I 1996 spilte Angelina Jolie et av fjolsene som var en del av jentegjengen Foxfire. Handlingen var da lagt til 90-tallet.
FOXFIRE – Denne historien fra 1950-tallet bygger på en novelle av Joyce Carol Oates, er visstnok en bestselger. Filmen handler om en jentegjeng som egentlig ikke har det så fælt som man skulle tro. En venninnegjeng starter sin egen lille bande (i hermetegn), og kaller seg for Foxfire. Det første de gjør, er å tyne en gammel gris som forsøker å bytte en skrivemaskin mot sex til en av jentene.
Deretter får jentene enda mer selvtillitt, og starter med herverk. Med en malekost og rød maling, maler de vinduene på butikkvinduer de ikke liker. Omsider flytter jentegjengen inn i egen leilighet, og sammen skal de rule verden, eller noe.
Foxfire får et heller dårlig rykte på seg, samtidig som andre jentenek også ønsker å bli en del av denne tullete gjengen. For min del så er dette en middelmådig historie som i løpet av 143 minutt, langpiner en syltynn historie knapt nok har substans til å rettferdiggjør en spilletid på 80 minutt.
Den noe dramatiske utviklingen som skjer med jentefjolsa, lar saktens vente på seg, og hvor dramatisk er den egentlig? Personlig syns jeg at alle seks kan kategoriseres som fjols, og det er mange i 50-tallets USA som har det mye verre enn dem. Og selv om produksjonen er bra (50-talls klær, biler, bygninger, sminke og slikt), blir filmen alt for lang, og etter hvert føles angeren for å se denne, mye mer tilstedeværende enn fjolsenes liv, i et hus, i et samhold som ikke akkurat skriker etter anarki.
Historien er trolig sann.
