Jeg bryr meg lite at Linkin Park er et band som defineres som mindre bra å like blant en del anmeldere i dag.
Linkin Park – Living Things (Warner Music) Om jeg husker korrekt, fikk et av verdens mest populære band en del hyllest for sine to første plater, Hybrid Theory (2000) og Meteora (2003). Det neste studioalbumet kom i 2007. Minutes to Midnight var mindre bra, og det føltes som et hastverksprosjekt, selv om de hadde nok av tid til å fullføre platen. GIVE IT UP var trolig den eneste oppturen. 
I 2010 kom Linkin Park med det eksperimentelle albumet A Thousand Suns, som var fullspekket med korte introer som kunne virke noe forvirrende. Innimellom var uansett kanonkule låter som kombinerer Hard Rock og Hip/Hop-Dub Step, hvor uttrykkene er alt fra blytunge beats til balladepregede sanger som også funker bra. Fra denne platen sjekker du den brilliante, nyskapende, rytmiske nytelsen: WHEN THEY COME FOR ME, den melodiøse, dog, pompøse ROBOT BOY og THE CATALYST. Sjekk og det mesterlig rytmiske drivet på WAITING FOR THE END og IRIDESCENT, som viser at albumet er produsert av folk, ikke maskiner;-)
Jeg skal ikke påstå at disse låtene er det 8.de underverket her på jorden, men…
Selv omLiving Things har vært ute en stund, oppdaget jeg nylig at den hadde blitt lansert, men platen blir ikke dårligere av den grunn. Linkin Park har gått et skritt tilbake til opprinnelsen. Her er som vanlig flust med samplinger og taktfulle rytmer som kombineres med fengende melodier og trøkk i god Linkin Park-ånd, og det er et helhetlig godt album.
Det behøver ikke alltid være bass, gitar, trommer og vokal for at et band skal bli genierklærte. Gutta er alt fra pompøse til nedstrippet i sine produksjoner, men ofte med gode melodier, rytmer og driv som gjør at man vil høre låtene om og om igjen. Dessuten er vokalist Chester Bennington en av de beste og mest interessante vokalistene jeg vet.
Hat-trick: BURN IT DOWN, LIVING THINGS og ROADS UNTRAVELED.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
En uoppdaget perle?
I 2009 fant Linkin Park-vokalist Chester Bennington ut at han hadde en del låter som ikke nødvendigvis passet til bandet. Derfor ga han ut den enorme Out of Ashes under bandnavnet Dead by Sunrise. Denne anmeldelsen er fra 2009. 
Med sitt brede spekter av vokalbruk, kan Chester Bennington synge med hes rocka stemme, og samtidig brilljere med sin klokkeklar vokal. Begge deler kler ham, og her beviser han hvilken bidragsyter han er – spesielt med den mer hese stemmen.
Låtene ble til da han skrev låter til Linkin Parks Minutes to midnight i 2007, hvor han syns at noen sanger var for mørke og stemningsfulle enn det som passet Linkin Park.
Out of Ashes er en godt sammensatt plate som har både ballader og kraftfulle rockelåter. Det er fort gjort å like låtene, og selv om det ikke nødvendigvis høres ut som L.P, er vokalisten lett å gjennkjenne. Dynamikk og meget gode tekster er også et faktum.
Samplinger som er vanlig i L.P. blir også servert, men i mindre doser. I løpet av de 12 sangene er det en som er litt for mye smørsang (Into you), mens de 11 andre er av absolutt høy kvalitet, og på de mest rocka låtene er Bennington like barskt og godt som for eksempel Green Day og Foo Fighters. Det blir spennende å se når resten av verden faktisk oppdager denne platen.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no