Blant en smådepprimert Johnny Depp og en litt tafatt statsadvokat med maske, finnes mye herlig humor og action.
THE LONE RANGER. Da jeg var yngre, leste jeg blader om Den Ensomme Rytter, men jeg kan ikke huske at mannen med maske var så traust som dette. Når det er sagt, forteller filmen den spede begynnelsen til maskefjes, så da så.
Borgerkrigen er slutt i USA, og jernbaneutbygging mot ukjente horisonter i ingenmannsland er i full aktivitet. John Reid (Armie Hammer)er statsadvokaten som kommer tilbake til hjembyen for å bosette seg. I byen er det full rulle med jernbaneutbygging, men også andre aktiviteter blir prioritert. En nådeløs indianermorder (William Fitchner) er også på vei med tog til byen for å bli hengt for sine ugjerninger. På samme tog er det også en annen fange – indianeren Tonto (Johnny Depp). En ulykke kommer sjelden alene, og indianermorderen har mange venner som befrir sin venn.
John Reid, hans bror (som er sheriff) og andre menn, rir ut for å fange indianermorderen, men ingenting går etter planen, og John Reid blir nesten drept. Tonto er forresten i fengsel, men er allikevel mannen som redder Reid fra å dø. Sammen er de kaos, og snart har de viklet seg inn i farefulle oppdrag, hvor de knapt nok kan stole på seg selv.
Når denne filmen ble satt opp på kino tidligere i år, fikk den stort sett karakter 3 og 4. Det syns jeg er direkte smålig. De to første timene er spektakulær underholdning med flotte bilder, solid og pulserende action, og ikke minst Johnny Depp som Tonto. Denne småforvirrede indianeren kan ta vare på seg selv, men han er en finurlig skrue, hvor herlige kommentarer, uforståelig fuglefrøstrøing, ustabil hvit hest og mimik fra Depp, er både underholdende og sjarmerende.
Den ensomme rytter blir satt litt i skyggen av Tonto, men det er helt okei da Hammer hverken tilføyer eller ødelegger sin karakter. Filmen varer 2,5 timer, og et kvarter av den siste halvtimen er nesten som en hyllest til stumfilmen. En togjakt blir aldeles overdrevet med Champagnegaloppen som musikkvalg, og egentlig er dette partiet litt forstyrrende. Men da jeg tenkte på at det faktisk kan beskrives som en hyllest til stumfilm, har også denne delen sine øyeblikk.
Filmen er regissert av Gore Verbinski (Pirates of the Caribbean), hvor Jerry Bruckheimer er en av produsentene. Da vet man at de heftige øyeblikkene vil stå i kø. Skuespillerne gjør stort sett egne stunts på tog i bevegelse, og det ble bygget 8 kilometer med jernbane for å lage denne filmen. 3 kjørbare gammeldagse lokomotiv ble også produsert for anledningen, og filmen har sjel med old school filmteknikk, hvor mye er gjort ute i fri natur.
Dette er en vellykket westernfilm, hvor filmskaperne har klart å få frem sjel og substans som man i beste fall bare kan håpe på skal være mulig i en film av dette kaliberet. Kombinasjonen mellom blodig alvor og humor er også fin. William Fitchner er forresten alltid bra – også som indianermorderen.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad