Blodfan er en ny spalte hvor Scoopet skal presentere noen som er godt over gjennomsnittet engasjert i et eller annet. Første mann ut er Roger Utsola fra Bryne. I tillegg til å være blodfan av Kiss, er han også er rimelig oppdatert på historien fra samme band. Se ikke bort i fra at også du lærer mer om Kiss.
BLODFAN: KISS. Roger Utsola er lidenskapelig opptatt av bandet Kiss, men han er ikke den største og galneste Kiss-fansen i Norge.
Da Scoopet var på besøk, ble det selvfølgelig servert kaffe fra Kiss-krus (ikke cruise, som vi kommer tilbake til senere i artikkelen).
– Jeg pleier for eksempel ikke vente i timesvis utenfor hotellet de bor på for å eventuelt få sjansen til å møte dem, sier han.
8. juni 2013 spilte Kiss på Viking Stadion i Jåttåvågen. Dagen før var han selvfølgelig på en Meet & Greet på Gaffel & Karaffel i Stavanger. Selv om ikke Paul Stanley og Gene Simmons (ringrevene som alltid har vært en del av Kiss) var der, fikk de sjansen til å møte Kiss-gitarist Tommy Thayer og trommeslageren Eric Singer. Roger var godt fornøyd med denne kvelden, og mener at det er helt greit å betale en halv høvding for å møte de to face to fjes.
– Er du fornøyd med Kiss-konserten i Jåttåvågen?
– Jeg er kanskje feil person å spør, men jeg er strålende fornøyd. Jeg syns de var mye bedre nå enn i Stockholm i forrige uke (1. juni). Paul Stanley sliter med stemmebåndet, og han har vært syk med bronkitt, men i Jåttåvågen var stemmen til Paul bedre.
Kiss spilte for ca. 22.500 mennesker på Jåttåvågen, og det er ny publikumsrekord for bandet i Norge. Personlig er jeg brukbart fornøyd med konserten, og gledet meg over at Gene Simmons sang flest låter live, siden dette igjen betyr flere tyngre og tøffere låter. Liveklipp fra I love it Loud, Stavanger.
– Det er fortsatt Paul Stanley som er frontfigur i Kiss, men du har helt rett i at Simmons synger flere låter enn Paul. Han har fått mer ansvar, men jeg gleder meg mye over blant annet; I love it Loud, God of Thunder og War Machine live, sier Roger.
Roger Utsola reiser på Kiss-cruise. Vel…det har kun vært to ganger før, men i høst er han klar for tredje gang.
Foto: Roger Utsola
– Vi flyr til Miami, og tar cruiseskip ut derfra sammen med 2500-3000 Kiss-fans. Vi seiler rundt i Karibien. Turen varer i fire dager, og denne gangen skal vi også innom Key West. Min samboer har vært med begge gangene, og blir også med for tredje gang. Hun har nok ikke blitt mer Kiss-fan etter at hun møtte meg, men storkoser seg på disse turene uansett, sier Roger.
– Når vi seiler ut om ettermiddagen, spiller dessuten Kiss unplugged live. Det er ganske stas. Da pleier gutta spille låter som de aldri eller sjelden, spiller live. Alt fra Shandi til låter fra albumet The Elder. Det blir også en del improvisasjon. Spesielt første året var det mange galne folk (Kiss-fans) som satt utenfor lugrarene hvor Kiss bor. De kunne sitte i timesvis, men det har blitt bedre etter at publikum fikk beskjed om å gi gutta fred.
– Er det konsert med Kiss hver kveld?
– Det er forskjellige typer arrangement, hvor det også blir et Halloween-party som pleier å være gøy. De kjører også to sett inne i et amfiteater, og det er steinbra. Akkurat passe stort, intimt – og som tidligere år har vi kjøpt billett helt foran scenen. På grunn av at vi var med det første året, får vi kjøpe billetter før de egentlig blir lagt ut for salg, og derfor får vi også sjansen til å kjøpe de beste billettene. Da står vi så nærme bandet at vi i fjor kunne se størrelsen på Gene Simmons svetteperler. Han svetter ganske mye, ler Roger. De to første årene har Skid Row vært support, men dette året er det Night Ranger som blir med på cruiset.
Roger legger ikke skjul på at hans forhold til Kiss er litt Pling/Plong, men han skjemmes ikke over det. Da jeg møtte ham hjemme, hadde han selvfølgelig en Kiss T-skjorte på seg, men også en shorts som hadde bilder av fire maskerte menn som ikke kan kategoriseres som banditter.
– De billigste billettene til Kiss-cruise koster rund 3.800 kroner pr. stykk, men dette året har vi slått på stortromma og endatil valgt lugar med balkong. Den totale prisen for disse billettene blir 17.00,- for oss to. Men det er verdt hver en krone, smiler Roger, og jeg tror på hvert ord han sier.
Jeg spør om Roger skulle ønsket at han aldri ble Kiss-fan, men da ler han godt og sier at han har det helt topp som fan av «The greatest band in the world».
– Når begynte denne fascinasjonen for Kiss?
– Den begynte da jeg var 11 år. Den første platen jeg hørte med Kiss var Unmasked, mens den første platen jeg kjøpte var Dressed to Kill. Denne platen spilte de forresten i sin helhet på det aller første Kiss-cruiset. Vel…kanskje de utelot en av låtene fra platen. På det første cruiset konsentrerte de seg om de tre første platene.
Jeg var selv 10 år da jeg oppdaget Kiss for første gang. Det var Unmasked for alle penga, og deretter ballet det på seg. Da The Elder ble gitt ut i 1981, var også dette en kjærkommen utgivelse. Roger sier seg enig i dette, og vi kunne begge huske at NRK annonserte med Kiss-video på TV. Skuffelsen var større for meg enn for Roger da det viste seg at videoen som ble vist, var fra den kjipeste låten på platen. A World Without Heroes fungerer fortsatt ikke for min del.
– Er det mulig å si hvilke album du liker best med Kiss?
– Nei, det er vanskelig, og jeg er svært ukritisk til alt som Kiss gir ut. (Roger liker endatil symfonisorkesterkvipet; Kiss Symphony: Alive IV fra 2003). – – Jeg har en spilleliste på Spotify med rundt 300 låter fra Kiss som jeg spiller hver dag. Der er det alt fra 70-tallet og frem til i dag. Bland de aller nyeste platene tror jeg Monster er litt bedre enn Sonic Boom – men jeg er fan av begge. Dressed to Kill, Creatures of the Night, Kiss og Revenge står høyt i kurs. The Elder er også bra. Selv om Ace Frehley var imot innspillingen, ble albumet spilt inn hjemme hos ham. Dette var den første platen jeg faktisk kjøpte den dagen den kom ut i butikken. Kanskje jeg kan si at 70-tallets utgivelser blir hørt mest på.
– Da er det kanskje ikke så lett å få deg til å si noe om skuffende utgivelser?
– Hot in the Shades var bra når den ble lansert, men ikke så bra nå. Crazy, Crazy Nights og Animalize er ikke så bra. Men alt falt i smak da det ble lansert. Psycho Circus står kanskje ikke så høyt blant favorittene, men Tommy Thayer spiller på platen fordi Ace Frehley var ute på bærtur, kan man si. Det er jo litt sånn at bare jeg hørte Paul og Genes stemmer, så er det grunn nok til å like utgivelsene.
Roger har ellers to knallbra tattoveringer på armene sine. Den ene er av Paul Stanley, og den andre er av Gene Simmons. I Stockholm 1. juni var Kiss mer interessert av å ta bilder av ham, enn hva han var av å ta bilder av bandet.
– Det er Electric Linda fra Moss som har gjort begge tattoveringene fordi hun er best. Både Gene og Paul har spurt nøye etter om hvem som har gjort arbeidet og så videre. Det er stor sjanse for at jeg skal ta flere tattoveringer, men vet ikke hvem den neste blir. Kanskje Thayer eller Singer, siden de har vært med så lenge i bandet, sier Roger.
- KISSTORY
- Opphav: New York City 1973.
- Platesalg: Over 100 millioner album.
- Kiss 2013: Gene Simmons, Paul Stanley, Tommy Thayer og Eric Singer.
- Tidligere medlemmer:
- Peter Criss: 1973-1980, 1996-2001, 2002-2004. (Criss ble erstattet av Eric Singer i 2001, men kom tilbake i 2002, og sluttet igjen i mars 2004).
- Ace Frehley: 1973-1982 og 1996-2001.
- Eric Carr: 1980 – til han døde av kreft i 1991.
- Vinnie Vincent: 1982-1984.
- Bruce Kulick: 1984-1996.
- Mark St. John: 1984.
Roger får lyst til å fortelle litt om Kiss.
– Trommeslager Eric Singer har vært med lenge. Allerede når Eric Carr døde, ble Singer med. Han var ute igjen når originaltrommis Peter Criss ble med igjen, men kom tilbake når Criss igjen forsvant fra bandet.
– Jeg pratet med Bruce Kulick om dette, og det var et problem for Singer. Han mistet jo arbeidet sitt når Criss ble med igjen. Samtidig var det Singer som var skyld i at dette skjedde. Det var hans idé å invitere Ace Frehley og Peter Criss til en gjenforeningskonsert som ble til MTV Unplugged. Etter denne konserten ble det bestemt at de to skulle være med i bandet igjen, og Kulick og Singer måtte gå.
– Hvorfor forsvant Peter Criss igjen etter gjenforeningen?
– Han var rett og slett ikke god nok. Han var forsåvidt god nok på trommer i gamle dager, men han spiller hverken på Dynasty eller Unmasked – selv om han er avbildet på begge plateomslagene. Han var altså en del av Kiss, og spilte med bandet live, men det var Anthon Fig som spilte trommer i studio. Denne historien om Criss var forresten en hemmelighet da. Criss var med på Dynasty-turné før han sluttet, og ble erstattet med Eric Carr. Jeg så Kiss første gang live i Skedsmohallen i 1988, og da var det Carr som spilte trommer. Dette var på Crazy Crazy Nights-turnéen og det var kult. Anthon Fig er forresten trommeslager i husbandet til David Letterman i dag, men han var også en del av (Ace) Frehley´s Comet (1987-1989).
– Det kan nevnes at Peter og Ace fikk sånn cirka et lastebillass med penger for å gi fra seg rettighetene når de sluttet siste gang. Det har ellers vært snakk om at Frehleys hus skulle gå på tvangsaksjon. Gene er god for 2.5 milliarder, og Paul har det bra økonomisk – han og.
– Var den første konsertopplevelsen den beste?
– 1996 i Oslo Spektrum var svært på grunn av at dette var gjenforeningen med Kiss. Jeg hadde aldri trodd at de skulle komme tilbake. I 1999 hadde Peter Criss mange problem, og ikke lenge etterpå var det slutt for hans del. Deretter var det igjen tid for Eric Singer på trommer.
Denne gjenforeningen hadde jeg aldri trodd skulle skje, men Criss slet en del i 1999, og ikke lenge etterpå var det slutt, sier den opplyste Kiss-fansen.
– Det er jo ellers spesielt med disse cruisekonsertene, og de gir nok egentlig den aller beste opplevelsen. Konsertene blir mer intime her.
Roger har aldri møtt Ace Frehley eller Peter Criss, men har allikevel autografene i selvbiografiske bøker fra dem begge. Han har også en personlig hilsen i en bok som Criss sin ekskone ga ut. De to er venner på Facebook, og han håper at det blir mulig å møte Criss og Frehley en gang.
– Hvilken selvbiografi er ærligst. Frehley eller Criss?
– Jeg føler nok at Criss er mer ærlig enn Frehley. Ace Frehley var dranker av rang. På et eller annet tidspunkt fant han ut at preperat kunne fikse bakfylla, slik at han kunne holde rusmisbruket gående over flere år. Han har vært på kjøret siden Kiss startet opp, men sier at han ikke er det nå. Håper det stemmer. Manageren Doc McGee fortalte at han alltid måtte ha Ace i bilen på gjenforeningen. En dag klarte Ace å stikke av fra bilen. De fant ham til slutt i en tilfeldig bil, hvor han satt og sov. Gene Simmons har ellers reddet livet til Ace to ganger. En gang holdt Ace på å drukne i et badekar, hvor han sovnet.
– Tommy Thayer – hvor kom han fra?
– Han var med i bandet Black & Blue, men ble ansatt som turnémanager av Gene Simmons. Thayer lærte Ace og Peter å spille gamle Kiss-låter på ny under gjenforeningen, og har vært i bakgrunnen i mange år. Han er en god gitarist, men jeg skal ikke påstå at han er bedre enn Frehley.
– Eric singer er den beste trommisen, men Eric Carr var også bra. Han var grunnen til at jeg begynte å spille trommer. Han hadde en tøff, heavy spillestil, og på Creatures of the Night kan man høre hvor bra han er.
– Kiss ga ellers ut spillefilmen Kiss meets the Phantom of the Park i 1978. Har du sett den?
– Ja, den er latterlig og ikke bra. Men det er kule liveopptak i den. Jeg har ellers vært i fornøyelsesparken hvor filmen ble innspilt. Parken heter Six Flags Magig Mountain har fortsatt en svær berg og dalbane som man kjenner igjen fra filmen, men ingenting annet.
– Hvordan oppstod navnet Kiss?
– De ville ha et seksuelt navn, og leflet med tanken om å kalle seg for FUCK. De fant etter hvert ut at Kiss var mer spiselig, så derfor ble det valgt. Sekter i USA mente selvfølgelig at Kiss egentlig stod for Kids in Satans Service, og at spesielt Gene Simmons var djevelen selv. Det har roet seg med årene. (De kalte seg også for Wicked Lester).
– Hvor ofte tenker du på Kiss?
– Ler. Akkurat nå for tiden er det mye, for det har skjedd så mye dette året. Hører jo på de hver dag, og da tenker jeg vel på Kiss hver dag. Jobber med enkeltmannsforetak som kjøkkenmontør, og har ofte musikk i ørene.
– Hva er det sprøeste du har gjort som Kiss-fan?
– Dette var når jeg var yngre. Men om jeg visste det fantest Kiss-effekter i et hus, ringte jeg ofte på døren for å spør om jeg kunne få kjøpe det, selv om jeg ikke kjente personene jeg henvendte meg til. Når det gjaldt å få tak i ting, var jeg rett og slett ganske frempå.
– Blir det noen gang nok Kiss-effekter, og er det en spesiell effekt du savner?
– Om det er noe jeg kunne tenkt meg, er det en av de spesiallagede bassene til Gene Simmons, men de koster rundt 5000,-. Har den blitt spilt på scenen, er de enda dyrere. Han selger disse på Kiss-cruiset.
– Jeg antar du har et slags samlermani for Kiss?
– Vel, jeg samler litt. Samler på ting jeg syns det er kjekt å ha, men må samtidig ikke samle på alt. Noen skal ha alle utgivelser fra alle verdenshjørner, alle aviser og slikt, men det behøver jeg ikke. Jeg har pysjamas, klær, sko og tøfler, men samler ikke på noe spesielt. Liker heller å oppleve Kiss, som for eksempel Kiss-cruise. En eller annen dag blir sikkert gutterommet med Kiss-effekter ferdig. Jeg har ganske mye som skal få plass der, og endatil plakatene fra ungdomstiden er inntakte.
– Hvordan har du det egentlig rett før du skal møte gutta i Kiss?
– Følelsen rett før jeg skal møte Kiss, vil jeg tro er den samme som den er for folk som gjør seg klar til å hoppe i fallskjerm…en rastløs og sitrende spenning.
Roger spiller trommer i et nyoppstartet band som heter Bulder, og var tidligere i Skallebank. Han forteller at de er litt i startgropa enda, men ønsker å skrive norskspråklige låter til bandet. Han lefler også med tanken om å en dag starte opp et Kiss coverband. Men først skal Roger Utsola på Kiss-cruise og trolig høre ganske mange timer med Kiss før så skjer.
Bildene på toppen er fra de to første Kiss-cruisene, men det er også et par hvor Roger møter gutta i Kiss. Det nyeste er fra Stockholm 1. juni, mens det eldste er fra det første Kiss-cruiset, og viser Gene Simmons som forsøker å få turnémanageren til å fotografere armen til Roger, som også er fotograf på bildene han ikke selv er med på.
Tips til Blodfan-spalten?
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Diskografi Kiss.
- [1974] Hotter Than Hell
- [1974] Kiss
- [1975] Dressed To Kill
- [1976] Destroyer
- [1976] Rock And Roll Over
- [1977] Love Gun
- [1978] Ace Frehley [Solo]
- [1978] Gene Simmons [Solo]
- [1978] Paul Stanley [Solo]
- [1978] Peter Criss [Solo]
- [1979] Dynasty
- [1980] Unmasked
- [1981] Music From The Elder
- [1982] Creatures of the Night
- [1983] Lick It Up
- [1984] Animalize
- [1985] Asylum
- [1987] Crazy Nights
- [1989] Hot In The Shade
- [1992] Revenge
- [1997] Carnival Of Souls
- [1998] Psycho Circus
- [2009] Sonic Boom
- [2012] Monster