Jack blir fortalt et eventyr om kjemper som en gang var på jordkloden. Samtidig blir også dette eventyret fortalt til prinsessen Isabelle.
JACK THE GIANT SLAYER: 10 år etter har de to blitt til yngre voksne. Begge er godhjertede mennesker med sansen for et sømmelig eventyr, men Jack er bonde og Isabelle er fortsatt prinsesse. Skjebnen vil ha det til at de to møtes – ikke bare en – men to ganger i løpet av kort tid. Den ene gangen redder Jack prinsessens ære, mens han den andre gangen gir henne ly og hjerterom i uver.
Før det andre møtet har Jack fått en håndfull med bønner (av typen man kan, men ikke bør plante) med en advarsel fra en munk. –Vær nå grei å gi disse til klosteret, og for all del; beskytt dem fra vann.
Til tross for munkens bønn om korrekt levering av bønnene, blir de aldri levert til rett addresse, men en av dem ramler mellom noen gulvplanker i Jacks hjem, og blir etter hvert fuktige.
Eventyret om kjempene som en gang i tiden var på jordkloden var ikke bare et eventyr. Når den fuktige bønnen (fortsatt av typen man kan men ikke bør, plante) vokser til et sted langt der oppe mellom himmel og jord, følger både prinsessen og huset med til stedet hvor kjempene bor.
Kongen og hans menn er på leting etter prinsessen, og i begynnelsen blir det ingen spørsmål om den voldsomme roten som står der Jacks barndomshjem en gang var. Det fokuseres heller mer på å få prinsessen hjem igjen. Oppgaven blir gitt til Jack og et knippe utvalgte menn fra kongens hær. Et ambisiøst klatreprosjekt vil lede dem til et sted hvor ingen trudde at nokon kunne bu.
JACK THE GIANT SLAYER er trolig en av årets mest snodige filmer. Bare tanken på å kombinere kjemper med mennesker som det gjøres i denne filmen, er et vågalt og spektakulært skue. Resultatet har allikevel blitt bra, og det rent visuelle ser meget godt ut, samtidig som det finnes øyeblikk man blir obs på nymotens filmteknikk.
Før klatreturen er filmen som et godt fortalt eventyr. Når menneskene kommer til kjempenes hjem, blir dette en intens, original, mørk, dyster og finurlig historie som til tider er svært skummel. Innimellom humørfylte øyeblikk er det faktisk blodig alvor i kjempenes rike.
Blant forskjellige uttrykk og følelser under visning, blir konklusjonen at dette var god og annerledes underholdning. Jeg håper den får nok av gode mottagelser til at publikum ikke svikter på kino. Og når menneskene først har kommet opp, kan også kjempene komme seg ned, og denne tanken er også med på å gjøre enkelte scener, karakterer og bilder aldeles KJEMPEtøffe.
JACK THE GIANT SLAYER vil trolig få både høye og lave karakterer, mens noen kanskje vil stemple den som en kalkun. Når vi først snakker om kalkun, så er mennesket kun et matfat på to bein. Det blir nesten som om vi skulle kjempet en innbitt kamp mot kalkuner med uante ferdigheter og våpen. Filmen klarer akkurat å holde seg innenfor aldersgrensen på 11 år, og kanskje de har tonet ned noe av volden som vi bare nesten ser.
Sterk firer.
Regissør Bryan Singer er kanskje mest kjent for Usual Suspects (De Mistenkte) og flere filmer om X-Men. Han stod også bak Tom Cruise og filmen Valkyrie.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad