Poetica fra Stavanger liker seg i gothsjangeren. Istedenfor å slå på stortromma med pompøse strykepartier, har de tatt sjangeren til et mer minimalistisk sted. Var det nødvendig da?
POETICA – Somnus Tormentum. Tja, hvorfor ikke? Selv om Poetica ikke er direkte nyskapende med sine låter, er bruken av 8 og 16-bits synth en vri som fungerer godt. Bandet bruker dette i både introer og låtene, og kall det gjerne for et friskt pust.
Somnus Tormentum er et konseptalbum. Historien handler i korte trekk om vokalist Stines karakter som opplever at drømmer blir til mareritt. Hun får hjelp hos en psykolog, men så dukker hovedpersonen i marerittet opp i virkeligheten.
Her er noen eksempler på hva lytterne kan forvente seg av Poeticas debutalbum.
Første spor er del 1 av 3 instrumentale finurligheter. Den John Carpentiske Troubled Dreams Part 1, følger senere opp med del 2 og 3, og gir en skrekkfilmaktig stemning i god 80-talls synthånd.
Machinae City er et sammensurium av overnevnte synthbruk og byr på varierende parti. Alt fra nedtonede Iron Maiden-riff, til den mer typiske gothsjangeren. En variert låt som etterfølges av balladen Dreamland, som er en av de beste fra Poetica.
Utover på platen får vi en smule irskinspirert med Dragons are Here, hvor kanskje selve åpningen gjør mest inntrykk.
Rest in Peace er en av flere sanger der man lurer på (gjør jo egentlig ikke det da, men…) hvem som har plugget en Commodore 64 til stereoanlegget.
Rest in Peace er kanskje litt mer rett på sak, og definitivt en av sangene med kjappest tempo, som er en styrke. Refrenget sitter med en gang. Kombinasjonen med growlevokal, god kvinnevokal og den Evil Deadske vokalen fungerer utmerket. En låt som for min del allerede satt i hjernebarken da jeg så Poetica live i fjor. Dette er Somnus Tormentums fyrverkeri, hvor styrken også er i at tempoet er kjappere enn på flere andre sanger.
Jeg kunne sikkert skrevet mer om de kule partiene på Psych Ward, som også blir ekstra billedlig med psykologens prat, men resten får være opp til lytterne selv å analysere.
Poeticas debut gir spørsmål på mange svar. Bandet skriver gode låter, hvor de absolutt tenker variasjon og mangfold i lydbildet. Poetica er heller ikke redde for å bryte med den tradisjonelle gothsjangeren, hvor deres innovative tanker fungerer bra.
Minuset med Somnus Tormentum er at produksjonen er litt tam, og at jeg føler at helhetsinntrykket trekker noe ned på grunn av dette. Låtene er der, Somnus tormentm er absolutt en plate som jeg vil fortsette å høre på, men litt mer fres i produksjonen hadde gjort opplevelsen enda bedre. Det vil si at man hører Poetica er et forholdsvis ungt band som ikke har så alt for lang fartstid i studio.
I rettferdighetens navn skal det selvfølgelig også nevnes at Poetica har gjort det meste selv, og at de ikke har et stort plateselskap med penger i ryggen. Det står respekt av slikt. Albumet ligger forresten på Spotify. Lytt til Rest in Peace her.
Poetica 2013. Alexander Vrtis, Stine Marie Bilstad, Marius Mikkelsen, Chris Aanestad, Rolf A.S. Mellgren og André Nes Myhre.
REST IN PEACE: Bandet har laget kul video av sangen Rest in Peace, som jeg forøvrig syns er den beste låten. Flaks for meg og flaks for dere:-) Videoen ser du her.
Scoopets intervju med Poetica.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter@SolveFriestad