Etternølere. Denne finurlige arten som alltid venter litt lengre enn lengst mulig med å skaffe seg billett til konserten de egentlig ville være en del av.
STAVANGER ALLSTARS 21. oktober 2012: Tankene som svirrer i hodet når planen omsider har blitt lagt. Joda, i kveld blir det konsert. Neida, det blir jo ikke det. Du var for treg.
De finnes over alt, og alle har vært der – har vi ikke? Vi gir oss selv et trøstens ord. Til neste år skal jeg være tidlig ute. Det er bare et år til. Stusslige tanker og ord når kveldens konsert knapt nok har begynt, og mange man kjenner er der, men ikke du.
Selv satt jeg i vorspiel før kveldens konsert på Checkpoint Charlie. Allerede klokken 16.00 var vi på plass for å se Liverpools seier over Reading. Selv hadde jeg tipset etternølere på vorspielet om at det var en god ide å kjøpe seg billett. Nærmet seg utsolgt…
Etternølerne bestemte seg noe før klokken 21.00. Jeppedi pepp, la oss kjøpe billett. Det var ikke så mange minutt om å gjøre, men det var akkurat for seint, og arrangementet var utsolgt.
For oss som tok turen til Stavanger denne lørdagen, ble det en helaften i nostalgiens horn! For de som ikke vet hva Stavanger Allstars er, kan det kort beskrives som en hyllest til hard rock og metal. Lokale bandmedlemmer samles, tar noen få øvinger, og inviterer til konsert. Dette var femte året, og løftet om schlägers på løpende bånd, holdt mål.
– Kiss var ikke her. Twisted Sisters, Accept, Scorpions, W.A.S.P. Joan Jett, Quiet Riot, Guns N´Roses, Mötley Crüe, Iron Maiden, AC/DC, Black Sabbath, Megadeth og Metallica var heller ikke til stede. Men med en billettpris på kun 150 kroner, var det ingen som regnet med det heller.
Det ble derimot fremført låter fra overnevnte band. Rock n´Roll all nite, Number of the Beast, Back in Black, I Wanna be Somebody, Paranoid, Peace Sells, Kickstart my Heart, I Love rock n´roll, Whiplash, Paradise City, Rock you like a Hurricane, We´re not Gonna take it go Metal Health var blant de klassiske øyeblikkene.
Det elementære med en slik konsert er ikke nødvendigvis å øve i månedsvis for at det skal høres ut som originalen. Gleden av å møtes, presentere låter som publikum vil høre, og samholdet mellom begge parter, teller like mye, og den positive energien som i klisjeens navn var til å både ta og føle på, er pur magi.
Jeg tror ikke publikum hørte etter om det ble spilt litt feil her og der. Det var helt sikkert tilfelle, men det driter vi i.
Det meste fungerte bra, og blant vokalistene syns jeg alle leverte varene. Kanskje det var Six Eyes Lost-vokalist «Vic Vandal» som imponerte mest med sin mangfoldige vokalbruk som viser at han kan tolke både Blackie Lawless og James Hetfield.
Ståle Rodveldt bemerket seg mest med sin Vince Neil-improvisasjon på Kickstart my Heart, mens Roy Egeland overbeviste med sin tolkning av Number of the Beast.
Låten som ikke fungerte så bra, var Peace Sells, but who´s buying, da den live ble litt daff, og solopartiene ble litt statiske.
Det er vel bare å glede seg til neste år.
Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @Solve Friestad
