Det var først på fjerde låt det ble klart. Chrome Molly driver på med den samme britiske metal/hardrocksjangeren som Saxon, og på Short Sharp Shock kunne mann nesten tro at Biff Byford var gjestevokalist. En annen fellesnevner er at begge er britiske.
Chrome Molly – Gunpowder Diplomacy (Playground). Jeg ble litt bergtatt da Headbangers Ball mot slutten av 80-tallet spilte musikkvideoen Something Special. Dette førte til at jeg kjøpte et par LP med bandet. Godlåten var ikke på noen av platene, og ingen av dem ble spesielt utslitt.
Bandet ble en realitet i 1984, men ble oppløst etter fire album i 1991. I 2009 ble det gjenforening, og dette er deres første utgivelse siden Slaphead fra 1990. Vokalisten er også denne gangen Steve Hawkins, og han er har en vokal jeg liker godt. De andre originale bandmedlemmene er John Antcliffe på gitar og Nick Wastell på bass.
Chrome Molly i 2013 høres overraskende vitalt og bra ut, og er trolig bedre nå enn noen gang. En hel plate er heller ikke så aller verst å høre på, og forholdsvis gode gammeldagse gitarriff gjør at mann fortsatt kan tenke på 80-tallets storhetstid for slikt.
Det finnes lite fiksfakseri blant låtene, men gode riff, gode refreng og rendyrking av sjangeren er hva vi får. Noen låter har elemeneter som er bra, men også elementer som blir litt for stillestående. Samtidig er de beste låtene fengende, og vil bli viet spilletid fremover. Dette er ikke et fyrverkeri av en plate, men et forholdsvis jevnt og godt album som allikevel mangler de helt store høydepunktene.
Hat-trick: Corporation Fear, Short Sharp Cut, Clean Outta Luck.
Karakter 4
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad