Etter å ha blitt totalt bergtatt av Kiss i 1980 med utgivelsen Unmasked, var det stor stas da NRK året etter lovte en musikkvideo med favorittbandet mitt.
Kaizers Orchestra – Violeta Violeta volume III (www.hes.no) I mellomtiden hadde jeg sjekket opp eldre plater med Kiss, og i 1981 kom The Elder. En høyst merkverdig utgivelse fra mine helter. Jeg likte platen da, og er fortsatt fan av denne. Albumet var en kombinasjon av musikal og rockeopera med fullt symfoniorkester, sånn cirka. Dette var Gene Simmons og Paul Stanleys prosjekt, og Ace Frehley var motvilig med på platen, men forlot Kiss etter The Elder. Ny trommeslager var Eric Carr, og han var vel bare med. Det var få låter jeg ikke likte, og kun en jeg mislikte. A World Without Heroes slo aldri ann, og endatil i dag klarer jeg ikke fordøye denne.
Men da NRK skulle vise Kiss-video, var det akkurat denne låten som ble vist. Man må huske at i 1981 var det ikke spesielt god internett-tilgang og magien var tusen ganger større med visuelle virkemidler da. Rett og slett siden man ikke hadde tilgang til å se sine helter i hytt og ver. Skuffelsen var stor, men fikk jo sett Kiss i levende bilder uansett, så…
Tidligere i år var det mange lovord å hente for Kaizers Orchestras Violeta Violeta II, hvor de aller sterkeste sangene var Philemon Arthur & the Dung, Diamant til kull og Tumor i ditt hjerta. Hjerteknuser er også verdt å nevne, da dette ble en stor snakkis, og hvem som helst fikk anledning til å sette melodi til teksten.
Violeta Violeta III er annerledes Kaizers Orchestra. Del tre er mer enn noen gang en musikal, som består av orkestriale elementer som tidvis blir så pompøst at det passer best med et visuelt bilde som uteblir med en CD.
- Begravelsespolka gir et bra lydbilde på hva vi kan forvente oss, og denne vil trolig fungere bedre på et teater. Pipa forandrer ikke mye på lyden på Forloveren, men nå syns jeg allikevel at det er Kamelot og Dragonland-inspirasjon. Dette er to av mange power-metalband som pøser på med fullt orkester. Ta bort tempoet som er i powermetal, legg til kraften, men utelukk metal, så har du en viss forståelse for hva Forloveren føles som.
- Aldri vodka, Violeta er som en musikal hvor scenen mangler. Tvilling står seg best uten bilde til nå, men også her er teatralske øyeblikk. Allikevel en litt daff og lite publikumsvennlig låt, syns jeg.
- Det polaroide liv blir et rotete musikalcircus før Violeta III sin aller beste sang fremføres.
- Siste dans er rett og slett en kanonbra Kaizers-låt som er både leken og fengende.
- Markedet bestemmer er mot slutten mer i Film-Noir-land enn for eksempel Rambo, og er litt i samme gate som Siste dans, men hakket svakere, til tross for sine fine øyeblikk.
- Satan i halsen er en musikal-djevelsk hymne hvor Ottesen synger i megafon som Satan. Den er som et litt rørende drama hvor Kaizers faktisk «goes Black Metal» med et riff. Tøft.
- Perfekt i en drøm er sangen hvor de toner ned dramatikken et par hakk, og jeg liker den balladepregede dramatikken som alltid forholder seg nedtonet, og dette er sangen som hadde stillet sterkest i en konkurranse om å få bli erstattet av komponist Thomas Newman i et drama av regissør Sam Mendez.
- Siste låt og hele trilogien blir avsluttet av Sekskløver, og er en verdig og melankolsk avslutning for Violeta III.
Kaizers Orchestra er kompromissløse, og Violeta Violeta III er annerledes. Etter å ha gitt ut en trilogi, har de fortjent en pause på albumutgivelser.
De kom, ga ut en trilogi, og gjorde det på sin måte. Det står respekt av det. Denne vil allikevel bli kategorisert som Kaizers mest finurlige utgivelse, og samtidig den platen som står seg minst uten bilde, teater, scene og slikt.
Foto: Jærnåttå, Bryne 2009. Foto: Sølve Friestad.
Karakter 4
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad
Support Scoopet @ Facebook: https://www.facebook.com/groups/scoopet/?fref=ts