Denne artikkelen ble publisert en stund før Kiss spilte i Stavanger i 2013. Scoopet har allikevel valgt å la den ligge på websiden.
To dager etter at selveste Kiss har spilt på Sweden Rockfestival neste år, tar Gene Simmons og Paul Stanley med seg Tommy Thayer og Eric Singer til Viking Stadion i Stavanger den 8. juni.

KISS: Dette er ikke bare et rykte. På www.kissonline.com har dette allerede blitt bekreftet, og dette skal visstnok være bandets eneste konsert i Norge i 2013.
I dag er det bare Paul Stanley og Gene Simmons som er igjen fra originalbesetningen, men det blir allikevel stor stas å få høre gode gamle Kiss-låter på Viking Stadion.
Kiss er høyst aktuelle i dag med sin nye plate: Monster. Av forskjellige årsaker har scoopet ikke enda fått sjansen til å anmelde platen, men det kommer, selv om jeg tviler på at tittelen på albumet trolig er barskere enn selve låtene. Jeg slenger allikevel ut anmeldelsen jeg skrev i Jærbladet 2009, samt noen bilder fra en konsert i Oslo Spektrum 1999.
Kiss
Sonic Boom
Ikke minst er Ace Frehley og Peter Criss ute av Kiss igjen. Gene Simmons og Paul Stanley har med seg Tommy Thayer på gitar, og ringreven Eric Singer på trommer. De to får synge hver sin låt her, og sistnevnte er ingen nykommer i Kiss heller.

Firmaets forrige plate Psycho Circus ble gitt ut i 1999, og det har jeg hørt lite på de siste årene. Skal jeg høre Kiss idag, er det gjerne Unmasked, debuten Kiss fra 1974, Love Gun, Destroyer, eller The Elder (ja, faktisk) som gjelder. Men det finnes selvfølgelig mye bra med Kiss fra de forskjellige tidsepokene. Men spar meg for Crazy Night og innspillingene med symfoniorkesteret.
Etter Psycho Circus har bandet saktens turnert rundt omkring i verden, og levd godt på pengene finansgeniet Gene og resten av bandet har tjent på sitt firma Kiss.
Jeg er muligens litt skuffet over at jeg ikke har fått betalt av bandet for å skrive om Sonic Boom. Selv tar de betalt for det meste. Kiss har utvilsomt en av verdens mest trofaste fans, og uten fans blir det lite igjen til bandet også. Som takk for dette, bestemte Kiss seg for å møte fansen, men med en liten klausul. De som skulle møte dem, måtte betale flere tusen kroner for å gjøre det. Et meget sympatisk trekk fra Kiss (my ass!) til fansen.
Kiss skulle betalt en del tusenlapper for seks noter i Scoopet. En femmer hadde også kostet en del, selv om jeg ser at Sonic Boom har fått gode kritikker . Kanskje de har betalt andre journalister?
Når surmulingen er over, er dette heller ikke så aller verst. Kiss lager stueren rock n´roll som aldri har vært særlig skummel – heller ikke på 80-tallet. Det som var mest skremmende, var nok maskene. Idag er gutta forholdsvis radiovennlig, hvor ingen sanger har samme hardhet som den frekke Unholy.

Ellers går det ann å høre at Kiss fortsatt liker sine røtter til både 70- og 80-tallet, og kanskje man egentlig bør være fornøyd med den nye platen. Enda mer fornøyd håper jeg å bli med Ace Frehley sin nye soloplate, for han var alltid min favoritt i Kiss, uansett.
Sonic Boom er et kalkulert regnestykke som ikke støter fansen som har fulgt dem lenge. Det mest støtende er når Paul Stanley i 2009 synger tekstlinjer som denne; Danger you, Danger me, DANGER US!
Karakter 4
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad