Dette er noe av det barskeste og mest underholdende som har blitt produsert i nyere tid.
SPARTACUS – Blood and Sand (sesong 1). Foreldrene til en 15-åring tar med sin sønn i arenaen, hvor gladiatorer huger hodet og lemlester hverandre. Sånn sett har sensuren blitt mye strengere i dag.
En slik oppvisning på 80-tallet hadde blitt bannlyst på film, og kategorisert som enda farligere enn The Evil Dead, Re-Animator, Cannibal Hollocoast og andre øh…godbiter. Etter å ha vunnet en kamp, feirer gladiatorene på et slikt vis at man skulle tro de kun hadde vunnet et kappløp i 100 meter hekk. Men nok om det, og tilbake til våre sponsorer.
Etter at ROME ble lagt ned etter bare to sesonger, har det muligens vært et tomrom i kategorien for sverd og sandal. I 2009 ble første sesong av SPARTACUS produsert, og dette er virkelig et spektakulært og episk skue.
Vår helt (Andy Whitfield) blir etter hvert kalt for Spartacus av Romerne, men før den tid får vi se hans liv som en Thrakiansk kriger, ektemann og leder for sitt folk. Hans folk innleder et samarbeid med romerne som de senere vil angre på. Romerne er ikke til å stole på, og lederen Claudius Gaber svikter dem alle.
Vår helt blir gjort til slave og kjøpt av Quintus Batiatus (John Hannah), som er en ambiøs mann som ønsker mer makt og possisjon i byen, og skyr ingen midler for å nå sine mål.
Spartacus starter sin trening som gladiator, hvor Crixus er gladiatorenes ubestridte konge over en blodig arena hvor hodene ruller og blodet spruter til publikums store fornøyelse.
SPARTACUS har egentlig alt man måtte ønske av en slik TV-serie. Den er svært blodig, hvor tankene går tilbake til eldre asiatiske filmer som for eksempel SAMURAI TERROR (husker ikke originaltittel), hvor blodet sprutet i overdrevne høyder og retninger. Legg til en god dose hud, sex, vold og mer blod, så har vi en del av essensen med SPARCATUS.
Det skal også legges til at dette er en usedvanlig velskrevet historie med en sjelden progressiv utvikling til å egentlig bare handle om gladiatorer. Det er sjelden en TV-serie utvikler seg som her, og i siste episode vet man virkelig ikke hvor dette bærer hen. Samtidig blir det viet tid til utspekulerte konspirasjoner, løgn og svik, makt og begjær, og endatil en del kjærlighet. De grafiske bildene er forresten sammenlignbare med godfilmen 300, og visuelt er dette et mesterverk, syns jeg.
Sam Raimi (THE EVIL DEAD) er en av fire produsenter som står bak SPARTACUS, og dette er en anbefaling for alle som «tåler en støyt».
Karakter 6
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @solveFriestad