laland, John Gravdal og Børre Bratland (General Forsamling) gjør seg klar til et knippe med særpregede låter som skulle bli blant kveldens mest breiale og barskeste innslag. Det var tid for visuelle viser hvor en kan lene seg tilbake og tenke på Jærens langstrakte vidder, vær og vind. Trekløveret åpnet med ei vise som tar for seg den noe oppkonstruerte tidsklemmen som folk tidvis skylder på når de ikke kan planlegge familielivet skikkelig.

Som forventet var det tid for småskeive og nedstrippa rootsviser med gitarklimp og munnspill. Stenseng Blues og Kjære Gud er skrevet av General Forsamling, Old Dreamers Don´t Die og One of these Days er skrevet av John Gravdal mens Gje meg ikkje opp og Enok sine sko er skrevet av Kim Laland. Her snakker vi om tre flotte karakteristiske artister som kler hverandre med 10 i stil og fremførsel. Det er enkelt å la seg sjarmere og om less faktisk kan være moore, er dette svaret.

Generalen skal fremfører Stenseng Blues, kanskje. Hvertfall om han finner ut hvordan låten starter. Generalen har leid inn to klovner og en sjonglør en backdrop i regnbuens farver i tillegg til en trapesartist som lager ballongfigurer mens 15 menn i rosa buksedress løper rundt blant publikum. Stenseng Blues er en krysning av Det går likar no med DDE og Whitney Houstons versjon av Dolly Partons I will always love you. Typisk General Forsamling. Neida, dette er en digresjon mot et type cirkus som ikke hadde passet inn i en General Forsamling. Generalen fremfører en tjukk og stemningsfull tristese med glimt i øyet som viser at gravalvorlig og småtrist kan være gøy, uten spesielt fiksfakseri.

John Gravdals (Johnny Red and the Prayerhouse People) Old Dreamers Don´t Die ville vært et perfekt valg i en westernfilm med for eksempel Jeff Bridges og Kris Kristofferson. Det er en bra og slepende smyger hvor Gravdal har elementer som gir relasjoner til Willie Nelson. Akkurat her skulle jeg gjerne hørt hvordan det ville vært om han ga enda mer jern med sine gode vokalprestasjoner. Håper det blir anledning en annen gang.

Etter dette vandres det over Jæren, gjerne langs de langstrakte slettene i ufint typisk jærvær med vind og regn. Da er det jo bra å ha Enok sine sko. Publikum ler ellers godt når Generalen synger om Kjære Gud. Trekløveret spiller totalt seks låter, og de tre gir publikum en makalaus opptreden. Jeg er usikker på hvor ofte de har spilt sammen tidligere, men jeg er derimot sikker på at de ville appellert til et bredt publikum og hvertfall solgt ut på mindre konsertsteder. Noe å tenke på, gutter?

 

ETTER EN KORT PAUSE får vi høre Ida fortelle om Ida´s Hjelpefond.

Ida fra Idas Hjelpefond.

Ida fra Idas Hjelpefond.

Mottoet er at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Ida dro til Guatemala i 2007 for å besøke studiekameraten Luis. Selv om han var blant eliten i landet, var fattigdommen overvelende. Ida dro tilbake til Guatemala i 2009 for å ta spansktimer og jobbe som frivillig. Etter hjemreisen bestemte hun seg for å hjelpe enda mer. Et halvt år senere opprettet Ida en bankkonto og opprettet Facebook-gruppen Ida trenger din hjelp. Invitasjon ble sendt ut til venner og kjente, hvor responsen var enorm. Alleredet det første døgnet fikk Ida samlet inn over 5000,- og i løpet av tre uker hadde summen blitt til 70.000,- og hjelpefondet har samlet inn penger siden 2010.

Idas lillesøster på ni år fremfører en sang med sin pappa. Det er selvfølgelig stor jubel blant publikum og en fin overraskelse for de fremmøtte.

 

 

 

 

Thomas Wesley Brasel er første voksne solist etter pausen. Desemberforkjølelsen har gjort artisten noe redusert, og en kan faktisk høre at han er litt forkjølet. I retning viser med innslag av taffelmusikk får en høre julete bidrag som Christmas time is Here og The Christmas Song.

Det har pågått hele kvelden og jeg vet kjentere artister som presenterer seg med navn. Kveldens artister gjør ikke det, og til neste år bør de nok si hvem de er. Det er litt keitete å måtte bla i programmet for hver enkelt ny artist for å finne ut hvem de er.

Iren Førland er neste artist ut med Amazing Grace. Kveldens mektigste vokal får vist sine soloprestasjoner i en soularrangert utgave av den kjente låten. Førland presterer lange, klare toner og overbeviser med en enormt god vokal med behersket bruk av både stemmebånd og høye, klare toner som kan skjære tynt glass i stykker. Irene avslutter sin tilstedeværende konsert med Himmel på jord.

 

Bjarte Lending tar publikum tilbake til samme type musikal(ske) stemning som Jan Jonassen fremførte i første akt. Lyden sprekker litt på de høye tonene til Lending, men det er teknisk rusk fordi Lending synger bra. Bui Doi  fra musikalen Miss Saigon, mens Lending deretter fremfører den egenproduserte popsalmen Den himmelske sangen hvor teksten er inspirert av artistens egen barndom.

 

 

Så var det tid for A Cappella, en sjanger jeg egentlig skyr som pesten, men allikevel. Bjarte Lending, Brigt Skrettingland, Thomas Wesley Brasel, Marianne Røise Lygren og Iren Førland har øvd mye og det ligger mange timer med finpussing bak denne fremførselen. Gode vokalprestasjoner og samplede rytmer gjør at Mary Did You Know får et godt og fyldig lydbilde og blir litt mer enn en typisk A Cappella-låt. I den grad et kirkepublikum kan være i ekstase, er dette det nærmeste vi har kommet til nå.

Etter dette fremfører Brigt Skrettingland Fairytale of New York som er skrevet av selveste Shane MacGowan fra The Pogues. Brigt presterer godt som soloartist og har gjort et smart trekk med å ha med Karin Hodne på de høyere tonene.  Kveldens kanskje gladeste låt med irskinspirerte toner fungerer svært bra. De to har tidliger arbeidet sammen på teater og sang, hvor kjemien er upåklagelig.

strålande-jul

Julen varer kanskje helt til påske, men det er ikke enda jul. Derfor er det tid for litt mer julestemning. Anne-Margrethe Eikaas Svanes synger Pie Jesus sammen med Ane Braut.

Nå snakker vi opera og samstemt duett i klare, høye tonefall med imponerende vokalprestasjoner fra dem begge. Dette blir utvilsomt kveldens aller mest imponerende vokalprestasjner, og Eikaas Svanes er en ordentlig operasanger med mektig røst. Hun følger opp Pie Jesus med O Helga Natt i solistisk landskap. Nå får vi et enda bredere vokabular som blir akkompagnert med piano. Kveldens mest stemningsfulle øyeblikk og en imponerende opptreden, rett og slett.

Kvelden avsluttes som den begynte, men enda litt bedre. Jul Jul Strålande Jul er en fin melankolsk sang hvor kveldens kor balanserer stemning og uttrykk i et avsluttende tonefall som passer bra som en avsluttende sang mot en hektisk julestrid.

 

Hovedbilde: Kveldens kor fra venstre: Bjarte Lending, Mikael Åsbjørnsson-Hodne, Jan Jonassen, Thomas Wesley Brasel, Frank Robert Andreassen, Brigt Skrettingland, Marianne Røise Lygren, Karin Hodne, Iren Førland, Evy Jonassen og kapellmester Bjor Bohne.

Tekst og foto: sØLve Friestad – Scoop@scoopmanagement.no