Den første filmen med Robert Downey Jr. som Sherlock Holmes er fortsatt bra. Regissør Guy Ritchie står også bak oppfølgeren som er enda bedre.
Toern starter noen år etter den første filmen. Sherlock Holmes er en kreativ sjel uten jobb, og behøver desperat noe å gjøre. Man kan jo ikke ruse seg på absinth og balsameringsveske hele dagen. Hans beste og eneste venn, Dr. Watson (Jude Law) skal gifte seg, og dette syns ikke Holmes er noen videre god ide. Vi har nå rundet 1900-tallet, og Henry Fords produkt har begynt å rulle langs veien. – Dette fremkomstmiddelet kommer til å bli stort i Europa, sier Holmes (eller var det Watson?).
Professor Moriarty var skurken som slapp unna i den første filmen. Denne gangen kjempes en heftig kamp om å fakke den brutale og kløktige professoren, og snart har Holmes mer enn nok å henge fingrene i. Etter at han hindrer en bombe fra å eksplodere i trynet på Moriartys fiende, braker det løs for alvor. Holmes og Morarty blir erkefiender, hvor attentat forsøkes på både Holmes og Watson. Problemet er ellers at uansett hva Moriarty foretar seg, etterlates ingen spor. Moriarty har like mange destruktive tanker som en hvilken som helst James Bond-skurk. Forskjellen er at til tross for bra tekniske dibbedutter, er begrensningene større mot begynnelsen av 1900-tallet enn i dag.
Historien blir en typisk kattens lek med mus, hvor også musa får sjansen til å leke seg litt. Filmen males utover et gammeldags og maleriaktig London, hvor både bilde og lyd er en viktig del av helhetsinntrykket.
Etter en stund vurderte jeg om dette var for mye repetisjon av den første filmen. Men hvorfor må «less» være «more»? I dette tilfellet er det feil, og trikset om å først visualisere en actionsekvens i sakte kino før det skjer, fungerer like bra denne gangen. Det er flere slike scener, men det er jo så enormt stilig at det er bare å nyte. Hele filmen er en visuell nytelse som hadde vært perfekt som tapet på veggen, og underholdningsverdien er upåklagelig.
Denne gangen møter vi også Holmes bror (glimrende spilt av Stephen Fry), som tilføyer enda mer humoristiske innslag, siden hans rolle minner litt om Lord Melchett i TV-serien Svarte Orm. Stjerneskuddet Noomi Rapace spiller en stilig sigøynerkvinne, og Jude Law er mer fremtredende som Dr. Watson denne gangen.
Alle som ikke er født som en stiv pinne, bør la seg underholde av Sherlock Holmes som igjen blir brilliant tolket av Robert Downey Jr.
Karakter 5
Sølve Friestad – Scoop@scoopmanagement.no