– Jon Fosse er vår tids Ibsen, sier teatergruppen som består av tenåringer fra 15-18 år. Nå har de blitt lei av barnslig teater og planlegger det småfrekke stykket; Draum om Hausten.
KYSS MEG for faen i helvete: Fosse er også nynorskens mester, og for å få satt opp dette teaterstykke, behøver de hjelp fra en profesjonell skuespiller. Valget faller på den noe motvillige skuespilleren Lars (Kristoffer Joner) som til slutt takker ja.
Lars har ikke tro på at disse ungdommene er spesielt opplyste og smarte. Han tror ikke at de forstår historien, dramatikken eller kjærlighet, og har ikke selv hatt spesielt hell på den fronten. I begynnelsen går det ikke så bra, og han anbefaler en skuespiller å snakke høyt, slik at folk ikke skal dø av kjedsomhet. Han behøver dessuten en bedre kjemi mellom de to hovedrollene – han og henne.
Valget faller på en fotballbølle som slett ikke har planer om å spille teater. Uheldige omstendigheter som kan innvolvere politi og anmeldelse, gjør at han blir nødt til å takke ja til jobben. Han og henne er langtfra på samme planet, og derfor blir de to beordret til å finne på ting sammen. Etter hvert forelsker henne seg i han, men han har allerede kjæreste, og trives med det.
KYSS MEG for faen i helvete er en litt missvisende tittel, syns jeg. Dette er nemlig ingen ungdomsfilm hvor det handler om å få seg et ligg. Det er heller en ganske nyansert fortelling om jente som forelsker seg i gutt som har kjæreste, og følelser rundt dette. Innimellom blir det også tid til å skildre litt mer av Kristoffer Joner og de andres karakterer, og alt i alt er dette en ganske okei film.
Filmens troverdige og solide dialog er noe av det jeg liker best med filmen, sammen med lun og fin humor.
Etter hvert blir det for mange teatralske øyeblikk, og den blir av og til noe stillestående. Joner er skambra som vanlig, men alle skuespillerne skal ha stor ros for sin innsats. At regissør velger å kjøre en del nærbilder av Eili Harboe, forstår jeg godt. Hun spiller nemlig veldig bra.
Alt i alt er dette en helt okei film fra Stavanger-området, hvor Jæren spiller en viktig del av filmen. På sitt beste kunne den fått en femmer. På sitt mest stillestående, går den ned på en treer, så det så.
Regissør og manusforfatter
Stian Kristiansen startet sin karriere som skuespiller. Han debuterte rett etter at han ble uteksaminert fra regilinjen ved Den norske filmskolen med Mannen som elsket Yngve (2008), som ble en stor publikumssuksess og vant fire Amandaer. Han har siden laget novellefilmen Videogutten (2011) og spillefilmen Jeg reiser alene (2011).
Om produsenten
Mannen som elsket Yngve (2008) ble et gjennombrudd både for regissør Stian Kristiansen og produsent Yngve Sæther i Motlys.
Motlys har det siste året stått bak filmer som Oslo, 31. august, Få meg på for faen, og Kompani Orheim.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad