Girls er en svært populær TV-serie fra HBO som for tiden går på NRK.
GIRLS – Sesong 1: Jeg burde kanskje skjønt at dette kunne være noe som passet bedre til kvinner enn til menn – menn, menn, sånn kan det gå.
Som mann blir jeg ikke spesielt klok på GIRLS. Vi blir kjent med fire jenter som liker å prate. De liker også å ha sex. Lena Dunham spiller hovedrollen, men noe av det som er mest gledelig, er at hun også er skaperen av denne. Dunham spiller en ganske tøff jente som ikke akkurat ville fått fotomodelloppdrag hvor som helst. Allikevel stiller hun velvillig opp naken foran kamera. Dette liker jeg fordi hun påtar seg ansvaret for å vise at nakenhet uten spesielle evner til modelloppdrag er fint. 
GIRLS handler selvfølgelig ikke mest om nakenhet, og dette var en digresjon, egentlig. GIRLS handler mest om fire jenter, hvor Dunham er den gråeste av dem. Dette handler om parforhold, sex, menn og kvinner som i utgangspunktet er helt forskjellige, hvor essensen trolig er å få frem hvordan folk flest lever. Mitt problem med GIRLS blir at de litt lange diskusjonene og et noe treigt handlingsforløp, hvor godt skuespill og alt det der, ikke hjelper noe særlig. Språket er av et kaliber som Woody Allen ville akseptert, og både form og farge som til tross for backup av HBO, føles som Indie fra A til Å.
Jeg er ikke uhyre interessert i å være flue på veggen når jenter flest prater om sine kjærester, elskere, følelser, tanker eller generelt om livet, og derfor blir dette fort kjedelig. På grunn av at episodene er ganske korte, valgte jeg å se alle 10 episodene, men kommer ikke til å følge jentene videre i livet.
La det også være sagt at GIRLS vant en Golden Globe for årets beste TV-serie (Komedie eller musikal), hvor den danket ut The Big Bang Theory, Episodes, Smash og Modern Family. Lena Dunham fikk seg også en statuett for beste kvinnelige skuespiller i en TV-serie.
Judd Apatow (Knocked Up, Pineapple Express, 40-years old Virgin) er en av produsentene.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no