Men In Black 3 gjorde meg glad. Jeg har ikke noen spesielle minner fra de to forrige filmene, men det gjør ikke noe.
Agent J (Will Smith) og K (Tommy Lee Jones) sysler med sitt i sort dress og hvit skjorte. På månen er det ikke like fredelig. Fengselsmonsteret og Bogloitten (Bare) Boris får besøk for første gang på 40 år. En stilig babe har brevvekslet og har latt seg fascinere av (Bare) Boris. Hun har med kake, og forventer en trivelig sammenkomst.
Kake er i dette tilfellet roten til alt vondt, og i kaken er (Bare) Boris sin beste øh…hjelper. Han dreper et knippe med fangevoktere, og plutselig har (Bare) Boris stukket av fengselet på månen som er midt sagt godt bevoktet. Nå skal den hevngjerrige, humørløse bajassen ta hevn på Agent K.
Agent K blir svært bekymret. Selv om Agent J spør og prater på både inn- og utpust, får han ingen gode svar på partnerens bekymring. – Ikke spør spørsmål du ikke vil ha svar på, sier Agent K.
(Bare) Boris ble dømt for flere drap på 60-tallet, og selv om vi ikke får svar på hvilket årstall vi er i nå, blir det allikevel presisert. Agent J drikker opp en jentes sjokolademelk, hvor hun deretter tror at den melketørste er presidenten.
Det koker ganske snart ned til at Agent J må dra tilbake til 1969 for å redde Agent K fra å bli drept. Det finnes en måte å reise i fortiden på, men dette vet også (Bare) Boris. De ender begge opp i et bedagelig og herlig 60-tall, og der møter Agent J sin partner (Josh Brolin) i ung alder. Et av mange problem er at Agent K ikke egentlig har møtt Agent J enda. Derfor kjenner de ikke hverandre like godt som de en gang gjorde. De må allikevel forsøke å samarbeide, slik at de kan hamle opp med (Bare) Boris som også har tatt turen til 1969 for å endre på historien.
MIB 3 er en fornøyelig affære. Jeg fryktet at den skulle bli et heidundrandes og overøst fiksfakseri, produsert med dagens teknologi, men den er istedenfor en småfestlig og sjarmerenede actionfilm med en bedagelig mengde effekter. At Will Smith er farget, blir brukt to ganger i filmen. I 1969 blir han stoppet av rasistiske politimenn, og utsatt for hets som var typisk da. I tillegg til et møte med Andy Warhol, spilled det mye på historiske fakta. Appollo 11 var en amerikansk romekspedisjon som sendte de første menneskene til månen. Landingsfartøyet landet den 20. juli. Seks og en halv time senere tok Neil Armstrong sine første, bermømmelige skritt. Dette blir etter hvert filmens essens.
Ellers er selve tidsreisene et stilig skue, hvor vi igjen får se et glimt av historiske øyeblikk.
MIB 3 er mer enn jeg forventet. Barry Sonnenfeld står også bak de to forrige filmene, og har med sitt tredje kapittel, laget en underholdende affære som blir til lettbeint og gjennomført kombinasjon av action og humor.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad