I 2008 gikk Skambankt i studio for å spille inn en plate som etter min mening, fortsatt er bandets beste. Nå har de igjen gått i studio for å spille inn en ny plate som blir gitt ut neste år.
Her er intervjuet som ble gjort i 2008.
SKAMBANKT – Stuck in studio: Lørdag 27.09.08 ble Klepp-bandet Skambankt satt fri – løslatt, av seg selv.
Gutta hadde da bodd 18 dager i Eirik Bekkeheiens Bekk Studio på Nærland. Jeg ble invitert til studio, og var samtidig den første til å få høre flere av de nye låtene som kommer i januar 2009. Platen har fått den klingende tittelen; Hardt Regn.
Torsdag kveld – før lørdagens løslatelse: Ute hadde det begynt å bli mørkt, men inne fant vi en strålende og engasjert Sol. Oddvar «Sol» Solheim hadde akkurat spilt inn noen blå parti som Skambankt skal bruke til sangen som antageligvis blir kalt for «Jesus av vår tid». To musikalske fronter med brukbart forskjellig utgangspunkt, skulle smeltes sammen til ett.
Etter flere gjennomhøringer av Solheims bluesriff, ble det bare nesten bestemt hvilke riff som faktisk skulle brukes. Spesielt Oddvar og Terje Winterstø Røthing var særdeles ivrige i jakten på det beste riffet. Etter å ha hørt på alle forslagene flere ganger, var det ikke enda fattet en beslutning. – Vi tar ingen beslutning på hvilket riff vi bruker, men garanterer at du blir fornøyd, sier Terje Winterstø til Oddvar Solheim, som måtte dra videre.
Ingen tegn på slitasje
Den «utenlandske» trommeslageren fra nord heter Børge Henriksen. Han var ferdig med sine oppgaver, og derfor var det det lokale trekløveret fra Time/Klepp som var igjen. Terje Winterstø Røthing (vokal og gitar), Tollak Friestad (bass) og Hans Egil Løe (gitar). Bassisten med det fine etternavnet har også blitt lydtekniker på bandets tredje studioalbum, Terje Winterstø Røthing er produsent. Blant de tre er det bare Hans Egil som har jobb. Han arbeider i barnehage, men har en såpass fleksibel arbeidsplass, at han fikk ta seg fri for å være i studio.
Gutta jobber ca. 14 timer hver dag, og det er liten tvil om at de er disiplinerte, og stort sett bruker tiden godt. De ser uforskammet sindige, engasjerte og lykkelige ut etter nesten 18 dager i studio, og viser få, eller ingen, tegn på slitasje. Dagen før hadde visst ikke vært like rosenrød. Sånn må det jo bli når sterke personligheter arbeider og bor så tett sammen over lengre tid.
Kirke, trommer, blås og perkusjon- Hva kan lytteren forvente seg?
- Vi har utfordret oss selv litt ekstra denne gangen. Spesielt med gitar og arrangement, mer dynamikk og utvikling. Kanskje ikke så rett frem som tidligere, sier Terje og Hans Egil.
– Låtene er mer rockebaserte, og vi forvalter rocken litt anderledes. Det er en naturlig utvikling, og vi ønsker ikke å lage den samme låten om igjen.
Gutta spilte inn en engelskspråklig låt etter debutalbumet fra 2004. Litt med tanke på utlandet, men det fungerte ikke. Skambankt er best med norske tekster, sier de. Skambankt spiller også inn visse parti i en kirke nær øvingslokalet. Der har de leid inn instrument og folk fra Klepp Hornmusikk. De mener at akustikken i kirken er spennende, og er svært fornøyde med innspillingen. De har spilt inn trommer, blås og perkusjon i kirken. Terje, Hans og Tollak syns det er genialt å spille inn i Bekk Studio. Deres forrige album ble innnspilt i Oslo (Propeller Studio), men de mener at Bekk Studio har utstyr som er fullt på høyde med det beste i Norge.
Første demo
- Å få sjansen til å bo i landlige omgivelser i 18 dager, gir en viss ro, og det er terapi å bare ta seg en tur utendørs, mener Terje som har bodd 10 år i Oslo, men snart flytter han hjem til Jæren. Skambankt så egentlig dagens lys i 1994. Rockeklubben på Klepp skulle arrangere en rockemønstring, og fem band fra Oslo og fem band fra Klepp ble invitert. Da en av de lokale artistene trakk seg, bestemte gutta seg for å øve inn noen låter, slik at det fortsatt ble fem lokale band. De øvte om dagen, og spilte disse sangene live om kvelden…
- Det er vel bare punk som kan øves inn og spilles samme dag, eller?
– Ja, det var skitten pønk, og Hans Egil spilte trommer. Noe han aldri kommer til å gjøre igjen, smiler trekløveret lurt.
Etter fem konserter og en demo, tok bandet en eh…pause frem til 2003. Da fant Hans Egil ut at han skulle rydde loftet, og fant demoen fra -94. Hans Egil og resten av gjengen hørte på demoen og fant ut at det var tid for Skambankt igjen. De fikk platekontrakt og spilte inn debuten som også er et slags konseptalbum. Konseptet er litt så der anti-alt, men satt litt på spissen!
Ikke 22 år lenger
Etter debutalbumet tok det enda mer av etter lanseringen av «Eliksir» fra 2007.
- Vi fikk mange femmere for det albumet. Også blant journalistene i Akersgata. Det var en av de store som slaktet oss, men det var rett og slett urettferdig, så vi lot ikke akkurat det gå inn på oss, forteller trioen.
- Hva vil dere med Skambankt da?
– Vi ønsker å leve av musikken. Vi ønsker å ha full kontroll på eget band, og ønsker ikke at noen andre skal fortelle oss hva vi skal gjøre. Vi har ingen store drømmer om å bli verdensstjerner. Vi spiller rundt omkring i Norge, og tar noen konserter i Danmark og kanskje i Sverige etter hvert. Vi spilte 50-60 konserter etter slippet av Eliksir, og brenner aller mest for å spille live. Platesalg og booking har vi andre som tar seg av. Den administrative biten gjør vi selv.
– Vi er ikke 22 år lenger, og trives med dagens situasjon sier Hans Egil.
– Hvordan ville dere anbefalt Skambankt til nye lyttere som ikke vet hva dere holder på med?
– Vi er inspirerte av litt forskjellig musikk. Alt fra Clutch, AC/DC, Raga Rockers, Motorhead og generelt klassisk hardrock/rock og punk. ZZ Top er forresten et band vi liker godt for tiden.
Grandious avslutning
Terje Winterstø er også med i et annet band som heter Kaizers Orchestra.
- Blir det mye Kaizer-mas?
– Det ble en del i begynnelsen, men etter hvert har det roet seg ned. Aller mest så ser vi at det er to forskjellige typer publikum som vi forholder oss til. De som går på Kaizer-konsert, og de som går på Skambankt-konsert.
- Er Skambankt et politisk band?
– Vi er ikke akkurat politiske, men politikk er en av innfallsvinklene i tekstene, sier Terje, som ogdå er tekstforfatteren.
– Men de kan like godt handle om observasjoner av dagligdagse hendelser. Vi følger med i, og synger om ting vi bryr oss om.
Skribenten gledet seg kanskje aller mest til å få høre noen av de nye råmiksene til neste album. Etter å ha hørt ca. fire av dem, kan vi konkludere med at dette er spennende saker. Delvis nedstrippede arrangementer som holder seg innenfor rock/hardrock og litt punkprega Skambankt-sound. Innenfor denne rammen har de allikevel klart å være innovative, og tilbyr seg selv og publikum variasjon.
Når vi hører bruken av et ekte hammondorgel, og Hans Egils ypperlige gitarsolo på et spesielt parti, er det nesten som nakkehårene reiser seg. - Eg vett at du lyge, synger Terje på Løgnprofitør, og da vet vi at det fortsatt er den autoritære jærdialekten som skal fremme bandets tekster. Og dette er en bit av det lille ekstra som gjør Skambankt så bra idag. Skambankts antatt siste låt på albumet, blir Vår Bør (det ble første låt. RED). Avslutningen er storslagen, og pauke og blåsere er med på å få lytterne til å sitte igjen – litt så der måpende, og lure på hva som egentlig skjedde når låten fader ut. Spennende saker, men vågalt.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad