Danny Trejo. Bad Ass i sikkert 100 filmer, er også en velbrukt skuespiller av Robert Rodriguez. Denne gangen har han blitt Bad Ass som Bad Ass i egen film. Det syns vi jo alle var særdeles koselig, eller?
BAD ASS: Frank Vega (Trejo) er en snill, velmenende og aldrende krigsveteran (helt sant) som allikevel kan slå fra seg. En dag ser han seg nødt til å knuse trynet på et par pøbler som trakasserer en eldre mann på bussen. Hendelsen blir filmet, og deretter blir det en stor You Tube-hit.
T-skjorter blir produsert av fansen, og heretter er hans kallenavn Bad Ass. Vega syns dette er trivelig, og ønsker ikke å gjøre noe stort leven ut av det. Han blir en lokal kjendis, men allikevel ønsker alle å sloss med Vega. Nesten hver gang han snakker til folk for å få svar på spørsmål, knytter de neven for å sloss. De fleste ender opp med å få grisebank. Dette blir selvfølgelig gjort i filmen for å få frem enda flere slosskamper, og bare det. De som vet hvordan Trejo ser ut, vet også at dette er en mann man ikke kødder med.
Vegas eneste venn blir drept, og Bad Ass drar på leit etter Terrance. Man skulle tro at et etternavn var nødvendig, men den gang ei. Å spør etter en som heter Terrance, betyr trøbbel, og trøbbel it is.
BAD ASS er på sett og vis en koselig film. Trejo er en ganske koselig person, hvor også humoren er lun. Etter 50 minutt av spilletiden gjør Vega sin første ordentlige brutale scene, men den lune humoren i et litt brutalt landskap, fortsetter.
BAD ASS er som en ballade og blir som en hyllest til filmer som THE EXPENDABLES, bare uten det store budsjettet, og med mindre action og færre kjente filmtryner fra svunnen tid.
Filmen er fullspekket med selvironi og vet at den ikke er spesielt bra, og i dette tilfellet er det helt okei å kalle en spade for en spade. Det finnes jo få ting som er mer irriterende enn møkkafilmer som tror de er gode. Filmen BAD ASS vet at den ikke er best i klassen, men vinner publikum på å være litt ironisk mot seg selv. Til tider er det et greit håndtverk, men langtfra alltid.
Trejo og BAD ASS er en finurlig film som anbefales til alle som ønsker en sjarmerende B-film som egentlig ikke er spesielt god. Men det føles allikevel litt nødvendig å få sett den.
Danny Trejo er født i 1944 i Los Angeles.
Som småsneip var han en kriminell narkoman som i voksen alder kunne synge Jailhouse Rock fra San Quentin.
Det ble lite synging, men mer boksing, da han vant flere boksetitler i fengsel. Etter å ha sittet i fengsel for både bevæpnet ran og narkorelatert smårusk!, ble han med i et rehabiliteringsprogram som fikk Trejo på bedre tanker.
Trejos første filmrolle var Runaway Train fra 1985, hvor han spilte i filmen, men også ble Eric Roberts personlige boksetrener.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no