Ulf Lundell er en allsidig artist. Hans uttrykk er alt fra viser til rocka låter, og tidligere har jeg kalt han for Sveriges svar på både Bruce Springsteen og Neil Young…og Bob Dylan?
Ulf Lundell – Rent förbannat (EMI). Ulf Lundell er minst like samfunnsengasjert som både Bruce, Dylan og Neil, og er heller ikke redd for å uttrykke sine meninger i sterke tekster.
Denne utgivelsen byr på hele 24 låter, og musikalsk sett får lytteren både rock og viser, men mest sistnevnte. Ulf Lundell behersker begge deler.
Det tar tid å bli kjent med så mange låter, men det er allikevel en plate man spille fra A til Å, uten at man føler for å finne frem enkeltlåter hele tiden.
Av og til føles det litt tregt, og rent musikalsk hadde jeg nok forventet at han var hakket sintere i sine uttrykk, spesielt med en platetittel som Rent förbannat, men Lundell har brukt god tid på denne platen. Hans forrige var Omaha fra 2008, og det er svært trivelig å få noe nytt med fyren. En av de største styrkene med denne platen er ellers produksjonen som gir en fin, fin upolert livefølelse som kler Lundell svært bra – hvor det etter hvert blir flere åpenbaringer om hvilket godt håndtverk dette er.
Platens første singen er Är vi lyckliga nu, og de som stusser på refereansen til Bruce Springsteen, vil kanskje forandre mening etter å ha hørt på denne.
Rent förbannat er ellers en plate som vil vokse på den lyttende lytteren, og blir man først kjent med låtene, vil det være mye å glede seg over. En litt vanskelig plate å gi karakter, syns jeg, men Lundell-fansen gjør nok lurt i å skaffe seg denne, uansett.
Mitt favorittalbum med Lundell er nok fortsatt Slügger fra 1998. Dette var et ganske rocka album med herlige gitarriff, hvor jeg første gang kom frem til sammenligningen med Neil Young – gjerne sammen med Crazy Horse.
Det er ellers 30 år siden han ga ut Kär & galen og Öppna Landskap.
Karakter 5-
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Like Scoopet på Facebook?: https://www.facebook.com/groups/scoopet/?fref=ts