Stone Sour er ikke sideprosjektet til Corey Taylor og James Root fra Slipknot.
STONE SOUR – The House of Gold & Bones; pt. 1. (Warner/Roadrunner) Stone Sour ble til i 1992, og i løpet av de neste fem årene, ga de ut to demoer. Vokalist Corey Taylor forlot deretter bandet, og deretter var det tid for Slipknot.
I 2002 hadde Root og Taylor lite å gjøre med Slipknot, og startet igjen opp Stone Sour sammen med de andre originalmedlemmene.
Stone Sour har en spesiell sound. Referansen til Nickelback er faktisk tilstedeværende, men enda oftere er de hakket hardere. Stone Sour-sviskene Tired og The Travelers Pt. 1, kunne like godt blitt fremført av Nickelback, mens de på godlåtene Gone Sovereign, Absolute Zero, Last of the Real og A Rumor of Skin, kan kategoriseres som et hardrockband med metalsound, hvor Slipknot-referansene kommer best frem.
RU486 åpner som en litt mildere utgave av en fet Slayer-låt i Anthrax-tempo som også har et nymotens metalsound på lur.
Taciturner også en rolig låt, men ingen sviske. En velkomponert sak som bygger seg opp til mer kraftfullt sound etter hvert.
Stone Sour kan faktisk nå et ganske bredt publikum med denne platen, og både rock og metalfans vil finne sine favorittlåter. Nesten som en pose med Twist? Ikke alle låtene frister like mye til gjenhør, men på sitt beste, er Stone Sour meget bra.
Helhetsinntrykket er allikevel litt sprikende. Fra gromme låter til svisker som ikke kler gutta like bra. Kanskje dette er gjort for å faktisk omfavne et kanskje litt for bredt publikum.
Diskografi Stone Sour:
Stone Sour–2002, Come What (ever) May-2006, Audio Secrecy-2010, The House of Gold & Bones-2012.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no