Cala Millor, Mallorca. juni 2012
Dag 1 (Lørdag)
Det er ikke noe spesielt godt tegn at Aurora på snart to år, spyr rett før vi skal dra til flyplassen. Det er duket for 14-dagers ferie til Mallorca med familien. Stedet heter Cala Millor, og skal ha et mindre skandinavisk preg på gjester enn familiestedet Alcudia.
Hotellet som ble valgt, heter Marins Playa.
Det mangler ikke på advarsler på internett. På Tripadvisor kan man lese om at det er rundt 80% tyske turister på vårt hotell. Det blir også advart mot at ingen i resepsjonen kan snakke engelsk, og at tyskerne er noe for seg selv. Det mest positive man kan trekke ut fra tidligere gjesters konklusjon, er at det er ryddig og rent på hotellet.
Det er heller ingen hemmelighet at skandinaviske reisebyrå har overtatt hoteller som tidligere har vært okkupert av tyskere etter krigen. Altså er det ikke bra nok for de, men det skandinaviske folket er fornøyde.
Flystreiken ble avlyst samme dag som vi skulle reise, og innsjekk to timer før avreise, bestod av null kø. Et spektakulært flyshow gjorde en halvtimes forsinkelse, verdt ventetiden. Rundt 30.000 besøkende på flyshowet kan kalles for suksess.
Flyturen gikk ellers greit. Aurora holdt både vått og tørt innabords, men hennes mor begynte å føle seg uvell på flyet.
Selv satt jeg ved siden av en fyr fra Kvinesdal som visste det meste om alt. Han advarte blant annet mot å bruke disse trekantede baderingene for unger. På egne erfaringer kunne han fortelle at en slik badering (trekant) hadde vært så slitt på grunn av solen, at den hadde gått tom for luft. Jeg gadd ikke kommentere denne formaningen. 
Men det er klart at disse kan være falsk trygghet om man trer de på ungenes arm, kaster dem i bassenget, og deretter forlater ungene for å manne seg opp i baren. Om man ikke gjør det, er muligheten for å bli sparket ihjel av et esel større enn at badreingen skal være defekt.
Vi kom til hotellet rundt 23.15., og alt var bare fryd og gammen.
– For et fredelig barnehotell!
Dag 2 (Søndag)
Det er faktisk en fordel at det er god fotball på TV-skjermen når man reiser til sydligere strøk. Dagen for avreise var også begynnelsen på fotball-EM.
Da vi stod opp neste morgen, kunne vi lese at Polen spilte 1-1 mot møkkalaget Hellas, og at Russland slo møkkalaget Tsjekkia 4-1. Jeg har vedda litt penger på hver kamp under EM, som gjør det mer spennende. I første runde satset jeg på at Hellas skulle slå Polen, og at Russland skulle slå Tsjekkia. 3 poeng for hvert rett svar, ga 3 av 6 poeng. I finalen hadde jeg tippet på Tyskland og Nederland.
Den første ordentlige dagen på Cala Millor ble viet til de fire bassengene som finnes på hotellområdet. 
Dette er et mye bedre sted enn for eksempel familiested nr. 1, som heter Alcudia. Mindre mas men like pent vær. Det er rundt 80% tyskere på hotellet. Noen svensker, en del folk fra Nederland, noen fra Spania, ingen fra England, og maks 10 personer fra Norge.
Får man en henvendelse fra en tysker, prater han på tysk, og regner med at alle forstår han eller henne. Siden majoriteten er fra Tyskland, er det kanskje ikke så rart. Jeg har ikke enda vært frekk nok til å snakke tilbake på mitt eget språk, men kanskje en annen dag. Vi valgte å spise utenfor bassengområdet – på et sted som reklamerte med Cala Millors beste Pizza. Om det stemmer, vet man jo ikke helt. Men maten var god, servitøren var ikke. Da han fant ut at vi var fra Norge, slengte han ut noen halvnorske gloser som skulle være morsomme og sjarmerende. De var ikke noen av delene, og vi spiste ikke Cala Millors beste pizza flere ganger.
Min bedre halvdel hadde fått både oppkast og diare, så det ble en ganske rolig begnnelse på vår 14-dagers ferie. Selv hadde jeg utviklet en ganske usympatisk form for halsbrann. Kanskje en liten Jägermeister for magen om morgenen ikke er god frokost? En sykepleier jeg kjenner, har ikke tro på at dette er god medisin.
Om kvelden ble Tyskland-Portugal vist på storskjerm ved bassengets bar. Ikke noe problem med det, og jeg kunne sitte på terrassen og se, siden vi har balkong rett utenfor (fire meter opp) fra stedet hvor show og fotballkamper vises om kvelden. Alt av lyd og støy var også lett og få med seg. Tyskland vant 1-0 over Portugal, mens Nederland tapte 0-1 mot Danmark. Det ble kun 3 poeng denne kvelden og. Jeg merket også at det var stor fotballinteresse blant tyskerne, siden det så ut som de aller fleste satt benket foran TV-skjermen ved bassenget. Ved den store baren inne på hotellet, vises fotball. Stor stemning der og. Altså er tyskerne svært glade i fotball-EM.
Dag 3 (Mandag)
Det er like greit å få det gjort! Min dag for diare og enda mer halsbrann.
Ikke like sjarmerende lenger, men det måtte jo komme. Aurora og min bedre halvdel, Tone, var i god form. Cala Millor har heldigvis vist seg til å ikke være verdens verste turisthelvete. Ingen pruting, og lite mas når man går utenfor hotellet for å spise. Erindrer ikke så mye fra denne dagen, men ble kjent med en sympatisk fyr fra Danmark. Han fortalt at han hadde vunnet bingoen forrige kveld, hvor premien var kake og kaffe. Til tross for at han var noe yngre enn meg, satte han pris på premien. Han var i likhet med undertegnede, en person med vinnerinstinkt. Han hadde også vunnet i vannpolo. Selv om jeg ikke spurte, fortalte han meg hvilken vinner han for tiden var. Vel, ville fotballaget Danmark vinne sin neste kamp?
Det fines flere sportsaktiviteter på hotellet. Alt fra luftgeværskyting, vannpolo, fotball, volleyball, Shuffelboard, pilkast, pil og bue, bordtennis og mer. De har også Boccia. Noe som jeg tidlig bestemte meg for å ikke bli med på. Er det ikke bare de eldre som spiller slikt?
Etter bading og mindre bra form, ble det kveld.
Terrassekos
Terrassen er et bra oppholdsted om kvelden – spesielt om man har små unger som skal sove. I dette tilfellet kan det betviles. Barneshowet utenfor terrassen begynte ikke før 20.30 (skulle ikke ungene vært i seng nå?), og hvilket lydanlegg og hvilket volum de har på hotellet. Kanskje de akkurat har fått seg nytt PA-anlegg? Det var uansett usjarmerende høyt. Det var nesten umulig å sitte på terrassen for å spille Backgammond (kjekt brettspill) og prate om hvor kjekk jeg er. Man kunne faktisk ikke snakke uten å skrike til hverandre, og da prater man jo ikke lenger. I morgen har de annonsert om en real schlagerparade, og siden mesteparten av turistene er fra Tyskland, var det også i kveld en overvekt av tyske låter i tillegg til et knippe med irriterende barnesanger for de litt større barn som i rettferdighetens navn, storkoste seg.
Valget ble å se på TV-serien 24. Sesong 5 er kanskje den beste til nå, men sesong 6 ser også ut til å være enormt bra. Dette er sesongen hvor Jack Bauer må gjøre en del arbeid selv for å redde USA fra total katastrofe… Det er også i denne sesongen at hans kollegaer på CTU blir mistenkelige til hans lojalitet…
Spania spilte uavgjort mot Italia. 3 poeng rett hjem. I den andre kampen slo Kroatia møkkalaget Irland 3-1. Altså 6 poeng denne kvelden. Men hva med det tyske folk? Hvordan er de egentlig? Kanskje morgendagen vil gi noen svar.
Dag 4 (Tirsdag)
Et annet rykte vi hørte om de tyske turistene, var at de legger håndkle på solsenger om morgenen.
Altså – akkurat som folk fra Skandinavia gjør. De er selvfølgelig ikke verre enn andre på å utføre sine håndkletriks, så vet dere det.
Under feriens første fotballkamp ble jeg kjent med et par tyskere som heter Dirk og Wolfgang. De spilte ikke på mitt lag, men på finurlig vis, fant vi ut at gleden over en seier var like stor for oss alle. Hvem som vant fotballkampen kan være det samme, men til nå har jeg ikke fått diplom, men bloggen er ikke ment å være resultatservice for nybegynnere.
Senere på dagen var det tid for vannpolo. Tyskeren Dirk var ganske bestemt på at jeg skulle bli med i bassenget. Den sympatiske skrytepaven fra Danmark var også med. Jeg var ikke så vanskelig å overtale, og igjen var vinnerinstinktet på plass hos både Dirk, Dansken, Wolfgang og I. Hvem som vant vannpolokampen kan være det samme, men Dirk og undertegnede var på samme lag. Ingen av oss mottok diplom om kvelen, men dansken var fornøyd.
Formen var bedre, og etter nok en dag med noen og 20 grader, var det tid for mat. Valget falt på et noe utrivelig matsted som reklamerte med hjemmelaget tomatsuppe. Enten bestod kokkens hjem av en primus, eller så var påstanden løgn. Jeg vet at det siste er rett. Heinz tomatsuppe på boks smaker bedre, og dette var en middelmådig posesuppe. Det noe utrivelige matstedet får ikke besøk av oss igjen.
Kveldens fotballbegivenhet var Frankrike-England. Jeg haddee satset på England, og valgte å se kampen på Liverpool Pub (Cafeteria Liverpool). 
Et sted som var fullt av feststemte folk fra England. Jeg ble sittende ved siden av to eldre damer som var glade i drikken Sangria. De var ikke så voldsomt interesserte i kampen, men hadde god peiling på menn. Mot min vilje (of course), overhørte jeg et par av deres samtaler. De innbilske samtalene kunne gi et inntrykk om at de to var Odins gave til mannen. De var ikke det. Kampresultatet ble som kvinnene – noe middelmådig; 1-1. I den andre kampen for kvelden fikk Sverige bank av Ukraina, som betød 0 poeng på tippeskjemaet.
Om kvelden hadde hotellet leid inn en artist som også hadde lært seg noen tyske schlägere, og klokken 21.30 var helvete løs. Selv om en av mine favorittfilmer er Helvetes Forgård (State of Grace), merket man fort at dette kunne bli en slitsom affære, og at terrassen føltes som filmen. Som tidligere nevnt, foregår showet nedenfor vår terrasse. I et forsøk på å vise hvor tolerante man er, satt vi oss ut for å nyte kvelden. Etter hvert er jeg litt usikker på om vi lo eller gråt, men den ene svisken etter den andre, terroriserte våre øreganger. -Nå mangler bare Maccarena, sa jeg. Og gjett hva som var avslutningslåten?
httpv://www.youtube.com/watch?v=Hwc21OGdZQQ&feature=youtu.be
Det var på tide å se om Jack Bauer kunne redde verden nok en gang.
Dag 5. (Onsdag)
Egentlig er jeg nå hjemme i Norge før dag 5 blir skrevet, men noen notater og enda flere stikkord (kremt) er selvfølgelig nedskrevet på papiret fra før. Altså ingenting å bry seg om.
Tanken om at disse 14 dagene i syden kom til å føles som 14 måneder, har avtatt en del. Formen er på topp, og sløvskap i solen har blitt en vane som er vond å vende.
Dagen begynner med frokost. En av de voksne tar Aurora med til supermarkedet som ligger på hotellområdet. Som turist fra Norge, syns jeg det meste er billig. Et nystekt brød til sju kroner, en halvliterboks med Amstel til fire kroner, en knallgod tysk ølpølse til noen få kroner, og fersk frukt likeså. I dag hamstret jeg flere poser med godt Haribo-snop som jeg skulle ta med hjem. Hadde jeg visst at posene kom til å bli glemt i kjøkkenskapet når vi dro hjem, ville jeg kjøpt noen færre poser som sikkert havnet i heimen til vaskehjelpen!
Etter frokost var det tid for å melde seg på dagens første aktivitet som var skyting med pil og bue.
Når de som meldte seg frivillig til å skyte med pil og bue var ferdige, kom jeg til å tenke på folka som driver aktivt med dette. Hadde de ikke en slags beskyttelse på armen, slik at buestrengen ikke skulle lage blåmerker på størrelse med en fotball? Instruktøren fortalte heller ikke at man burde bøye armen man holdt buen med – resten sier seg selv. Møkkasport. Det ble med den ene gangen, og fortsatt var jeg diplomløs. Dirk var forresten ikke heller noe spesielt god i denne sporten, mens Wolfgang imponerte.
Senere på dagen tapte jeg også i pilkast, men tror det ble regnet feil på poengsummen.
Innimellom de sportslige aktivitetene var det som vanlig, bading, soling og spising av is fra bassengkanten. Koselig det.
Bassengunderholdningen ved hotellet hadde roet seg denne kvelden, og et passe bra forsøk på å lage cabaret med Queen-sanger laget ikke allverdens leven. Jack Bauer hadde derimot mer å stri med. Ville han få et mer vennskapelig forhold til kineserne? Tvilsomt.
Dag 6. (Torsdag)
Aurora legger seg seint, og sover lenge. Rundt 08.30 pleide vi å riste liv i den aktive og etter hvert, pratsomme, solstrålen.
Dagens første aktivitet var Shuffelboard, som visstnok er mer kjent i Nederland. Dette var en tradisjon som aktivitørene (de som aktiviserer late turister) hadde tatt med seg fra sitt hjemland. Spillet går ut på å skyve runde brikker over et brett, og forsøke å få dem i et av fire hull. Helt greit, men foretrekker heller svenskespillet KUBB.
Været var faktisk bra i dag også, og det var tid for en strandtur. Det var kun få minutt å gå fra hotellet, men Aurora ville helst stå i stranddusjen for å lage kø for tyskerne som også ønsket å spyle av seg irriterende sand fra strand. På grunn av usympatisk oppførsel fra minsten, valgte vi å rusle litt rundt i byen og droppe strandlivet. Cala Millor viste seg å være et trivelig sted uten mas, kjas og kjøpepress. Feriens beste tomatsuppe fant vi også denne dagen.
Da vi kom tilbake til hotellet, var det tid for vannpolo. Hadde egentlig blitt lei denne sporten, og valgte å snike meg opp på hotellrommet. Så langt, så bra, så hva da? Da jeg gikk ut på terrassen, så jeg trynene til Wolfgang og Dirk i vannpolobassenget. De speidet opp på terrassen. – Kom, kom, Sølve…, skrek de i kor. Plutselig speidet alle opp på fyren som ikke hadde tenkt å spille vannpolo. Helt frivillig gikk jeg ned til bassenget for å være med på kampen. Aktivitøren mente at jeg ikke kunne være på lag med mine nye venner fra Tyskland. Istedenfor fikk jeg være med på det blåe møkkalaget med trøtte typer, hvor en av dem var svært opptatt av «defense, defense». Hvem skal da score mål? Slaget var tapt før det begynte. Når dommeren endelig blåste av kampen, sa jeg som sant var: –Finaly – the nightmare is over.
Om kvelden ble de vanlige sydenaktivitetene gjennomført og fotball-EM. Den tyske TV-kanalen ZDF, viste alle kampene som ble spilt, og blant alle de andre tyske TV-kanalene vi kiunne glo på, var også ZDF en del av TV-pakken. Hvorfor blir alt dubbet på tysk?
Dag 7. (Fredag)
Endelig helg, fredag og fri!
Kanskje det var et tegn? Kanskje det bare var Dirk og en fyr fra Nederland som ville ha selskap? Ikke vet jeg, men de satte seg med samme bord som isnyter Aurora og meg selv. Øl spanderte de og. Ska sei. Fyren fra Nederland kunne fortelle at han ikke var fornøyd med laguttaket til EM-gutta fra hans hjemland. Han mente også at den beste spilleren ikke var med, men visste ikke hvorfor. Selv hadde jeg aldri hørt navnet på denne spilleren før, men det behøver ikke å bety så mye, egentlig.
Dirk kjente selvfølgelig en tysker som kjørte bil til Norge for å fiske. Øl og niste hadde turisten med hjemmefra. Ikke så rart om man sammenligner priser med Tyskland.
Jeg har lenge undret meg over dubbing på tyske TV-kanaler, og det føltes naturlig å spør Dirk om han syns denne uvanen var okei. De fleste (alle?) kinovisninger i Tyskland blir også dubbet. Dirk syns det var greit, men når han skulle se fimen; The Dark Knight, skaffet han seg en kopi med originalspråket. Han ønsket å høre Heath Ledger sin stemme. Kanskje dette er en typisk mening? Han påstod ellers at ungene nå har begynt å lære det engelske språket på skolen i 6-årsalderen. Litt fremgang der, altså.
Den sjuende dagen ble en god dag. Etter å ha vunnet min første diplom under oppholdet på Cala Millor, var jeg rimelig fornøyd. Pilkast er jo ganske kjekt, og det samme var den litt høytidelige utdelingen av disse barnlige diplomene om kvelden. Det føltes godt å endelig stå ved Wolfgang og Dirk sin side for å motta litt heder og ære. Men det viktigste er jo som tidliger nevnt, å delta.
Dag 8. (Lørdag)
Dagens første aktivitet var luftgeværskyting etter frokost. Et knippe med ukjente tyskere var mine konkurrenter, og når vi var ferdige, hadde jeg dobbelt så mange poeng, og vant glatt. Ikke misforstå.
Ellers gikk dagen med til de typiske gjøremål som tidligere nevnt, og nok en avslappende dag ved bassenget.
Dirk, en fyr og undertegnede vant forresten sandvolleyballkampen denne dagen, og stolt stod vi sammen under kveldens diplomoverrekkelse, hvor Dirk kun fikk en diplom.
Dag 9. (Søndag)
Tones far, Alf, hadde meldt sin ankomst til hotellet, og skulle være med oss den siste uken.
Alf var godt fornøyd med hotellet, og syns det var et trivelig sted. Det ble allikevel nevnt at han ikke hadde valgt dette barnlige hotellet om han skulle reist alene.
Jeg forsøkte å lokke Alf med på dart, men måtte ta opp kampen mot tyskerne alene. Det gjorde ikke noe, for om kvelden var jeg igjen på scenen for å motta diplom.
Tidligere på dagen gikk jeg forresten lens for røyk. Supermarkedet på hotellet hadde bare åpent et kvarter på søndag (føltes slik), så derfor tok jeg turen til byen for å handle. Denne gangen bestemte jeg meg for å gå mot (ikke til); Cala Bona, som er motsatt vei fra Cala Millor. Etter langt og lengre, og lengre enn varmt, gikk jeg inn i et Spar-supermarked. Der kunne den pottesure ansatte dama med surt tryne, fortelle at man må i spesialbutikk for å få kjøpt slikt.
Surprompen pekte meg i rett retning, men i et siestaelskende land, viste det seg at tobakksbutikken som var lengre enn varmt fra Spar, ikke hadde åpent. Etter en lang gåtur, havnet jeg på et supermarked rett bak vårt eget hotell. De kunne fortelle at nabopuben hadde sigarettautomat. Fikk nå i det minste sett en del av Cala Bona, som var et meget pent sted som minnet en del om Kreta, og litt mindre om Hvar (Kroatia). Om kvelden fortalte jeg Alf om min rusletur. – Det er en sigarettautomat i resepsjonen på hotellet her, sa han.
Dag 10. (Mandag)
Selv om Boccia er et spill jeg sjelden har spilt, kunne jeg om kvelden motta en diplom hvor det stod French Balls – Winner. Ganske kjekt spill, egentlig, og like gøy for både ung og gammel.
Det er litt snodig at interessen for fotball var så pass laber blant tyskerne på hotellet. Greit nok at de flokket seg når Tyskland spilte, men ellers var det svært få som så EM i hotellbarene. Dirk og hans kommende kone hadde ikke barn, men valgte heller å se på barneunderholdningen ved bassenget. Jeg spurte forresten Dirk om han hadde vært i Cala Bona? Pent sted, kjekt å ta med dama, fem minutt å gå…– Nei, der er det jo bare folk fra England, sa Dirk, uten å utdype dette noe mer. Men de kom seg aldri til Cala Bona.
Dag 11. (Tirsdag)
Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Var med på noen sportslige aktiviteter, men husker ikke så mye mer. Ellers gikk dagen med til de typiske gjøremål som tidligere nevnt, og nok en avslappende dag ved bassenget.
Dag 12. (Onsdag)
Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Var med på noen sportslige aktiviteter, men husker ikke så mye mer. Ellers gikk dagen med til de typiske gjøremål som tidligere nevnt, og nok en avslappende dag ved bassenget.
Dag 13. (Torsdag)
Noen av aktivitørene på hotellet var fra Nederland. En av dem var fra Sverige, og en kvinne som heter Afrika, var fra Mallorca. Hvilket kult navn.
French Balls har mange navn. Da jeg mottok diplom om kvelden, stod det bare Boul – Vinnare. Denne seieren delte jeg forresten med Tone og Alf, og egentlig var det vel ingen av oss som var på utdelingen denne kvelden, siden kjæresteparet hadde fått seg barnevakt. Av uforståelige grunner, var ikke Alf interessert i å motta dipomene for noen av oss.
Den svenske aktivitøren Samir passet på å gi oss diplomen neste dag, men bare en av diplomene kom seg hjem til Norge. Denne kvelden gikk vi frivillig til Cala Bona, hvor vi spiste god mat. Vi la ikke spesielt merke til at det var mange fra England på restauranten vi besøkte. Det ble også tid til et fiskespa. Der skulle vi ha føttene oppi et akvarie med mange små fisker som spiste død hud. Hvor mye det hjalp, er usikkert, men føttene ble ikke styggere av denne noe uvanlige behandlingen. Denne metoden blir ellers brukt til psoriasispasienter.
Dag 14. (Fredag)
Å spille fotball i nesten 30 grader, er alt for varmt. Allikevel ble det tre fotballkamper under oppholdet i Cala Millor.
Jeg ble etterhvert så godt kjent med aktivitørene, at jeg av og til syntes synd på dem i sin entusiasme over å få med seg folk på sine sportslige aktiviteter. Det var ikke alltid kø og trengsel, for å si det sånn.
Som nevnt tidligere i bloggen, syns jeg dart er et kjekt spill. Jeg fikk ikke tid til å være med på kveldens diplomutdeling, men den svenske aktivitøren Samir, passet på gi meg diplomen neste dag.
Dag 15. (Lørdag)
Aktivitørene er svært aktive på hotellet. Hver dag klokken 12.30 har de arrangert en kjapp konkurranse hvor alle kan delta. Den som vant, fikk en drink. Den siste dagen var det et spill med terninger. Drinken smakte ganske godt. Og det var heller ingen overraskelse at drinken var ganske sterk.
Avreise var klokken 18.20, og dagen gikk med til soling og generelt sydenliv, og det hadde ikke vært noe problem å vært en uke til.
Alt i alt ble dette en svært vellykket ferietur. På hjemreisen sovnet Aurora på flyet, og utenom en forferdelig hodeverk i en time på flyet, gikk hjemturen greit.
Vi kommer gjerne igjen til dette flotte hotellet som selges som 3-stjernes hotell i Norge, men som 4-stjernes hotell i Tyskland.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no