Selv om Peter Jackson er fra New Zealand, tenker han minst like stort som de største regissørene fra USA. I likhet med J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre, blir også Hobbiten en trilogi. I natt (til onsdag 12.12.12.) settes første del av Hobbiten opp på norske kinoer.
Hobbiten – En uventet reise: Filmen starter med å fortelle historien om hvordan dvergene blir kjeppjaget fra deres hjemsted. Deretter er de hjemløse. I et hull i bakken bodde det en hobbit, og Bilbo Lommelund aner fred og ingen fare. Bilbo er en makelig anlagt og hjemmekjær hobbit. En dag får han besøk av selveste trollmann Gandalv som inviterer ham med på et eventyr.
Bilbo takker høflig nei, men som mange vet, betyr av og til nei ja, og ja nei. Bilbos trange hjem samme kveld litt mindre trangt etter at 13 sultne dverger har spist og drukket opp matlageret hans. Sammen med Gandalv skal de ut på et farlig eventyr. Dvergene skal gjenerobre sitt gamle hjemsted; Erebor, og behøver Bilbos hjelp. Før vår lille hobbit får tid til å si bakfyll baklengs neste morgen, har alle reist. Bilbo ga klar beskjed om at han ikke ville være med på eventyr, men det går ikke lang tid før han finner ut at livet består av mer enn dekkservietter og mors servise. Sammen drar de mot Erebor, men ferden er lang, og våre venner vil trolig ikke nå frem før om to år. Da har nemlig den tredje Hobbit-filmen premiere.
Trasking
Det er ikke uventet en hel del trasking i Hobbiten, og som i Ringenes Herre, er det mangt et farlig vesen som truer. Aller farligst er Orkene som rett og slett er noen skumle jævler.
Dvergkongen tror av en eller annen grunn at han har drept Orkesjefen Azog. Når man ser på beistene, er det ikke så vanskelig å forstå at det ikke holder å hugge av en arm. Personlig så var jeg fan av Ringenes Herre-trilogien, selv om jeg syns at det andre kapittelet inneholdt for mye krig. Jeg har bare sett filmene en gang, og vil trolig ikke se Hobbiten igjen med det første. Jeg skjelver ikke i buksene om kjente stedsnavn eller karakterer blir nevnt i fimen, og er altså ingen blodfan som har bøkene i bokhylla.
48 bilder i sekundet
Om man ser helheten i dette første kapittelet, syns jeg en femmer er på sin plass. Hobbitens historie foregår 60 år før Ringenes Herres første kapittel. Filmen er den første som har blitt produsert med en ny 3D-teknologi som gir publikum 48 bilder i sekundet, istedenfor 24 bilde. I begynnelsen føltes dette litt rart, og spesielt når karakterene beveger seg kjapt, ble dette en tilvenning Etter en stund blir man vant med dette og ser heller etter på hvor bra dybde og hvor sylskarpt dette ser ut på lerret. Det en forskjell fra 3D jeg tidligere har sett. Hobbiten må gjerne ses i 3D, men jeg er ganske sikker på at den vil være nesten like underholdende i 2D. Av og til kunne man kanskje ønsket at det var enda mer dybde og bruk av 3D-effektene, samtidig som dette også er med på at folk flest ikke vil bli øre i hodet av for mye effekter og fiksfakseri. Fiksfakeriet ligger forresten i historien, og det er et bra eventyr.
Jeg likte kanskje best Bilbos møte med Gollum, hvor vi får se hvordan denne finurlige skapningen mistet ringen. Å få se «Thunderbattle» var også meget kjekt. Hobbiten er litt kjedelig i begynnelsen, men totalpakken av effekter, produksjon og handling holder til en femmer. Jeg liker også at den er så pass dyster og mørk, istedenfor å forville seg bort i fine farger og barnlig handling.
TRIVIA: Det blir et mindre gjensyn med både Frodo, Saruman, Legolas, Radagast og Galadriel i filmen, men ingen av disse karakterene var egentlig med i boken. Det er faktisk ganske mange år siden den første Ringenes Herre-filmen ble til. Ringenes Brorskap (2001), To Tårn (2002) og Atter en Konge (2003).
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
