For mange år siden var jeg i London, hvor det var tid for lunsj. I full forvirring pekte jeg på noe vi da ville kalt for Italiensk salat i gamlelandet. Den bleike briten så stygt opp og påpekte at det slettes ikke var Italiensk salat, men Coleslaw.

Veislakt-litium-og-aent-smågodt

VEISLAKTLitium og aent smågodt (Indie Distribution). De som ønsker mer informasjon om dette kan sjekke Veislakts låt med samme navn som avslører ingrediensene i en Coleslaw-salat, tilslørt med Hard Core Rock.

Eget ego og tilfredstillelse med ingress om London gjør at dette gikk litt fort i svingene, for svingende. Rykk tre skritt tilbake! En beskrivelse av Veislakt kan være en mindre sleip og tung utgave av The Carburetors, men like skittent men mindre bråkete enn Motorhead.

Kula i Kosmos er en korrekt introduksjon og førstespor som viser hva lytteren kan forvente seg. René Undem synger utelukkende positivt på dialekt, og dette er en fresh rocker med godt bunndriv, basskomp og saftig rytme og refreng som egentlig er en god beskrivelse av oppskriften på de fleste låtene, hvor også bandet Subject Delta har funnet sin plass som en del av Veislakt.

 

Veislakt ble til i 2013, etter at Rogalands-bandet Prophetic la inn årene. Den første EP ble gitt ut i mars 2014 under navnet Hommersand EP, og tidligere i år slapp Veislakt singelen Sprenga vekk ei Bru. Under sluttproduksjonen av Litium og aend smågodt syns derimot gutta at fotballklubben Viking behøvde hjelp. Derfor tok de seg også tid til å produsere ferdig fotball-låten Hilsen Store Stå, som skulle være en musikalsk drahjelp til et lag i motgang.

 

Les også: Heia Viking, store stå?

 

Det meste av Veislakt-musikk gir relasjoner til filmer med raske biler og høyt tempo. Fullengderen er fullspekket med rett frem Hard Core Rock ispedd en dose metal og ambisiøse tanker om å gi lytteren saftige rockere med variasjoner og god teft for takt og refreng. En typeriktig produksjon hos Leo i Frog Leap Studio gjør at en får frem både livefølelsen og energien i rockens tegn.

René og Veislakt live på musikkfest 2014. Foto: Sølve Friestad

René og Veislakt live på musikkfest 2014. Foto: Sølve Friestad

For å si litt mer om utvalget blant de 12 låtene, er Veislakt den beste låten. Dette er et imponerende fyrverkeri i punklandskap som er så svett at en kjenner svettelukten fra studioet som lar være å overprodusere produktet. Tekstene er velskrevne nok til at de funker bra. Veislakt skal nemlig ikke redde verden. Låtene er velskrevne og byr på mer enn øsepøs rock, da det også er variasjon og publikumsvennlige refreng på mye. Alle låtene har mange eller noen elementer som er veldig bra, og endatil den noe kjedelige Paralimbo har stilige elementer.

En skal også legge merke til Litium te Barrabas pt. 1, som viser et mer eksperimentelt band med nedstemt kassegitar og malfri lekenhet.

 

Les også: Sprenga vekk ei bru

 

Det kan ellers være vanskelig å anmelde lokale artister. Hvor går grensen for Janteloven om å hvertfall ikke gi lokale artister for høy karakter, til inhabilitet og følelsen av at en gir for høy karakter fordi en vet hvem bandet er? Jeg havnet til slutt på en femmer, og jeg syns det er fortjent. Skulle du derimot være på jakt etter en jazzplate, vil Litium og aent smågodt kvalifisere til en solid ener.

Veislakt er: René Undem (vokal og litt gitar her og der), Aslak Markhus (gitar), Fredrik Undem (gitar og backing vokal), Vebjørn Solheim (bass) og Tommy Utsola (Trommer).

Albumet lanseres mandag 11. mai, med påfølgende releasekonsert på fredag 15. mai med Borderline Case som support, i tillegg til et par overraskelser.

Hat-trick: Veislakt, Ka då for og Kula i Kosmos.

 

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

karakter5