Lørdag 25. mai var det Admiral P som varmet opp på torgscenen før Kaizers Orchestra. Admiralen er glad i både Jamaica og reggae, og det var tidvis ganske interessant å se dette på en livescene.
Jærnåttå Lørdag 2013: Kaizers Orchestra har roet seg kraftig ned med hamring på oljefat, og det er kanskje litt synd. Det er tøft å se Ottesen hamer løs på disse sorte oljefatene, og dessuten har det nærmest blitt et varemerke for gutta.
Kveldens konsert var som vanlig en solid gjennomført affære, og dette året ble det spilt usedvanlig mange blant mine favoritter. Det stemningsfulle eposet; 170, uteble, men noen har fortalt at den var siste ekstranumme, og at jeg derfor gikk glipp av den.
En konsert med Kaizers Orchestra på Bryne er alltid knallkjekt. Skeptikere må gjerne si at dette er en kjedelig og uoriginal booking. Kanskje det, men den er allikevel med på å sikre festivalens fremtid økonomisk. Dessuten forteller jo billettsalget at dette er hva folk flest vil ha, så da så. Kaizers viste igjen hvilket godt liveband de er, og de leverer alltid på en livescene, så vidt jeg har sett. Alt i alt er vi litt utskjemte med Kaizers, og tar det som en selvfølge at konserten skal bli topp.
Heldigvis ble den akkurat det. Snart tar gutta en velfortjent pause, men jeg er temmelig sikker på at de vil komme tilbake – skal vi si tippe at de er klare igjen om tre år?
Dette er blant mine favoritter fra Kaizers Orchestra. Støv og sand, Diamant til kull, En for orgelet, En for ,eg, Philemon Arthur & the Dung, Ompa til du dør og Tusen dråper regn.
Når vokalist Ottesen bedrev hjerteknusing på scenen, måtte jeg gå videre, hvor valget falt på Jæren Hotell.
Coctail Slippers er et rockeband fra Oslo som består av bare jenter.
Vokalisten har akkurat kort (eller langt) nok skjørt til at det ikke blir uanstendig. Dette var allerede en snakkis før konserten.
Coctail Slippers spiller rock – hverken mer eller mindre. Som et liveband fungerer de ganske bra, og jentene har både publikumstekke og utstråling. Problemet er allikevel at låtene blir litt kjedelige, og vil trolig ikke bli et band jeg setter meg ned for å lytte til i stuen (eller hverandaen, bilen, toget, bussen, flyet, båten eller sykkelen), men for all del, de klarer seg bra på en livescene.
Phil T. Rich med B.A.W.S Band skulle få lov til å avslutte Jårnåttå for hotellets gjester. Han vant Urørt-finalen på P3, og etter debutplaen «Kom, så tok Færdiih» har han blitt brukbart kjent i Norge, og har også spilt på Hovefestivalen.
Phil T. Rich var et nytt bekjentskap for min del, men sammen med resten av bandet, var det et meget bra driv fra scenen. Jeg liker rap som er litt tyngre (Tungtvann, Haalogalandslaget) og østlandsrapp kan bli litt masete i lengden – også på grunn av dialekten.
Dette var derimot ganske fengende, og Phil T. Rich kombinerer sjangeren med industrielle beats og kan av og til nærme seg trancesjangeren, og er trolig stor fan av selveste Timbaland. Altså en ganske kul opplevelse, hvor jeg absolutt kommer til å høre mer på Phil T. Richs plate.
Om denne artisten hadde spilt på et sted som hadde 18-års aldersgrense, ville det trolig vært enda flere foran scenen, da han definitivt har mange fans som er under 22 år.
Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no