Historien om Superman på 142 minutt. Kan det bli noe langdrygt, eller fenger denne mer enn Superman Returns fra 2006?
MAN OF STEEL: For det første så husker jeg nesten ingenting av Brandon Routh som Superman i 2006. Det er vel ingen som husker Routh i dag, og enda færre som vet hva han fant på etterpå. Man of Steel er en spektakulær superheltfilm som inneholder de fleste ingrediensene en kunne ønske på forhånd.
Handlingen starter på planeten Krypton, hvor det er mye uro for tiden. Den kjipe millitæridealisten Zod er planetens største urokråke, og etter hvert havner han i klinsj med både ledere og far til Kal-El (senere Superman). Enden på visa har flere avslutninger, men den viktigste er kanskje at Jor-El sender Kal-El til planeten jorden.
I en tid – mange år før Lex Luthor, tights og kappe – får publikum sjansen til å bli kjent med Kal-El som unge, og filmen blir folkelig. Kal-El har allerede oppdaget sine supre krefter, og det samme har hans forsterforeldre (spilt av Kevin Costner og Diane Lane). Filmens lange spilletid gir rom for sindighet og forståelse for Kal-Els omgivelser og oppvekst, som syns det er vanskelig å skjule sine superkrefter. Spesielt i situasjoner hvor han kan redde liv.
Som voksen blir han selvfølgelig tildelt tights og kappe. Nå blir filmen enda mer actionfyllt, og den største trusselen blir den snurtne Zod som truer jordklodens beboere (helst amerikanere) med elendighet. – Gi meg Superman, så skal dere få være i fred, sier Zod.
Man of Steel er alt i alt en svært underholdende film.
Effektene er imponerende til tross for at vi et par tydelige feil som burde vært unngått. For eksempel når Superman tar et kjempehopp fra A-B…
Henry Cavill spiller Superman, og gjør en bra rolle. Han er både kjekk og spenstig som mann, og det er ellers ganske kult at han ikke blir til journalisten Clark Kent før filmen avslutter. Cavill har også en større rolle i denne gode TV-serien.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad