AC/DC – en kloning

Forrige gang jeg hørte noen som hadde så lik vokal som Bon Scott, var vel faktisk når jeg hørte på de første platene til AC/DC med Bon Scott.

42

42 DECIBELHard Rock ´N` Roll ( SPV/Steamhammer/Playground) Her tror jeg det passer å bruke et så pass vemmelig ord som «smooth». 42 Decibel er akkurat det, og første låt er som trukket ut av en hatt med upubliserte sanger fra AC/DC noen år før 1980. Herlig blues/hardrock i skjønn forening med en som kunne vært Bon Scott, og det stopper ikke der. Girarriff, komp og rytme er også som snytt ut av nesen på vintage AC/DC og Angus Young.

42 Decibel forsøker virkelig å kjøre på med konseptet som alle anmeldere og lyttere vil høre ganske kjapt, og all ære for å være så tro mot originalen. En hel plate med 42 Decibel blir muligens litt einspora, eller gjør det det? Først ble jeg begeistret, så ble jeg litt lei av konseptet, men etter flere lytt, er holdningen ganske positiv.

Samme kultstatus som originalen vil de allikevel ikke få. Mulig at det ikke vil appellere like mye nå som dette gjorde for 30 år siden, men det er allikevel ganske kult, og det svinger bra. Til tross for smågruff her og der, er produksjonen verdt å fremheve, da den også er ganske tro mot originalen.

42 Decibel har fortjent oppmerksomhet, er på sitt beste ganske bra, og dessuten er gutta fra Argentina. Vokalisten heter forresten Junior Figueroa. Sverger du til klassisk AC/DC er dette i det minste noe du bør sjekke ut.

Karakter 4+

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

Twitter: @SolveFriestad