Udo Dirkschneider har blitt 61 år og leverer nå sitt 14. studioalbum som soloartist. Det er vel bare å ACCEPTere at fyren ikke har tenkt å gi seg riktig enda.

U.D.O. på Folken i 2005/06- Foto: Sølve Friestad

U.D.O. på Folken i 2005/06- Foto: Sølve Friestad

U.D.O.Steelhammer. (AFM Records). U.D.O. er heavy metal, og hverken mer eller mindre. Det som har variert mest på platene, er hardheten av tysk heavy metal. Denne gangen er det uten Stefan Kaufman (Spilte trommer i Accept – gitar i U.D.O) og Igor Gianola.

På debuten Animal House – 1987 (Dette var egentlig ment å være en plate med Accept) var det for eksempel mindre hardt enn på Timebomb fra 1991, som er blant U.D.O.s hardeste utgivelser. Innimellom disse to fikk fansen også en av hans dårligste plater med Mean Machine-1989, mens Faceless World – 1990 fortsatt har mange godsaker.

I nyere tid er det ikke alle platene jeg har hørt timesvis på, men vil allikevel påstå at Thunderball -2004 er hans beste plate de siste årene.

U.D.O er metal, og tekstene er metal. Eller, de inneholder i det minste en del med metal, maskiner , stål og slikt. Det er jo litt festlig med tanke på platetitler som Man & Machine, Nailed to Metal, Mean Machine, Metallized og Steelhammer, eller enkeltlåter som Metal Machine, Heavy Rain, og Stellhammer, hvor alle disse tre er fra denne nye platen.

En plate med U.D.O i 2013 høres ikke helt ulikt en plate med U.D.O fra for eksempel 1997. Dirkschneiders vokal er så lett gjenkjennelig at selv presidenten i glemskeklubben for glemske rotehoder i korttidsminneforeningen ville gjenkjent den raspete vokalen.

 

SteelHammer er slett ikke så verst, men heller ingen stor overraskelse. Cry of the Nation har et kanonkult mellomspill, Devil´s Bite er blant de beste låtene, mens den lite fotballrelaterte Timekeeper er platens kanskje beste bidrag. Blant balladene er Never Cross My Way den beste, og viser at U.D.O fortsatt kan lage slike låter. Platens flaueste øyeblikk er definitvt balladen; Heavy Rain. Udo og piano i svulstig forening som kler både artisten og denne platen like godt som en sokk i sandal.

STEELHAMMER vil ikke skuffe den eidsvorne fansen, og denne platen får godkjent, til tross for at jeg fortsatt foretrekker Thunderball blant tyskerens nyere plater. Kanskje en firer er nok – kanskje ikke. albumet har uansett fått en del høyere karakter enn hva Scoopet har valgt å gi denne gang.

 karakter4

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no