Det er tid for coverlåt nummer to i Scoopets nye spalte. Forrige gang var det Spineshank – While My Guitar Gently Weeps. Nå er det britiske My Dying Bride som tolker klassiker til den store gullmedaljen.
LEE HAZLEWOOD/NANCY SINATRA – Some Velvet Morning ble skrevet av førstnevnte og innspilt med Nancy Sinatra i 1967 og gitt ut på Sinatras Movin´with Nancy samme år. Singelen havnet på 26. plass på den berømmelige Billboard Hot 100-listen i januar 1968.
I 2003 kalte London´s Daily Telegraph låten for «One of the strangest, druggiest, most darkly sexual songs ever written – ambitious, beautiful and unforgettable».
MY DYING BRIDE – Some Velvet Morning ble gitt ut på britenes Meisterwerk 2 – en samling med rarieteter og slikt, hvor fansen fikk være med å bestemme hva som skulle være med.
My Dying Bride er et gothband fra 1990 som fortsatt holder koken. Deres første fysiske utgivelse var EP Symphonaire Infernus et Spera Empyrium i 1991. Debutalbumet As the Flower Whithers fulgte opp i 1992, og siden den gang har de forandret en del på stil og uttrykk. Fra å være et rimelig lugubert og baktungt gothband, har de blitt noe som jeg vil kalle for en sofistikert musikalsk utgave av en David Lynch-film.
My Dying Bride har virkelig funnet formelen for å bergta publikum med melankolsk tristesse, klassiskinspirerte tårer og forlate gitarsound som minner mest om norske oldschool black metalband. For min del ble bandet mer interessant fra 2004, hvor de blant annet sysler med følelser på My Wine is Silence. MDB ga ellers ut fullengderen Feel the Misery tidligere i år.
LÅTEN ER tro mot originalen, men oppdatert og mer spektakulær på alle plan. Dette er i utgangspunktet en solid låt fra 1967 med elementer av country som My Dying Bride viderefører. Det er ingen countrylåt, men det er visse elementer som relaterer til originalens sjel, samtidig som dette er en spektakulær og flott tolkning som viser MDBs kvaliteter.
Karakter 6/6.
sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
