Denne TV-serien er en «snakkis», som også var Video-on demand-tjenesten Netflix første produksjon. Kevin Spacy er skamrå som slange med slips og dress i paradis. 14. februar starter sesong 2 på Netflix. Her er anmeldelsen av den første sesongen som kom ut på DVD i fjor.
HOUSE OF CARDS – sesong 1. Francis Underwood har så god selvtillitt at han prater til oss – publikum, mens han ser oss dypt inn i øynene. Ganske rart, litt originalt, men dette blir kjapt et av flere element som gjør House of Cards til et underholdende skue.
Francis vil bli utenriksminister, men forslaget blir nedstemt fordi presidenten og generell lobbyvirksomhet ville det slik. Francis mener at han skal ha mye av æren for at presidenten faktisk er president, og en kødder ikke med Francis.
– Greit, sier Francis. Jeg fortsetter som før. Det han ikke sier, er at han også har tenkt å sabotere mot motstandere, og egentlig drive lobbyvirksomhet mot lobbyvirksomheten. Festlig, ikke sant? Et kløktig, utspekulert maktspill har begynt. Først blir han kjent med en kvinnelig journalist som senere blir hans elsker. Snart vil det amerikanske folket lese artikler som egentlig ikke tåler dagens lys.
Fremtiden for Francis ser lys ut. Han har såvidt begynt, men noen hindringer vil det selvfølgelig bli. Kanskje Francis bør arbeide mot å bli visepresident?
House of Cards er en stilig fortelling i politiske kulisser, hvor det meste føles ganske troverdig. Kevin Spacy er knallgod som den utspekulerte Underwood, Robin Wright spiller Francis kone. Nylig ble hun tildelt en Golden Globe-statuett for rollen, som er god, men ikke sååå god.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad
Redd for å bli oversett i rollen som utenriksminister? Meld deg inn i scoopets Facebookside.