Stoner-rock eller bare Rock ´N`Roll? Kal-El er et band fra Stavanger som 9. februar stod sammen på en livescene for første gang. Det betyr ikke at de er amatører. De har nemlig vært i andre band tidligere.
Kal-El er andre band ut i spalten; «Lyden av Rogaland», og vokalist Ståle Rodvelt (Ulven), svarer på spørsmål.
– Fortell om bandets opprinnelse, hvor dere er fra, navn på medlemmene og instrument?
– Det hele startet med at Hellhole hadde avskjedskonsert den 16/12-11 på Chevys i Stavanger og Roffe ble spurt om han ville være med å starte et “sabbath-isj» band etter en livekonsert. Navnet var klart og jeg hadde en visjon om hvordan både lyd og det visjonelle skulle være. Roffe svarte ja lenge før jeg var ferdig med å presentere min idé, og etter et par måneder med intens leting etter musikanter (første trommisen flyttet til Australia før en eneste øving) og litt bassister ut og inn, ble vi to enige om å låne et par karer for den første gigen som vi (jeg) hadde veddet meg ut på!
En viss Engen (Daniel Engen. red) hadde i fuktig lag sagt at om jeg klarte å raske sammen et orkester til Musikkfest skulle han sette oss på storscenen. Challenge accepted! Så, litt mer edruelig, ringte jeg Bjørn Stornes og Vegard Thorsen for å høre om dette var noe de kunne tenke seg å være med på. Om enn noe tilbakeholdent stilte begge til søndags-jam en mørk aprildag og etter en halv time var Falling Stone født. Vi skjønte fort at dette faktisk var brukbart og etter to til tre slike søndager hadde vi tre ferdige låter og en haug med riff og uverdige greier.
Lokalavisen tok også turen innom for å høre mer på bandet de ikke hadde hørt på, og laget en svær repotasje i Rogalands Avis. Vi følte etterhvert at vi hadde ufattelig mye å bevise på denne konserten, men tok det mer med fatning enn man skulle tro. Vegard og Bjudas skulle tross alt ikke være med lenger enn dette showet, og vi hadde egentlig bare tenkt å gjøre denne konserten før vi gikk tilbake i tenkeboksen for å finne andre medlemmer.
Utenom var det tøffeste stuntet vi gjorde å kaste ei dyne ut av vinduet KUN for å ha kastet noe av hotellets eiendeler ut vinduet i true spirit of Rock´N`roll.
Konserten ble en braksuksess og det hadde samlet seg en haug med folk for å sjekke oss ut. Vi skuffet tydeligvis ikke, og fikk mange gode tilbakemeldinger. Deretter bestemte vi oss for å gi ut låtene på en EP, for å se responsen på den. «Dark Moon Voyage» så dagens lys i desember 2012 og ble liggende som beste nykommer i hele tre uker på NRK/Urørt. Bjudas ble etterhvert så glad i dette bandet og musikken at han bestemte seg for å være med for fullt, men Vegard hoppet av. Uka etter hadde vi audition med Liz og hun ble bassit i Kal-El samme kveld.
9 februar 2013 fremsto Kal-El som fullt band og dagens line-up med debut-konsert på Checkpoint Charlie for første gang.
– Diskografi så langt?
– «Dark Moon Voyage», vi jobber i øyeblikket med debut skiva som har arbeidstittelen «FTL Revelation»
– Hvilken sjanger spiller dere?
– Noen vil nok kalle det stonerrock, men vi sier bare rock’n’roll. Det som gjenkjenner musikken vår er vel at vi har et ’70-talls preg over greiene, mer eller mindre i Black Sabbath gata, men at det er blytunge greier.
– Hvem inspirerer dere?
– Alle slags band, men i hovedsak så blir det Unida, Sabbath og diverse ørkenband for denne musikken vi lager sammen nå. Meeen… som med alle andre musikere som har vært rundt en stund, blir man nok ubevisst påvirket av mye forskjellig som man inkorporerer i musikken uten og helt og vite om det.
– Hvor mye liveerfaring har dere?
– Alle har spilt mye live med tidligere band, men vi har allerede en utenlands-turné under beltet i dette bandet og flere live opptredener de siste månedene. Samlet sett har vi stått på scene i timevis, men som nevnt, dette bandet er i underkant av et år. Ting begynner å sette seg veldig og rutine fra tidligere band og liveopptredener gjør at ting glir veldig av seg selv.
– Hva er den beste og verste konserten dere har spilt?
– Beste konserten så langt er under all tvil festivalen på Hiiuma i Estland. 500+ gale folk som skrek og hoiet på et språk vi ikke helt skjønte noe av, men vi kunne se de koste seg og vi ble også skreket frem for ekstra nummer. Da Bjudas brukte litt for lang tid backstage, fikk jeg hele salen til å rope taktfast på ham. Helt til han, til publikums store tilfredshet, åpenbarte seg bak trommene igjen. Det ga oss en liten ekstra boost og vi slengte like godt på et par låter til.
– Vi har ikke enda vært så uheldige at vi har hatt skikkelig kjip konsert, men første giggen på Checkpoint Charlie hadde et par akter man kan klare seg uten. Noe rot fra arrangørens side gjorde at vi måtte rushe til scenen før vi var helt klare, blant annet hadde ikke Liz fått skiftet klær (hun spilte også i support-bandet denne kvelden) og vi var ikke helt ferdige med change-overen i helhet.
– Hvem er den mest kreative sjelen i bandet?
– Til å begynne med var det Ulven som var mest frempå, med god hjelp av Roffe, men etter hvert er det Bjudas som også kommer med killer-riff og mange gode innspill. I hovedsak er alle med på å lage låtene, selv om gjerne en kommer med selve riffet. Liz lager mesteparten av basslinjene selv så jeg vil påstå alle er med i den kreative prosessen.
– For meg er det en kar som kaller seg James Hetfield, en up and coming kar som jeg har stor tro på:-)
– Mariah Carey, Bruce Springsteen, Johnossi, Oasis, AC/DC, Nine Inch Nails, Judas Priest, In Flames, Machine Head eller Dimmu Borgir?
– Samlet som band står vi inne for AC/DC, Judas og disse, men individuelt kan nok de fleste av de bandene fordeles på hele bandet, med unntak av Mariah da. Tror ikke du finner henne i noen av bandmedlemmenes platesamlinger.
– Jeg kjenner ellers at Oasis gir meg (Bjudas) en bismak i munnen, og jeg er heller ikke veldig begeistret for Nine Inch Nails. Men jeg likte et band i Muppetshow som het Nine Inch Snails. Det var et tøft band:-)
– Hvilke (maks) tre låter representerer bandet best om leserne skal sjekke ut bandet?
– Vel, vi har bare tre låter festa til bånd foreløpig, men hele «Dark Moon Voyage» er representativt for vår musikk og det vi står for.
– Vi syntes i utgangspunktet at kultursatsing fra det offentlige er rævva, men de ga litt penger til Rockeriet som er gull.
– Hvilke fremtidsplaner og ambisjoner har dere?
– Vi kommer til å kjøre hardt nå og se hva som skjer, optimismen og kreativiteten er rimelig stor i Kal-El leiren for tiden, og vi er i studio i skrivende stund og holder på med debut skive. Ambisjonene er å kunne spille på Download eller Wacken en dag, eller turnére med større band.
– Hvem vil dere helst spilt sammen med på en livescene?
– Hehe, det er selvsagt navn som kunne nevnes, men i all edruelighet så ville en gig med Chris Cornell (Soundgarden) eller John Garcia (Unida, Slo burn, Kyuss) være en personlig høydare for meg (Ulven) da det er vokalister jeg respekterer utrolig mye og ikke ser på som uoppnåelig å få til.
– For meg (Bjudas) er det en kar som kaller seg James Hetfield, en up and coming kar som jeg har stor tro på:-)
– Hva er det vanskeligste med å være et band i 2013?
– Å få slippe til på spillesteder utenom distriktet du kommer fra. Det er heller ikke penger på det nivået vi er på, så mye må vi legge ut for selv. Det eneste som hjelper er hardt arbeid og selvoppofrelse, og ikke minst mase mye på bransjen som helhet. Det er INGEN som kommer og banker på døren din uoppfordret…
– Har dere kontrollen på hvordan dere kan søke etter pengestøtte?
– Delvis, men kunne godt hatt en slags liste tilgjengelig med de forskjellige tidsfristene.
De var livredde for at vi skulle Mötley-crueifisere hele greia og de var ufattelig beskjedne.
– Kan dere nevne fem knallbra band fra Rogaland?
– Six Eyes Lost, Mountains of Mars, Sassy Kraimspri, Escapetor, Hold Fast.
– Er det noe spesielt dere brenner for som band?
– Den kreative prosessen av å lage låter, der vi alle blir like entusiastiske hver gang. Og så det å få spille dem live selvfølgelig!
– Har dere en god skrytehistorie, hvor vi driter litt i Janteloven?
– Da vi kom til det ene hotellet i Estland trodde de at vi var DE rockestjernene og kom med sjampis og fruktfat til oss på rommet. «Greetings Kal-El». De var livredde for at vi skulle Mötley-crueifisere hele greia og de var ufattelig beskjedne. Vi hadde et par dager fri og nøt hele tilværelsen i luksus og hotellrom med James Bond terrasse og utsikt ned til stranda, og den utilslørte underdanige holdningen fra hotell personellet.
– Vi hadde en liten øving på det ene rommet kvelden før siste gig’en og oppdaget til vår store forskrekkelse at på gangen utenfor hadde det samlet seg en haug med folk, inkludert hotellpersonell, som satt og hørte på oss. På det tidspunktet (da vi fant ut at vi hadde fans på gangen) hadde vi gått fra våre egne låter over til coverlåter for å more oss selv i takt med hyppige besøk fra roomservice. Det ble også en ganske rar, men morsom opplevelse der fortsettelsen ble at det ene bandmedlemmet ble sittende å synge finske(!) slægere i baren (med en gjeng fra Finland) til personalet klikka og ringte politiet. Utenom var det tøffeste stuntet vi gjord å kaste ei dyne ut av vinduet KUN for å ha kastet noe av hotellets eiendeler ut vinduet i true spirit of Rock´N`roll.
– Hva syns dere om kultursatsingen i Stavanger kommune?
– Vi syntes i utgangspunktet at kultursatsing fra det offentlige er rævva, men de ga litt penger til Rockeriet som er gull. Det triste er at det alltid må være ildsjeler som må dra det hele og spørre etter penger på sine såre knær. Det finnes ingen kultursatsing på rett nivå av eget hjerte. Man har kastet bort store penger på nytt konserthus, men har glemt de små scenene, som feks Folken, som er der band og musikk blir født og kjent. Kort sagt; feil satsing på feil sted. Uten plasser band kan spille i starten av karrieren, blir det aldri musikk i konserthuset, ting vil dø ut. Dessverre…
– Til slutt kan dere få si akkurat hva dere vil …
– Vi er ikke ute etter å revolusjonere musikkbransjen, men kansje sette vårt preg på den med vår tolking av 70- tall/stonerrock sjangeren. Vi kan og godt si at vi er ganske fornøyd med musikken vår, slik den har etter hvert blitt oss i bandet i mellom, og har ganske god tro på eget produkt.
– Det er lett å bli eplekjekk her, men VI mener vi har noe å fare med og at vi er på høyde med mye annet folk flest har trykket til brystet. Denne debut skiva vi holder på med regner vi med vil få rocke-foten til å gå hos de aller fleste som liker musikk med litt tyngde.
Vi gleder oss og ser frem til utgivelsen av den nye plata (FTL Revelation), og ikke minst å få blåst hue av folk live! PS: Konserten på Ambolten Pub, Kverneland på lørdag (10. august) er avlyst.
Scoopet.nets anmeldelse av Kal-El.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no