Ukens Rogalands-band er Prophetic fra Stavanger: Gutta har flere års erfaring fra både å være i Prophetic, ikke være i Prophetic, har vært og er i Prophetic og endatil vært eller er i andre band. Forvirret?
PROPHETIC. Terje Martinussen svarer på spørsmål.
– Fortell om bandets opprinnelse, hvor dere er fra, navn på medlemmene og instrument?
– Kort fortalt: Prophetic ble grunnlagt på høsten i 2005 av Renè Undem, gitarist som da kom fra bandet SPIT og Einar Oftedal, gitarist som også spilte i bandet FAREWELL STORIES. Terje Martinussen kom inn med erfaring som trommeslager fra ulike band som TAAKE, TRELLDOM OG GAAHLSKAGG. Vår første vokalist Thomas Olsen kom inn noe senere og hadde en kort tid i bandet med noen få konserter før han døde altfor ung i september 2006. Etter tunge tider og sorg over tapet av Thomas Olsen fortsatte Prophetic med Harald Halvorsen på vokal som erstatter. Finn Rosland ble tatt inn i Prophetic varmen og var lenge bassist. Prophetic hadde en del giger rundt om både lokalt og noen giger utenfor rogaland.
– I 2008 oppstod det uenigheter i bandet og Renè Undem overtok rettighetene til bandnavnet. Han fortsatte arbeidet med å lage musikk til bandet på egenhånd. I 2011 tok Terje Martinussen kontakt igjen med ønske å starte på nytt. Dagens Prophetic ble da skapt. Vi var da så heldig å få med oss folk fra SHAARIMOTH, COBRA (US) OG I SHOT ALICE. I dag er det igjen kun 2 stykker fra originalbesetningen i 2005.
– Diskografi så langt?
– Prophetic har gitt ut en plate i 2008 med tittelen «Legacy of the Fallen». Den er dedikert til avdøde Thomas Olsen. Den finner du på Spotify og ellers hos de fleste platebutikker på internett.
– Hvilken sjanger spiller dere?
– Prophetic har utviklet en egen og unik sjanger som vi har kalt «Jawbreaking metal». Can you believe it?? Hahaha.. Nei, men seriøst: Når vi lager musikk så prøver vi å ikke tenke så mye på sjangere. Vi prøver heller å ta vare på essensen i Prophetic. Harde, tøffe og groovy riff med noe melodi. Det skal være rytmer som er lett å forstå samtidig som det skal ha litt smått men interessant krydder.
– Vi er ikke ute etter å imponere noen når vi lager musikk. Vi lager i første omgang musikk som vi liker og vi skrur den lyden vi liker, selv om det ikke er i tråd med dagens forventinger til et perfekt lydbilde og perfeksjonering av spilling. I dag er det så mange band som «spyr» ut musikk og med dagens dataprogrammer så er det mye som høres likt ut der ute, både på låtskriving og lydproduksjon. Til og med band som bruker profesjonelle lydstudioer ender opp med veldig like produksjoner. Og mange band høres også ultra perfekte ut på plateinnspillingen, men når det kommer til livespilling, får bandet problemer med å gjenskape det. Prophetic er et liveband og det har vi alltid klart for oss når vi lager låter.
Å drive på med musikk er enten et tapsprosjekt økonomisk eller du kan gjøre store inntekter på det.
– Låtene skal kunne gjennomføres live og kunne hoppes og headbanges til. I tillegg så er det viktigere for oss å kunne showe på scenen fremfor å spille 100 % riktig. Vi er et band som er opptatt av at folk som kommer og ser oss skal ha det gøy på konserten sammen med oss. Det skjer ofte at publikum kommer opp på scenen, og det skjer også at vi hopper ut blant publikum.
Denne reviewen av plata «legacy of the fallen» sier mye om hvordan vi spiller (hentet fra Metalrage.com):
«With their music, Prophetic has a lot to offer to the listener. The songs which are presented on this release are heavy and aggressive, yet without forgetting about the melody. The hardcore metal of these five guys is grooving track by track and the songs are really pushed to a higher level by the melodic guitar riffs. The music is played with a lot of power and energy and has some very nice headbanging moments in it. The production of this album could have been a little bit better, but for a debut you don’t hear me complaining about that. If you like modern hardcore metal which has to be groovy and melodic, try Prophetic.»
– Hvem inspirerer dere?
– «All» musikk inspirerer. For min (Terje) egen del så er jeg inspirert av band som Live, Sepultura, Rush, Dream Theater, Mayhem, Meshuggah, Death, Machine Head, Radiohead, Farmers Market, Muse, Slayer, Morbid Angel, Pantera, Pride & Glory, Metallica osv…
– VI i Prophetic er allsidige og hører på mye forskjellige sjangrer. Det gjelder å ikke bli hengende fast i sjangre. Da blir det fort kjedelig og likt over hele linjen. Noen band inspirer mer enn andre og ligger nærmere hjertet mens andre er mer for lyttingen sin del. Rock og metal er jo klart det som ligger i blodårene. Jeg personlig hører allikevel på klassisk musikk, pop, singer/songwriters og mye eksotisk musikk og god gammal 60- og 70-talls. For min egen del går jeg også en del på klassiske konserter for inspirasjon.
– Hvor mye liveerfaring har dere?
– Vi spiller mellom 5-15 giger i året. Alt etter når det passer oss. Vi er voksne folk og mange har familie med barn så det er ikke alltid lett å få ting til å gå opp. Vi prøver selvfølgelig alltid til det ytterste å komme oss ut å spille. Det er der magien oppstår.
– Hva er den beste og verste konserten dere har spilt?
– Den verste konserten var på Hommersåk/Riska rundt år 2007 mener jeg. Da skulle vi spille på ungdomsklubben. De som var der og så på (2-3 stykker)var familie og akkurat når vi hadde begynt å spille så gikk vannet til kona til Renè og vi måtte avslutte. Kanskje like greit at det ble sånn. Hehe…
– Beste konserten til nå var på Tribute i år da vi hadde en split gig med venner av oss i Wolf on Fire. De var bra, lyd og publikum var bra, og Prophetic var i «slaget». Det er ofte slik at (spesielt som trommeslager) når man kommer til en ny plass for å spille, så vet en aldri hva som venter. Mye kan gå galt om lydmannen er elendig. For å gjøre en god gig er man også avhengig av en god og kompetent lydmann som vet hva han gjør. De vokser dessverre ikke på trær. Det har derfor vært mange «interessante giger».
– Hvem er den mest kreative sjelen i bandet?
– Vi prøver alle å være kreative i låtproduksjonsprosessen. Det er viktig at alle bidrar til låtskrivingen med sine kvaliteter og innspill. Hver og en har en unik sound og spillemåte. Det er viktig at dette kommer frem på låtene. Det er det som gjør låten unik. Renè har alltid vært den mest kreative. Han er også en pådriver.
– Mariah Carey, Bruce Springsteen, Johnossi, Oasis, AC/DC, Nine Inch Nails, Judas Priest, In Flames, Machine Head eller Dimmu Borgir?
– Yes!
– Hvilke (maks) tre låter representerer bandet best om leserne skal sjekke ut bandet?
– Sjekk ut noen låter til Prophetic her.
– Hvilke fremtidsplaner og ambisjoner har dere?
– Vi tar en dag om gangen. Vi ønsker i hovedsak å produsere låter og spille live. Vi jobber med en ny låt nå som blir kickASS! Den skal spilles inn nå i høst og vi kommer også til å produsere en video til sangen. Vi kommer til å spille den på konserten på Folken; 17. august og på Chevy`s den 27. september. Det bør du få med deg!
– Hvem vil dere helst spilt sammen med på en livescene?
– Meshuggah eller Machine Head.
– Hva er det vanskeligste med å være et band i 2013?
– Det er, og har alltid vært, kombinasjonen mellom dagjobb og hobbyen (band) for å overleve. Å drive på med musikk er enten et tapsprosjekt økonomisk eller du kan gjøre store inntekter på det. Tilfeldighetene rår og det er mye flaks. I noen tilfeller handler det også om å gripe muligheter. De fleste band jobber hardt og alle fortjener å bli løftet opp. Det er de færreste som kan leve av musikk og holde det gående. Man spiller for lidenskapen. Det er en livsstil. Pengene kommer i andre rekke og er en liten trøst/bonus når det først kommer noe.
Det er èn støttefunksjon som har fungert og som er enkelt å få en liten sum ut av, og det er fri fond.
– Har dere kontrollen på hvordan dere kan søke etter pengestøtte?
– Ja. Sjelden får man som musiker belønning for arbeidet i form av støtte eller betaling generelt. Det skal stilles krav opp etter ørene for å få noen lusne kroner. De fleste støttefunksjoner fungerer også dårlig. Noen er også aldersavhengig (når du blir en viss alder så er du visst ikke verdig støtte lenger…). Når man først skal søke så må man fylle ut en helvetes stor søknad for så å se at pengene går til allerede godt etablerte artister som allerede håver inn penger.
– Det er èn støttefunksjon som har fungert og som er enkelt å få en liten sum ut av, og det er fri fond.
– Kan dere nevne fem knallbra band fra Rogaland?
– Prophetic, Sheoul Afterlife, Wolf on fire, Kvelertak og Sometimes We Make Music.
– Er det noe spesielt dere brenner for som band?
– Kirker.
– Har dere en god skrytehistorie, hvor vi driter litt i Janteloven?
–En interessant historie er når Prophetic hadde blitt booket inn ved juletider i 2007 til å spille gig i Arendal. Alt var fikset og klart. Plutselig ble det avlyst. Grunnen var at Prophetic ble for hardt for Arendal i juletiden. Vi fikk en mail hvor det stod at daglig leder ved Kulturcafeen har satt ned foten bare dager før konserten, fordi hun ikke tar sjansen på å ha en metalkonsert i disse julebordstider. Det avsluttes med å påpeke at Arendal er en veldig «smal» by.» Det ble blåst opp i Rogalands avis også:-)
-Hva syns dere om kultursatsingen i Stavanger kommune?
Kommunen ønsker et levende kulturliv og ønsker å gi kunstnere bedre arbeidsforhold. Nytt konserthus, ny kulturskole og ny videregående skole for musikk, dans og drama er åpnet og tatt i bruk. Konserthuset har noen av oss i bandet tatt i bruk ved flere anledninger. Både i forbindelse med klassiske konserter men også da f.eks. kvelertak spilte. Det er fantastisk å kunne gå på slike konserter i konserthuset. Lyden er helt fenomenal. Her ønsker Prophetic også å spille :-) Det er gledelig at konserthuset tas i bruk på mange områder/sjangre og ikke bare til klassisk musikk og populær musikk.
Stavanger kommune har også Tou visjonen-Nye Tou med ønske om et regionalt og nasjonalt senter for produksjon og formidling av kunst og kultur. Det høres jo veldig bra ut. Ett av fokusområdene kommunen peker på er «øvingsfellesskap for rytmisk musikk» som de så fint kaller det. Det er positivt med tanke på mangel på øvingslokaler og lokaler generelt for kunstnere. Generelt så er og har alltid problemet vært å ha gode arbeidsforhold for en utøvende kunstner/artist og band. Også uten at det koster skjorta i leieutgifter. Vi har stor respekt for de som tar tak i problematikken og prøver å gjøre noe med situasjonen. Spesielt de som går i front for oss musikere hvor bl.a. mangel på øvingslokaler er et problem. Jeg tenker da på Daniel Engen og kompani som åpner «rockeriet». Det er jo ikke annet enn et fantastisk tiltak for byens band. Det gjenstår imidlertid å se om «Rockeriet» blir bærekraftig over tid. Og ikke minst at lokalene er rene og luftige (og forblir sånn) med tanke på helsemessige aspekter. De øvingslokalene vi har hatt opp igjennom har jo ikke akkurat vært HMS-vennlige eller inspirerende å reise til for å øve. Det er enten et bomberom, en kjeller, en skitten industriplass osv. Vi får også håpe at «Rockeriet» ikke ender opp som en festplass og at musikkutstyret ikke får stå i fred eller blir herpet. Forstå meg rett. Vi også tar en fest men det er fort gjort at ting sklir ut dessverre. Flere kokker jo mere søl. Det er i alle fall gledelig at «rockeriet» blir til og at politikerne også har troen på det. I tillegg så har vi jo metropolis for de yngre der det satses på musikkproduksjon, øvingslokaler, konserter o.l.
– Vi opplever vel egentlig at vi har mange muligheter i Stavanger og at vi blir relativt godt tatt vare på som musikere. Men det er også ekstremt mye egeninnsats involvert. Ting skjer ikke av seg selv. Det å bygge seg et nettverk er også viktig. Eneste måte å gjøre det på er å bringe musikere sammen på sin naturlige arena. Vi føler vel at selve kulturlivet er i en oppgang, takket være mange Ildsjeler som jobber for oss som musikere i forbindelse med oppsetting av konserter og festivaler. Hostile terrortory som arrangeres i januar hvert år er en viktig arena for metal. Noe som Stavanger har manglet i våre øyne. Det har liksom aldri vært noe metalmiljø. Prophetic fikk gleden av å spille på Hostile terrortory i januar i år. Vi opplevde det som en meget vellykket festival hvor lokale band får muligheten til å vise seg frem. For det er viktig at lokale band får vise seg frem og komme ut å spille. Inntrykket vårt var at forholdene rundt Hostile terrortory var veldig godt organisert også. Stavanger har også den årlige musikkfesten. Et kjempetiltak og løft for byen som kulturby og kjempepositivt for byens musikere og ikke minst innbyggerne som får muligheten til å boltre seg i musikalske opplevelser uten at det koster de en krone. Jeg antar at hadde det ikke vært for at mange jobber frivillig så hadde det aldri vært mulig å få til slike festivaler. Ikke minst alle bandene som ofte spiller gratis.
Vi må vel si at kultursatsningen i Stavanger kommune er bra. Men det kan alltids bli bedre.
– Til slutt kan dere få si akkurat hva dere vil
– Lev livet! Vær Positiv! Støtt dine lokale band! Møt opp på konsertene! Husk at det ligger mye arbeid bak en låt. Eneste betalingen vi får er at folk stiller opp på konsertene med attitude og humør! Del og like på Facebook.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no